Toppliste

Jeg holder på med en artikkel om Njerve, Gare og Reme, og i denne behandler jeg to av sakene ovenfor - saken om Grønsfjord og saken med Jakob Reiersson Njerve.

Noen godbiter til lille julaften: Lister 23 (1696-1698): Fol 5b-6b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610154 Sak i 1696 om odelsrett til Eigeland [i Spind sokn]. Nevnt folk fra Eigeland, Møskeland m.fl. samt Gjeru Eigelands skjøte fra Kongen 15.8 1566 og skiftebrevet etter Karl Stålesson Møskeland 28.6 1672. Saksøkerne, med Lars Matsson i Langøya på egne vegne og som verge for barna etter Andes Rasmusson og enka etter Gjeru Rasmusson m.fl., hevder at de er odelsberettiget siden godset var deres salige morbrors fri og frelse odel. Fortsettelsen av saken på fol 38a-40b viser at det er snakk om østre Eigeland i Spind sokn og at tvisten stod mellom saksøkerne som var sal. Gjeru Eigelands arvinger på den ene siden og hans enke Marit Olsdotter med hennes barn. Saken er her mer utførlig gjengitt og skriften er lettere å lese. NB Ved forlengelsen av saken (fol 41a-43a) kalles gården ikke lenger for østre, men for indre Eigeland i Spind. * * * * * Fol 7b-9a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610156 Sak om arv etter Nottung Erikstad. Sjurd Oftedal hevder at Nottung var hans farfar. Sjurd nevnes samtidig som Anstein Gunnarsson på Askelands morsøsters mann. Ingeborg Nottungsdotters sønn Ånon Ånonsson er søskenbarn til Anstein. Nevnt flere personer og flere slektssammenhenger. * * * * * Fol 33a-34b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610182 19.11 1696 er det på Birkeland tingstue fortsettelse av en sak (tidligere omtalt rundt fol 20-30) vedrørende Odd Tveitens etterkommere. Sønnen Sigmund Oddsson og hans barn Odd og Siri nevnes, det samme gjør sønnen Ingvar Oddsson Stakkeland. Vist til brev av 1639, 1645 og 1653 med flere opplysninger. Brevet fra 1639 omtaler arvingene etter Odd Sigmundsson Tveiten. * * * * * Fol 72a-75a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610221 Under et ekstrating på Guse i Kvinesdal fremlegges det et skiftebrev datert Gullestad 3.7 1623. Herr Claus Hanssøn [Merknad LEN: Det står Claus, men navnet skal være Laurs – Laurits] guds ords medtjener i Kvinesdal, Anders og Torjus, Vodju og Eiliv Hanssønner, Einar Andersson, «Aannon» Sigbjørnsson og Bjørn Evensson på deres kvinner Randi, Birgitte og Joran Hansdøtres vegne. På dette byttet og skiftet av odelsgods formenes det å være falt etter saksøkerne Hans og Jakob Stigssønner Åmots morfar Torjus Hansson 1 1/2 hud i Birkeland, 1 hud i Guse og 8 engelsk i Gullestad og 3 engelsk i Eigelands fiskeri. Vodju Hansson, som var morfar til sal. Håkon Lindlands barn fikk med sin bror Eiliv Linland 4 huder i [… mer jordegods og flere arvinger ramses opp for den som måtte være interessert …]. * * * * * Fol 99b-100a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610250 Under et saketing på Vigeland 5.7 1697 har Per Olsson på egne og medinteressenters vegne innstevnet Grønsfjords oppsittere, Tosten og Hallkjell, for å få rede på innholdet i to pantebrev. Tosten, som har brevene i forvaring, forklarer hvorfor de hittil har nektet dem innsyn. Første gangen var Tosten ikke til stede. Siste gangen Remes oppsittere kom til Grønsfjord hadde deres eldste bror bedt dem om å ikke vise brevene før alle Grønsfjords oppsittere var samlet, eller før de ble stevnet til tinget. Nå som de er stevnet, fremlegger de følgende brev, hvor det erfares at: Ola Mikkelsson, som hadde Tosten Grønsfjords faster pantsatte 4 engelsk i Grønsjord til Ådne Grønsfjord, datert 2.6 1631 Det andre pantebrevet, utgitt av Aslak Rema til Ådne Grønsfjord stadfestet sin [Aslaks?] stefars «for innførte pantebrev», datert 12.9 1636. Retten finner det bevist at Grønsfjords oppsittere gjennom deres motvillighet til å la motparten få innsyn i brevene, bevisst har trenert saken. De idømmes derfor en bot på 2 rdr. * * * * * Fol. 104b–108a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610255 I forbindelse med en grensetvist 26.8 1697 mellom Gare på den ene side og Presthus og Midbø på den andre legges det fram to pergamentbrev fra 1549 (fol. 106a og 107a): I det første kunngjør lagrettesmennene Osßolf Toralfß. og Gulog Elingsen at de var på Spangereid den første markegangen i mellom Midbø, Presthus og "Hogetun" på den ene siden og Stokke på den andre siden. I referatet av det andre brevet er ikke lagrettemennenes navn nevnt, men da de oppgis å være tolv i tallet og brevet er datert Spangereid 12.4 1549, dreier det seg trolig om følgende brev som er kjent som original skrevet på pergament og trykt i DN XV, nr 573 (i denne kilden er Nils på Stokke den eneste av de involverte som nevnes i konflikten). Mange av oppsitterne er innkalt som vitner. Det samme er hjemmelsmenn fra Mandal len (fol 105a) som med unntak av Gullaug Skogsfjord møter for å forsvare hjemmelen til det de har solgt. Hans Tofte, Ola Jonsson/Jensson, Ola Kidelsson Tofte, Guttorm Spetteland og Gjeru i Landøya navngis. (Fol 105b): Torkjell Stokke, som er svigerfar til Anbjørn Presthus, forteller om hvordan han og salige Karsten Gare fordelte vrakrester da et skip for om lag 60 år siden var strandet ved Gauksum. Vitnet Per Ånonsson er farbror til Jakob Reiersson. Oddlaug [Otlu] Gare, som er Håkon [Tollisson] Gares farsøster og søskenbarn til Jakob Reierssons mor [fra Njerve?]. (Fol 106a): Huje Bjelland har Anbjørn Presthus sin søster. (Fol 107b): Jakob Njerve, Anbjørn Presthus, Ståle, Pål og Torkjell Midbø taper saken og må betale saksomkostninger. * * * * * Fol 126a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610276 Etter stevning av Ommund Kristensson Ågedal møter Stig og Ola «Skoven» 19.11 1697 for retten på Birkeland i Vass Tingsted for å fremvise noen brev. Saksøker hevder han er nærmeste odelsmann til to parten i «Skoven». Brevene som vises er: Asbjørn Olsson Berstøls pantebrev til Torkjell Salvesson på to parter i Åsen, dat 20.6 1642. Kristen (Om)undsson øvre Ågedal, som var saksøkerens far, hans utgivne kjøpebrev til Torkjell Salvesson på samme to parter i Åsen. Stadfestelsesbrev av 12.5 1652. [Noen av disse dokumentene omtales også i tb nr 42, fol 3a]

