Toppliste

Hei dere! Takk for all innsats dere har gjort for meg i søket etter Josephine og Carl Waldemar! Takket være all info dere har bidratt med kan jeg endelig avslutte søket etter detaljer omkring opphav og livet til min tippoldefar Johan Ernst Brede. Det er ca. 25 år siden jeg begynte å søke opplysninger om han som bidro til å "innføre" Brede-navnet til Kabelvåg og Svolvær i Lofoten, Nordland. Beste hilsen Arne Petter

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040537325 5/9-1876 Krÿdseren i Aalesund til Østersjøen - av står tom 30/4-1877 Krÿdseren i Aalesund til Østersjøen - av står tom 22/6-1878 Gilda i Stavanger til Nordland - av 3/10-1878 i Stavanger 17/4-1891 Bomerang i Stavanger til England - av 14/5-1891 i Stavanger

Født døpt nr 182 https://media.digitalarkivet.no/view/15880/49193/96

August er født i Kvibille

Du har funnet henvisningen i ei pantebok i Trondheim byfogds arkiv, og spørsmålet må da bli om det er bevart så gamle notarialprotokoller i samme arkiv. Arkivkatalogen finner du på Arkivportalen Den er lenket til fra pantebokas kildeinformasjon: https://www.arkivportalen.no/entity/1ab81ebe-a67a-477c-93ff-8d4833f6526a Notarialprotokoller er serie 6A i dette arkivet: https://www.arkivportalen.no/entity/23214876-7fbd-4b20-b305-e6a5678799e9 Det er mulig at nummereringa av protokollene ut fra dagens arkivordning avviker fra den nummereringa som ble brukt i 1710. I alle fall er det L0005 (1707-1712) som passer med dokumentets datering: https://www.arkivportalen.no/search/1?under=AV%2FSAT-A-0003%2F1%2F6%2F6A

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040539038 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000007355943 18/7-1868 skipper Mangnesen på Nor i Stavanger til Newcastle - av 19/11-1868 i Galatz 19/11-1868 skipper Meling JA på Hermod i Galatz til Norge - av 19/1-1869 forlist paa Bergensleden - 26/1-1869 meldt hjemkomsten https://www.nb.no/items/da78e536e75b2f72aee68a8b6b7e7f33?page=1&searchText=hermod 6/5-1874 Azoff JA i Stavanger til Sverige - av Decbr i Constantinopel

Landssviksakene er ordnet på person- eller firmanavn, og de er ikke ordnet ut fra personenes yrke, med mindre personene er registrert på et firmanavn. For innsyn i landssviksaken kan du sende en henvendelse til Nasjonalarkivet: https://www.nasjonalarkivet.no/innbyggere-nearingsliv/innbyggere-og-naeringsliv-skjema/skjema-landsvikssaker/id-porten-skjema-landssviksaker/

På ingen måte sikker så takk for at du påpeker Erik på Eigenes i Å sokn. Er nok rett mann du har funnet. Under en lenke til Petrus Valands artikkel fra 1965: Hvem var foreldrene til gamle Jorunn Eriksdatter Foss? https://www.nb.no/items/a9e33705e54843f8c581d16b4b8645ff?page=77&searchText=petrus valand I konklusjonen på s 80 hevder Valand følgende: "Som resultat av denne undersøkelsen får vi da at Jon Eriksson Mjåland er bror til Jorann Eriksdatter Foss og disse altså søskener til Gaut Eriksson Skogsfjord og Sommund Eriksson Tryland. Sommund må være oppkalt etter sin morfar, Sigmund (Sommund i dialekt) Tostensson Rafoss." Valand bygger påstanden på tre forhold: - Først nevner han et forlik mellom Tore Persson Foss på egne og søskens vegne på den ene siden og Jon Eriksson Mjåland i Laudal på den andre siden. Forliket gjaldt Hesså i Bjelland. - Deretter nevner han at Reidar Skogsfjord i 1618 eier 6 engelsk i Bue i Sør-Audnedal, hvor det med henvisning til Selands artikkel fra 1962/1963 s 37 oppgis at Jorann Eriksdotter tidligere eide en part. Reidar identifiseres så med lensmann Reidar Aslaksson Skogsfjord, sønn av Aslak Gautsson Skogsfjord som i 1602 nevnes på et skifte på Tryland. Hans far var Gaut Eriksson Skogsfjord. - Til slutt forteller Valand at Jorann eide odel i Grisledal, nevnt på skiftet etter henne i 1615, og at Ågedal, Grisledal og Rosseland i Bjelland i 1558 var gjenstand for salg, "... som må ha vært til frender, da Gaut Asgautsson Skeime med mor, Karine Gautsdatter hadde solgt sine parter i disse gårder til Peder Torsson Foss ..." Videre "Da odelsgods pleier bare å selges til frender, kan vi nok gå ut fra at Gaut Eriksson og Gaut Asgautsson har vært slektninger." Rett etter disse opplysningene, uten noe videre argumentasjon og resonnement kommer Valand så med sin relativt skråsikre konklusjon. Skjønner at Bue og Grisledal er ledetråder, men har likevel visse innvendinger. Valand har for det første ikke kvalitetssikret at Joranns eiendomsparter var de samme som de andres. I 1615 oppgis det faktisk ikke hvor mye hun eier i Bue og Grisledal, bare at arvingene får så mye hun eier i disse gårdene. I 1596 vet vi imidlertid at hun som enke eide halvparten av Grisledal og sønnen Tore Persson den andre halvparten (jf Seland 1962-1963, s 36-37 og 42). Dernest har Valand ingen kilder som eksplisitt melder om slektskap mellom Jorann Eriksdotter og de tre erikssønnene. Etter det jeg kan se, er det bare Gaut Skogsfjord og Sommund Tryland som kan belegges som brødre. Jeg mener at slektskapet ikke er så innlysende som Valand vil ha det til, og at hypotesen ikke er underbygd i tilstrekkelig grad. Er det mulig å hjelpe Valand ved å finne flere eiendomssammenfall fra jordeboka i 1617? Eller er det andre kilder som må til for å løse opp i dette? Har foreløpig ikke noe svar, men om noen sitter inne med flere spor skal jeg ikke forhindre at de bringes til torgs.

