Toppliste

Det er nok navnet Vrei som er blitt til Uredd ettersom jeg ukritisk gjenga navneformen slik både DN nr 1075 https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=17919&s=n&str= og Seland 1962/63, s 35 opererer med https://www.nb.no/items/7ae61c2c5e336bd690f276b166a07822?page=35&searchText="per seland" I FiNML1560-1611 har jeg registrert tre forekomster under navnet Vrei (se under) . Ser man nærmere på teksten i kursiv, som viser kildenes skrivemåte, skjønner man også hvorfor flere har tolket navnet som Uredd. I eldre dokumenter kan bokstaven U også være skrevet V eller W. Hvordan man deretter tolker ord med V eller W avhenger dermed av ord, kontekst og skriver. Men etter det jeg kan se fra FiNML1560-1611 er vi enige om det er Vrei, ikke Uredd, selv om det siste egentlig ville gitt mening i en tid hvor personlig mot var verdsatt. Vrei; ; Farestad; Halse;. Vreiid Farrestad er 10.11 1561 nr. 6 av 10 lagrettemenn i Mandal (nr. 1 av 3 fra Halse) som frikjenner Bjørn Torgeirsson for mistanke om at han har tilegnet seg en (lakse)not Bodvar Sodeland skulle ha (NRA-diplom perg.). Tjodulv; Vreisson; Mjølhus; Sør-Audnedal;. Thyddu wredszø paa mielhus er 31.3 1565 på Håland i Holum, hvor han vitner om en varde på Poddefjede hvor fire marker (Støle og Birkeland i S-A og Møgland og Håland i Holum) møtes (NRA-diplom papir. Fra Skofteland 1847). Vrei; Lydiksson; Mjølhus; Sør-Audnedal;. Wred Miøllhus er 3.6 1592 på Foss i Audnedalen, hvor han som nr 2 av 2 lagrettemenn i Audnedalen kunngjør et forlik om Hesså (store) og lille i Bjelland (NHKI-avskrift, fra SAK 1956. Eli Roland Isaksen, Buhølen, Vest-Agder. 1). Wred Miøllhus nevnes 21.9 1592 som nr 4 av 5 lagrettemenn i Audnedal som sammen med lensmannen i Lyngdal gikk markegang mellom Einarsmo og Spilling i Vigmostad to dager tidligere (NHKI-avskrift av skinndiplom, fra AH 1939. P. P. Spilling, Vigmostad. 2). Wreid Mjølhus, svoren lagrettemann, er 2.11 1595 (sammen med prest og lensmann) med på å sigillere et brev om pantsettelse av 1 hud i Roland (NRA-diplom papir, Skofteland 1556–1661). Wrejd liijdicksøn paa Mjølhus er 12.3 1597 på Vigmostad kirkegård, hvor han for 90 daler tilpanter seg Homestad i Laudal sokn av Asbjørn Nilsson på Homestad. Uredd skal ha gården som brukspant («et brukelig pant») resten av Asbjørns levetid, men siden skal Asbjørns barn kunne innløse jorden. Innen året er omme skal Asbjørn ha fraflyttet gården, slik at Uredd kan leie gården til hvem han vil. Asbjørn viser frem et brev sigillert av to dannemenn, som bevis for at han har kjøpt Homestad av sin svigerfar, Ånon Bjørnsson (NRA-diplom papir, innlånt fra AH. 165. Torleif Tjomsland, Vigmostad. 2). Vræ Lødickßøn paa Melhuus er 14.6 1597 på Foss (i S-A), hvor han med åpent brev kunngjør at han har fått et sølvstaup verdt 10 daler av ærlig mann Tore Persson på Foss, samt 12 gamle daler (som kompensasjon) for en ikke navngitt gård (navnet uteglemt, men i RA-diplom papir av 19.5 1596, samt NRA, Innlån II, brev nr 21 navngis den som Eigeland i Konsmo) i Trylands manntall og Foss tingsted. Dersom gården blir innløst av Vreis brødre eller "våres" (andre?) arvinger skal Tore ha pengene og sølvstaupet tilbake. Som vitnesbyrd har Uredd trykt sitt segl nedenfor sammen med seglet til ærlig mann Tore Tollevsson. Yngre påskrift på baksiden av brevet om at det er lest på Sunde lagting i Lista len 15.9 1612 (SAK-diplom papir, diplomer fra Skofteland 1556–1662. Mikrofilm i SAK, dep. 974). Wrei Melhuus er 29.10 1600 på øvre Skofteland i Audnedal, hvor han som nr 2 av 4 lagrettemenn i Audnedal kunngjør et jordeskifte mellom salige Tore Skoftelands barn og hans enke (inntatt i rettsakt datert 13.11 1727, NHKI-avskrift, publisert i V-Agder-brev, bd 8, s 135. Solberg i Bjelland, V.Agder. 1). I et brev utstedt fra Underøy i S-A 18.2 1601, stevnes Vre Melhuss og fire andre menn av Einar Kristensson, lensmann i Audnedal, til å møte på første vårting på Foss. Der skal de vitne om et bygderykte om at Hallkjell Skofteland skal ha bedrevet hor med Torgrim Skoftelands kvinne. De må også fortelle om ryktet er satt ut av Lars tømmermann eller en annen person (NRA-diplom papir. Fra Skofteland 1847).

