Toppliste

Hei! Hvordan prosessen kunne (og burde) vært lagt opp har flere alt nevnt, men nå er vi jo der vi er. At de bakenforliggende publiseringsløsningene med dette, om jeg har forstått det hele rett, er blitt mye mer rasjonelle og mindre tidkrevende er selvsagt bra for meg som bruker: Det betyr jo flere nye kilder online å laborere i! For meg personlig vet jeg at mye handler om tilvenning. Regner derfor med at en del av problemene jeg møter i øyeblikket hva gjelder brukergrensesnittet dels vil gå seg til over tid og dels også vil bli forandret over tid, siden jeg ser mange andre alt har kommentert dem. To konkrete ting, som har vært mine største ankepunkter ved bruk den siste tiden, ønsker dog også jeg å nevne siden det tydeligvis er sånn at kvantiteten av tilbakemeldinger her er minst like viktige som kvaliteten ("vi teller opp hvor mange brukere som har nevnt én spesiell ting"): 1. Det må bli mulig å bevege seg opp/ned og høyre/venstre i et bilde fra tastaturet. For meg er det mye viktigere å kunne gjøre dét enn å kunne zoome fra tastaturet (om begge funksjoner av uransakelige grunner ikke skulle være mulig å få til). Ofte finner jeg meg jo en forstørrelse som passer aktuell protokoll og låser denne for en lengre arbeidsøkt, men å bevege seg på siden gjør jeg jo nærmest hele tiden. 2. Det må bli mulig (og enkelt) å få ut en referanse med lenke (selvsagt etter ny mal) som likner på denne gamle varianten (og med spesifikasjon om sokn i prestegjeldet der dette er aktuelt): Enebakk prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10171c/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1719-1754 https://www.digitalarkivet.no/kb20060309011084 Det var mine innspill - tell dem opp! 🙂 Vennlig hilsen Marius

For å begrunne mine ønsker vil jeg beskrive en av mine vanlige rutiner. Å lete etter en person jeg ikke finner med digitalt søk, men som jeg har en formening om er døpt i et gitt område med ca. årstall. Jeg starter da med å gå til finn kilde, skrive inn et navn på en kommune/prestegjeld, periode og velge Fødte og døpte. Jeg får da opp en liste over aktuelle bøker på denne formen. For eks. Klokkerbok for Stjørdal/Nedre Stjørdal (Værnes) prestegjeld 1914-1934 (1714Q) Jeg velger å trykke på bla i Fødte og døpte og får dette resultatet: Et vindu med masse kildeinformasjon og et lite bilde av første side i den aktuelle boken. Neste trinn blir da å trykke på ikonet for større bilde for å begynne å lete etter ønsket person. Når ønsket person er funnet vil jeg notere ned referanse til boken med side og listenummer. (Ja, jeg bruker ikke lenker da jeg begynte med dette på den tiden at kun microfilm var tilgjengelig, og jeg synes det er greit med disse referansene i en referanseliste som kan leses også på papir.) Side og listenummer er lett tilgjengelig, men for å sjekke hva boken heter må jeg gå tilbake til det første vinduet for å finne dette i kildeinformasjonen, da den informasjonen som står øverst i vinduet gir meg ingenting. Her er så mitt ønske om 2 enkle endringer som forenkler en slik rutine. 1. Bytt ut dagens lange informasjonslinje på toppen av bildet med det som vises i listen i Finn kilde da denne har informasjon om både boktype, prestegjeld og periode. 2. Bytt rekkefølgen på hvilket vindu som kommer opp først da jeg ikke kan se for meg noen som vil sitte å lese tekst i det minimerte bildet når det er et forstørret bilde er tilgjengelig. Dette er/bør være to meget enkle endringer som som kan innføres raskt, og som vil fjerne mye irritasjon for mange. Trinn to bør være å fjerne hele vinduet med det minimerte bildet og erstatte det med et infovindu av samme type som i den gamle løsningen. Dette vil spare masse kode og vil gjøre applikasjonen lettere å vedlikeholde og mindre resurskrevende. Med et lite håp om at utviklerne vil høre på noen andre enn arkivarene i Nasjonalarkivet, eller hvem det nå er som har medvirket til dagens design.

Jeg har orientert meg med utviklere og IT-driftere. Det er noen ulike problemer akkurat nå: For det første er det en generell treghet i Digitalarkivet, som skyldes stor pågang fra IP-adresser i Asia. IT-drift antar at dette er en form for bot-angrep. Man forsøker å blokkere IP-adresser og gjør sikkert også andre tiltak. For det andre er det dette med uskarpe bilder som blir skarpe etter noen reloads. Det viser seg at det pågår flytting av bildefiler fra et gammel fillager (som skal legges ned) til et nytt. Når en bruker forsøker å hente et bilde i visningstjenestene, vil det pr. nå være tilfeldig om forespørselen blir rutet til det gamle eller til det nye fillageret. Forespørsler til det gamle fillageret gir et skjerpet og kontrastjustert bilde tilbake, mens forespørsler til det nye fillageret pr. nå gir et ubehandlet bilde tilbake. Her ser det ut til at denne flytteprosessen må få lov til å bli fullført.