Nå er jeg blitt forvirret. I følge diverse poster her på forumet har jeg plukket opp opplysninger om at det skal komme en ny løsning for søk i kirkebøker. Mitt stor spørsmål er, hva skal fjernes eller endres av de mulighetene vi i dag har for å søke etter personer og deres relasjoner. I dag her en for søk etter personopplysninger som er transkriberte og tilgjengelig digitalt, og som enkelt viser hvilke kirkebøker som finnes i arkivet med opplysninger om hva som er transkribert og hva som kun finnes som bilder av boksider. Disse to valgene dekker mine behov fult ut og jeg er nå redd for at noen av disse skal forsvinne eller bli drastisk endret. På forsiden av Digitalarkivet.no finnes dette valget: Kan dere være så vennlige å legge ut informasjon om det som nå er tenkt skal skje under knappen Nyheter. (Om dere også legger ved dato i toppen av artiklene hadde det vært fint. Det er alltid greit å vite om en artikkel er en uke gammel, eller om den er 2 år gammel.) Forøvrig ønskes alle, både brukere av, og ansatte i, Digitalarkivet en god jul og et godt nytt år.

Kan det vere "Vasmusøn"? Forbokstaven liknar ikkje andre R-ar (Ragnil, Reserve, Regiment, ) men mykje på V (Vind, Vang, Villum, )

Heldigvis står det at ny visningsløsning testes ut. Men jeg vil savne søk etter (og visning av) skanna kirkebøker slik det fungerer i dag. Den gir raskt og enkelt en flott oversikt over kirkebøkene. Jeg prøvde å søke i den nye funksjonen og valgt området jeg kjenner best, gamle Hof prestegjeld i Hedmark. Under filter geografi ønsket jeg å finne Våler kommune i Innlandet. Men jeg finner den ikke! Den står ikke på lista. Etter hvert så jeg at kommunene var plassert etter fallende antall kirkebøker tilgjengelig.... Jeg kunne tenkt meg en av to andre sorteringsmuligheter, enten alfabetisk eller etter geografi for de 46 kommunene i Innlandet.

Fyrste er "rasmusøn" alternativt "rassmussøn". Det andre trulig "Botnøe". Men sidan dette er eit stednamn bør nok lokalkjente inn og stadfeste dette

Voss landsgymnas blei ikkje grunnlagt før i 1916. Men han har kanskje gått på eit lærarseminar på Voss?