Petrus Valands artikkel er i ÅAH 1967 (nr 45), s 87ff. Mvh HelgeSM

Dåp i Heddal, Telemark 1728: «.. Söndag eftter Paasche blev Gunnild Aadnes Daatters uægte barn döbt kaldet Helge. […] Den samme ved Daaben blev udlagt til Barne-fader, som da hun stod Skrift, nemlig en Karl fra Guldbrandsdalen ved navn Ole.» Telemark fylke, Heddal, Lisleherad i Heddal, Ministerialbok nr. I 3 (1723-1783), Fødte og døpte 1727-1728, Side 58 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061211320306

Hei! Det er noen år siden jeg første gang så på Litauen men kom ikke noen vei, men det har tydelivis skjedd mye der siden sist. Jeg legger her lenke til sider jeg har funnet bl. a. via FamilySearch. Det finnes sikkert flere. https://www.familysearch.org/en/wiki/Lithuania_Genealogy https://www.familysearch.org/en/wiki/Lithuania_Church_Records https://www.familysearch.org/en/wiki/Lithuania_Online_Genealogy_Records https://eais.archyvai.lt/ Her ligger kirkebøkene. https://eais.archyvai.lt/repo-ext/map Denne er fin. Pek på kirken på kartet og oversikt over kirkebøkene der kommer opp. Men en må bla mer enn i kirkebøkene her. https://www.lithuaniancatholicancestorsearch.com/lithuania-rc-parish-registers--in-the-lithuanian-archives-and-online-.html https://geneteka.genealodzy.pl/ Denne er polsk men har også noe fra "Litwa". https://geneteka.genealodzy.pl/index.php?op=gt&lang=pol&w=23lt Er søkesiden for Litauen. https://www.metrikai.lt/ Denne er litauisk. Den søkbare polske og litauiske siden tror jeg bygges opp av frivillige og er pr. i dag ikke heldekkende, men de krever ikke at navn skrives fullt ut. De har henvisning til kirkebøkene. Den polske siden har polsk variant av de litauiske navnene. Det samme gjelder også i kirkebøkene i den polske perioden og tilsvarende i den russiske perioden. Lykke til med letingen, mvh Ove Gunnar

"Sperreplakaten" ble laget på et tidspunkt hvor det eneste innholdet i "skanna skiftemateriale" som hadde restriksjoner, var dødsfallsprotokollene. På det tidspunktet var det ikke skanna skifteprotokoller lenger fram enn til ca. 1910. Følgelig omtaler "sperreplakaten" bare dødsfallsprotokoller. Senere har det blitt skanna skifteprotokoller fra store deler av 1900-tallet. Nasjonalarkivet praktiserer en restriksjon på 100 år for skifteprotokoller i Digitalarkivet. "Sperreplakaten" burde vært oppdatert, men det er den dessverre ikke. Men om du trykker på den røde trekanten øverst til venstre i skjermbildet, er det der opplyst hvilken dato det aktuelle oppslaget i skifteprotokollen blir fritt tilgjengelig i Digitalarkivet.