Hei. Du kan søke om tilgang til scannet utgave på nb.no https://www.nb.no/search?q=Stranges stiftelse harris

Boka er inne ved spesialsamlingane til Universitetsbiblioteket i Bergen. Boka er ikkje til utlån, du kan lesa i ho på plassen. Plasseringskode: Spesialsamlingene UBBSPES Msref 362.585 Har Kontaktinformasjon til spesialsamlingane finn du her: https://www.uib.no/ub/spesialsamlingene/151259/kontaktinformasjon Med vennleg helsing Eli Randmo

Apropos Egenes. Er du sikker på at Erik Egenes skal plasseres på Egenes i Liknes/Kvinesdal? En Erik nevnes i bygningsskatten til Akershus 1604 på Eigenes i Lyngdal: https://www.digitalarkivet.no/rk20080715620378

Du er ikke så verst du heller, Even. «Teglværksarbeider» var jeg ikke på sporet av, men det passer veldig bra https://teglverk.no/malde-teglverk/ I 1864 fikk de installert en «tysk ringovn».

Da blir det vel Fra Senne i ..? Amt Brackwede i Kredsen Bielefeldt under R. (Regierungsbezirk) Minden i Tydskland.

Her er konfirmasjonen. Rogaland fylke, Høyland i Høyland, Ministerialbok nr. A 9.1 (1857-1877), Konfirmerte 1877, Side 188 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051209021127 der står det Tydskeren Ferdinand Krakenberger af Preussen, Minden

Far er Tæglværksarbeider i Malde – Krakenberger stemmer. Så står det en lang stedsanvisning som endelig henviser til Tyskland. Kan hverken geografien eller så svært meget annet om Tyskland, men noe slikt som: Fra Seneilg Amt Bratrede i Kordsen Bielefeldt under Rend-Münde i Tyskland. Siste ord er det eneste jeg er sikker på. Mvh

For å knytte Ole Austad/Kvås sammen med Ole Rafoss er det vel også interessant å se på gården Kvås og dens eiere/oppsittere. Jeg har ikke registrert at dette har vært omtalt andre steder enn i bygdeboka for Kvås. Vet du noe om det? Sigmund-navnet dukker uansett opp her og det er jo interessant i forhold til Valands hypotese. "Simon Qvasen" var blant bøndene fra Kvås som omtales ved kongehyllingen 1591. Han påtreffes ikke senere. Kvås ble etter hvert delt i de to matrikkelgårdene Øvre og Ytre Kvås. Bygdeboka plasserer Simon/Sigmund på Øvre Kvås. I skattelistene fra 1594 og frem til begynnelsen av 1600-tallet nevnes bare Ommund som skattyter fra gården Kvås. Han bodde ifølge bygdeboka på Ytre Kvås. Fra 1606 og utover dukker Vrål Halvorsen opp på Øvre Kvås. Ommund og Vrål eide 5 huder jordegods i Kvås sammen med deres "medeiere" ifølge Lista lens jordebok ca. 1617. Vrål hadde bl.a. sønnen Sigmund Vrålsen Øvre Kvås som i bygdeboka er oppgitt født ca. 1585, nevnt 79 år gammel i fogdens manntall fra 1664. For øvrig eide Sigmund Vrålsen og broren Tollak Vrålsen Kvås mesteparten av gården Eikebrokk i Liknes (Kvinesdal) på 1640-tallet. Eikebrokk er tilsynelatende utskilt fra Øvre Omland. Det var vi innom ifm julekalenderen du lanserte.