Hvorfor må en bytte visningsprogrammet for kirkebøker. Har testet litt nå og må si at det gamle er bedre enn det nye. For det første virker det som om de har lagt vekt på alle andre ting enn visning av bildene. Selv om en fjerner infofeltet på venstre side så er størrelsen på bildeflaten mindre enn i den gamle løsningen, og det er jo bildene som er det viktige her. Av en eller annen grunn er også kvaliteten på bildene i det nye dårligere enn i det gamle. Se selv på bilde nedenfor. Det nederste bildet er fra den gamle løsningen mens det øverste er fra den nye. Forskjellen er kanskje ikke så tydelige på dette bildet , men prøv selv og se hvor stor forskjellen er. Dessuten er det lagt inn et irriterende felt i nedre venstre hjørne som dekker en del av teksten. Fjern dette da det er fullstendig unødvendig. Ta utgangspunkt i den gamle layouten, den fungerer bra. Dessuten er valg av fonter veldig uheldig. Minner om den gang, for veldig lenge siden, en skrev programmeringskode på kodeark for hånd, og det var viktig å skille 0 fra bokstaven o. (Det var den gang en skrev kode for hånd og leverte dette til "punchedamer" for å få laget hullkort som så ble lest inn i datamaskinen). Ja dette var før PCen sin tid. 😀 God Jul.

Takk til dykk begge, då trur eg at eg har fått fullstendig tekst om denne bygningen.

Siden Nyheter på Digitalarkivet er blitt oppdatert med siste nyheter. Vi beklager at dette ikke var blitt publisert her tidligere denne uken https://www.digitalarkivet.no/content/news

........utan unødige kostnader..... Den norske Sovjet-staten med sitt byråkrati, skal forandre noe uten at det koster mer? 😁😄

[…] 10 1/2 Alen dyb 7 ¾ Alen höit, hvori a. et Værelse 9 1/2 Alen langt 9 1/2 Alen dybt 7 3/4 Al: høit til Gavlen hvori en toetages Kakkelovn […] […] Værdsattes eenstemmig for 120 Mvh

Omtrent dette eg har komme fram til ut frå det du hjelpte meg med (eg har ikkje korrekt rettskriving ut frå branntaksten) Løbe No. 117 a. En tömret Huusbygning under nevertag, 14 1/4 Alen lang 10 1/2 Alen dyb 7 ¾ Alen höit til Gavlen hvori en[?] ... Kakkelovn og en Skorsten samt 2 de dobbelte Fag Vinduer og 2 de Döre b. et Do 4 Alen langt 6 Alen Dybt, 3 1/2 Alen höit med et Fag Vinduer og en Dör og c. forstuen[?] 4 Alen lang og 3 1/2 Alen dÿb 3 1/2 Alen höi med en Dör. Ower disse tvende sidste værelser et Mörkeloft. Under Bygningen en grundmuret Kjelder 6 Alen lang 6 Alen dyb 3 1/4 Al: höi. Værdsettes ................120

Det er den nåværende "spesialtjenesten" for søk etter (og visning av) skanna kirkebøker (https://media.digitalarkivet.no/kb/browse), som planlegges erstattet med en tilsvarende "spesialtjeneste" (https://nye.digitalarkivet.no/search/parish). Dette er altså kildesøk som kan benyttes som et alternativ til Finn kilde. Personsøk (søk etter personer i kildene) og kildesøk (søk etter kilder) er to forskjellige ting. Personsøk berøres ikke, og Finn kilde vil heller ikke bli borte i denne forbindelse.

Arkivverket har i dag lagt ut en nyhetsmelding om fastsettelsen av ny bevaringsforskrift. https://www.arkivverket.no/ny-bevaringsforskrift-er-fastsett/ I nyhetsmeldingen er det lagt inn lenker til de konsolidere versjonene av arkivlova, arkivforskrifta og bevaringsforskrifta. Jeg ser at jeg i forrige innlegg glemte å legge inn lenke til opphevelsesforskriften til forskrift om offentlege arkiv. Den er her: https://lovdata.no/LTI/forskrift/2025-12-19-2710 Nå er ikke opphevelsesforskriften så veldig interessant, men den leder i hvert fall til den snart opphevete forskriften i tilfelle noen i fremtiden har behov for å lese tidligere regelverk. DTH

Det står i Arkivportalen, at "Denne protokollen manglar": https://www.arkivportalen.no/entity/4f030e7b-9f2d-4d59-a330-9d6b5eda2b84

Av det som står i pressemeldinga set eg stor pris på følgjande:

Det har du rett i - jeg ser jeg skrev akkurat dette (at Arkivverket skifter navn) i en omtale av den nye loven i juni ... Riksarkivet ble nedlagt som en egen enhet i forbindelse med omorganiseringen i 2016. DTH

Det rette er vel at det er Arkivverket som skiftar namn til Nasjonalarkivet. Riksarkivet vil vel vere Riksarkivet også etter 1/1 2026.