"Biones" er mogeleg (ved dåpen); ved trulovinga er det tydeleg nok.

Født/ døpt https://media.digitalarkivet.no/view/15880/106

Smakke Fahrsund Wærft https://sjohistorie.no/no/skip/9231/

Dåp https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040388492 (Og Samuel Monsen ble her til Lars Monsen :)) Lovine, eid av Mons Samuelsen https://www.nb.no/items/874c1136cdc28d5abef67c6b6cade059?page=241&searchText=%22lovine%22%20

02: Molde, ja (sjå kjeldeinformasjon under (i) oppe til høgre) 06: Smak skibet, ja https://no.wikipedia.org/wiki/Smakke 08: Lubeck, ser rett ut 18: Øxn-øen 21: lov-befalet - trur eg ... så skjedde det noko med linjenummereringa .... Rø-haact[?] : Rø-saach (Røsåk er ein gard på Harøya) Toldsted[?]-Pakhuset: Toldbod-Pakhuset, trur eg

Takk for disse opplysningene Torbjørn og Rolf !

Takk! Det er godt noen klarer å tyde denne skrifta.

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040531691 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009039873 Proklama i 1860: https://www.nb.no/items/7689162df6a2cfc593fb34ed5d6295f1?page=1&searchText=%22jens%20olsen%22 Skipper Kaurin, En t i Favoriten

Takk for hyggelige ord! Tror du trygt kan jobbe med begge dele. Jeg lot bare være å begrense søket for mye, ofte feil i datoene. Og får jeg treff i kirkebøkene åpner det seg alternative søk etter ektefelle, barn eller far om navnet jeg leter etter er endret, har flere skrivemåter eller er transkribert feil.

"Aschell Vester Schousfiordt" kvitterer 8.4.1607 på at han har mottatt 1 1/2 rd. av fogden i Mandals len for halvparten i en båt som benyttes til laksefiske: https://www.digitalarkivet.no/rk20080811620336 Kvitteringen inneholder Askjells segl. Det lar seg ikke tyde i den nåværende avfotograferingen og er muligens ødelagt?

Før tiden renner ut for meg i dag, føyer jeg til nok en grunnleggende primærkilde til å forstå slektsforholdene på Skogsfjord- og Trylandsgårdene. I en sak mellom Aslak Askjellsson på den ene siden og ekteparet Ola og Siri Skogsfjord på den andre siden, om hvem som har rett til å bygsle halvparten av krongården Skogsfjord i Halse, legges det 14.10 1633 frem to eldre dokumenter. Det eldste er et brev utstedt 1485 av kong Hans, hvor han gir brevviseren Torkjell Sveinsson og hans sønn Gunnar Torkjellsson rett til å bruke kronens gård Skogsfjord, som de nå besitter, ut deres livstid mot å svare alle avgifter til kongens ombudsmenn i Midtsysla. Videre et brev fra 4.10 1587, hvor seks lagrettemenn på forespørsel fra Gaut Eriksson og Annond tor(c)kilsen på vestre Skogsfjord bekrefter at de mann etter mann har besittet gården etter at deres forfedre ryddet den. Alle har de gitt bygselspenger, leidang og landskyld av gården med ødegården Tørrisåker og en fiskebekk. De ber nå om at ødegården og fiskebekken ikke skilles ut fra vestre Skogsfjord. Tilbake til 1633 oppgis det at det var Aslaks eldste bror, Reier Skogsfjord, som brukte gården. Han var gift med Siri, som etter hans død giftet seg med Ola. Sammen har de fått stedsmål på gården. De 600 lodd sølv Reier Askjellsson bekostet på gården, ble tatt av hans og Siris fellesbo. Dommen i 1633 går i Aslaks disfavør, i det dommerne påpeker at kongebrevet (1485) kun ga far og sønn rett til å bruke Skogsfjord for deres livstid og at kongens ombudsmenn selv bestemmer hvem de skal bygsle kronens gårder til. Tingskriveren og lagrettemennene mener derfor at de ikke har rett til å dømme Ola og Siri til å fraflytte Skogsfjord. Ei heller har han noen rett til den andre halve gården, som Gunnbjørn og Ånon bruker. Den har deres forfedre brukt og besittes, som hans egne forfedre har brukt den andre halvparten (SAK, papirdokument i D/0414, gårdsarkiv Skogsfjord, Halse). Ånon Torkjellsson nevnt på vestre Skogsfjord i 1587 er åpenbart identisk med den Anon Skoisfiordt som i 1591 opptrer som lagrettemann og menig bonde blant allmuen i Mandal (1591-hyll.). Jeg mener at Ånon etter alt å dømme er far til Lars Ånonsson og bror til Ola og Sjurd Torkjellssønner, de to som i 1602 deler rettigheter i Tryland sammen med Lars.

Har stilt spørsmålet tidligere og du kan finne noen i stiftsamtmannen i Bergen sine skifteutlodningsprotokoller https://www.digitalarkivet.no/sk20081114690003 men det gjelder bare umyndige og personer som ikke er tilstede. Du kan og sjekke i tingbøkene for den perioden for det hender det er registrert skiftebrev der for personen men ikke arvinger etc. https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archive_key=&municipalities[]=1258&start_year=&end_year=&tags[]=457&text=

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040532312 Sivert Andersen 1857 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006952160 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196003404 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234003527 1885: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053290006744 1891: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052915008100 Bolig: https://www.nb.no/items/1258c887097fbddcb83da658fda8370f?page=91&searchText=%22sivertsen%20r%C3%B8dsten%22 Litt småplukk: 10/8-1860 skipper Hummeland på Matanja i Stavanger til England - av 3/4-1861 i Stavanger 17/4-1861 skipper Hummeland på Matanja i Stavanger til England - av 30/4-1861 i Newc. formeldest sygdom 12/3-1863 skipper Jonasen på Mercator i Stavanger til England - av 8/8-1863 i Stavanger 31/8-1863 skipper Jonasen på Mercator i Stavanger til England - av 1/6-1864 i Stavanger 8/6-1864 skipper Tausan på Thetis i Stavanger til Rotterdam - av 13/7-1864 i Newcastle Nyinnkjøpt: https://www.nb.no/items/a76f25651c4bc6dd1eb6f5286b9f37e9?page=0&searchText=thetis

Fant dette skiftet etter Synneve Andersdatter Hestetun 27.7.1767 der halvsøstera Guro Olsdatter nevnes som arving: https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000001056066 https://media.digitalarkivet.no/view/24139/368 I skiftet er Ole kalt Ole Jacobsen Nøsted, husmann under garden Ve.

Ved trolovelsen 21. mars 1779 i Årdal var Ole Wee og Peder Øfstun kausjonister (forlovere). Sogn og Fjordane fylke, Tønjum, Borgund, Hauge, Årdal i Lærdal, Ministerialbok nr. A 2 (1752-1782), Trolovede 1779, Side 210 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070514620280

Manntallet for ekstraskatten i Lærdal prestegjeld er datert 15. februar 1763 og inneholder personer over 12 år. Hvis Guro Olsdatter er født før februar 1751 bør hun være med i manntallet. I Årdal er det bare en person med dette navnet. Under garden Ve finner vi under "Husmenn og innerster med hustruer og barn" denne familien (person 10-13): Ole Jacobsen Synneve Olsdatter Kari Olsdatter Guro Olsdatter https://media.digitalarkivet.no/view/47516/138 Om dette er riktig Guro vet jeg ikke. Ole Jacobsen giftet seg i Årdal 10.11.1743 med Synneva Olsdatter fra Ve, enke etter Anders Olsen Gald. En Ole Jacobsen døde i Årdal 1. 1. 1783, 70 år gammel. Det er kanskje samme Ole Jacobsen som er nevnt i skiftet på Naustbakken under Hovland i 1756: https://forum.arkivverket.no/topic/365122-anders-amundson-nundal-årdal/#comment-2733685 Ei Kari Olsdatter av Årdal ble konfirmert i 1762, uten bosted. Det kan være søster til Guro.

Nok en digresjon fra min side: Uredd er et spenstig navn. Jeg regner med at det er snakk om navnet som i Norsk Personnamnleksikon er oppført som Vrei. I brevet datert 15.9.1558 er navnet ifølge avskriften i D. N. "lydick wredszen paa getlefos". Jeg ser at du i din omtale i "Folk på Agder" varierer mellom skrivemåten Vrei og Uredd. Har du gjort deg noen tanker om dette navnet? Finnes det andre kilder som støtter Uredd som variant?

Enig i at "synes" er et mer dekkende ord enn "tør". Forskningsstatus vil til enhver tid defineres av hva som publiseres, og kan slikt sett raskt endre seg. Så sent som fredag nevnte jeg Valands slutning om at Jorann Eriksdotter var søster til Gaut Eriksson Skogsfjord og Sommund Eriksson Tryland. Grunnlaget for slutningen, som jeg hittil ikke har rukket å kommentere, er et diplom datert 26.8 1598, hvor Tore Perssons enke Jorann [Trondsdotter] Foss og måg [svigersønn] Hallkjell Skofteland inngår forlik med Sommund Tryland i Vigmostad og Fredrik Linland i Mandals len (i Holum), sistnevnte på egne og brødres vegne. Gjennom forliket formaliseres de to sistnevntes eiendomsrett til gården Eigeland i Konsmo sokn. Bakgrunnen var at brødrene Gaut Eriksson, som bodde på Skogsfjord og var død før forliket kom i stand, og Sommund Eriksson på Tryland ikke var innført i en [kjøps]kvittering som salig Per Foss en gang hadde fått fra Ola Bentsson på Kåland i Bjelland. Som følge av forliket skal Sommund og Fredrik Linland med sine brødre ha hver deres tredjepart i Eigeland og være like nær til den gamle kvitteringen og andre brev som omhandler Eigeland, som det Tore Foss var. (etter NHKI-avskrift av papirdiplom, fra SAK 1939. Bent Skjævesland, Øyslebø. 1). Kvitteringen som omtales i forliket kan settes i forbindelse med et diplom datert Bjelland 15.9 1558, trykt i DN 21, nr 1075 og kommentert av Per Seland (AHÅ 1962/1963, s 35). Av diplomet fremgår det at Ola Bentsson på Kåland den gang erklærte at han på grunn av gjeld ville selge ødegården Eigeland i Konsmo til høystbydende etter forgjeves å ha tilbudt den til Lydik Ureddsson på Geislafoss i Konsmo. Påskriften per paa fos på baksiden av diplomet bekrefter opplysningene fra 1598 om at gården noe senere ble solgt, men at det var Per Toresson som sikret seg atkomstdokumenter [med kvittering]. Hva har så disse opplysningene, som forteller at det rundt 1558 var tre likeverdige kjøpere til Eigeland, å si for Valands hypotese? Siden to av kjøperne var brødre skulle det normalt tilsi at også den siste tredjeparten i ødegården ble kjøpt av en bror. Blant Per Toressons vel dokumenterte forfedre er ikke navnet Erik å oppdrive. Når kona heter Jorann Eriksdotter er forklaringen trolig at hun var søster til Gaut Skogsfjord og Sommund Tryland og at hun og hennes kapitalsterke ektemann Per Toresson kjøpte gårdparten på samme vilkår som hennes brødre. Konklusjonen er at analysene fremsatt i denne tråden har bidratt til å styrke denne delen av Valands todelte hypotese, samtidig som hans påstand om at også Jon Eriksson Mjåland var en bror må anses for å være svekket. Om ingen innvendinger fremsettes vil ætten på Skogsfjord og Tryland bli tema for del 8 i føljetongen Folk og ætt på Agder.

Då får ein håpe at neste endring blir til det betre og ikkje til det verre. Eg sit snart med følelsen av at ei kvar endring som blir gjort set ein tilbake i tid.

Innflyttet til Skogn 1817: Torger Hansen, 24 år, fra Fåberg. Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, AV/SAT-A-1458/717/L0148: Ministerialbok nr. 717A04 /1, 1816-1825, s. 624-625 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050510021090