Jeg har orientert meg med utviklere og IT-driftere. Det er noen ulike problemer akkurat nå: For det første er det en generell treghet i Digitalarkivet, som skyldes stor pågang fra IP-adresser i Asia. IT-drift antar at dette er en form for bot-angrep. Man forsøker å blokkere IP-adresser og gjør sikkert også andre tiltak. For det andre er det dette med uskarpe bilder som blir skarpe etter noen reloads. Det viser seg at det pågår flytting av bildefiler fra et gammel fillager (som skal legges ned) til et nytt. Når en bruker forsøker å hente et bilde i visningstjenestene, vil det pr. nå være tilfeldig om forespørselen blir rutet til det gamle eller til det nye fillageret. Forespørsler til det gamle fillageret gir et skjerpet og kontrastjustert bilde tilbake, mens forespørsler til det nye fillageret pr. nå gir et ubehandlet bilde tilbake. Her ser det ut til at denne flytteprosessen må få lov til å bli fullført.

Hei Jeg liker ikke forandringer, men forstår at det kan være nødvendig. Denne endringen ser ikke ut som noen forbedring for oss som bruker kirkebøkene mye for slektsforskning, tvert i mot. Det virker som et steg tilbake i tid... Jeg trenger: Å vite om det er en ministralbok eller klokkerbok Å få lett tilgang til "permanet sidelenke" som jeg kan stole på at forblir en PERMANENT sidelenke i overskuelig framtid. At det er lett å navigere i kirkeboksiden. At den er tydelig, Jeg vet ikke, men det føles som om teksten er utydeligere i den nye utgaven? Håper på forbedringer 🙂 PS, jeg er ikke ny bruker, men har endret epostadresse 🙂

Hun døde 17. juli 2017 i Lake Ronkonkoma, Suffolk, New York, USA. Obituary: https://www.legacy.com/us/obituaries/newsday/name/elise-bornschein-obituary?id=5212978 Ancestry oppgir via kilden The U.S., Cemetery and Funeral Home Collection, 1847-Current at det skal forefinnes en Obituary 22 September 2024 The U.S., Cemetery and Funeral Home Collection, 1847-Current Name Elise Bornschein Death Age 0 Birth Date abt 2017 Death Date 17 Jul 2017 Obituary Date 22 Sep 2024

Er det i det hele tatt noen som har bruk for det oversiktsbildet som dukker opp i nedre venstre hjørne av kirkeboksiden? Jeg vet at en kan gå til innstillinger og huke av for at det skal fjernes, men om ingen har bruk for det, hvorfor skal en da bruke prosesseringskraft på å generere det.

Og her følger et mer omfattende referat av de to Skisland-sakene: I en odelssak 16.10 1611 på Skisland i Iveland, dømmer seks lagrettemenn i Mandals len og Råbyggelaget mellom Henrik Aslaksson på sin far Aslak Osestads vegne, Torbjørn Hægebostad og Ola Storvatne [store Vatne] på den ene siden og Aslak Skisland. De tre saksøkerne hevder å være nærmere Skisland enn sistnevnte, og stiller med flere navngitte vitner som gjengir forhold flere tiår tilbake i tid. Ett av vitnene forteller om ett odelsbrev som stammet fra Salve Mannflå, mens et annet vitne forteller om den gang han møtte Gunstein Skisland, Aslaks far, på Frøyså (i Iveland). I et annet vitneprov oppgis det at Guro Mannflå eide hele Skisland, som hun leide ut til sin brorsønn Ola Gautsson. Nok et vitne, Gunnstein Skåreland, sverger på hva han har hørt fra sin far, Lars Honnemyr. Faren skal i et gjestebud ha hørt Leidulv Frøyså svare ham at Gunnstein står fritt til å beholde Skisland på sitt byttelag, fordi det (gården) ikke var "vårt" gods. Aslak Skisland hevder at han ikke har fått nok tid på seg siden stevningen, og krever saken utsatt for å få tak i vitner og odelsbrev. Med henvisning til odelsbolkens 5. kapittel utsettes saken til tirsdag nest etter påske, mot at partene da sørger for kosthold til seks uvillige menn på hver side, og sorenskriver (papirdiplom i SAK, dep. 101, gårdsarkiv Ve i Tveit). * * * * * Odelssaken om Skisland i Iveland gjenopptas 29.6 1613, på Bakke lagting i Råbyggelaget. Etter en gjennomgang dagen i forveien, konkluderer fogden og seks lagrettemenn med at vitneprovene til Henrik Aslaksson og hans medarvinger er ugyldige som bevismateriale. Blant flere formelle feil pekes det i særlig grad på manglende innstevning av vitner, og at ingen av vitnene eksplisitt har uttalt seg om odelsretten til gården. Det vises til vitneprovene fra 16.10 1611, og vitneprov og dokumenter vist i retten for lagmann og tolv lagrettemenn 17.9 1612. Fra den siste saken (som for øvrig ikke kjennes i original) nevnes følgende dokumenter og vitneprov (A–E) A. Et brev utstedt fra Finsland 1550 (uten dato), hvor to menn kunngjør at Steinar Ljodulvsson lyste for dem at verken han eller hans far visste annet enn at Skisland var Tore Gunnarssons rette odel. B. Et brev utstedt fra Ivelands kirkegård 8.4 1582, hvor tre menn kunngjør at Torjus Ivarsson spurte Gunnar Møkjåland og Ljodulv Eieland om de var villige til å gi fra seg Skisland fremfor å møte Torbjørn Sjurdsson i retten. Gunnar og Ljodulv svarte da at selv om Skisland (var eller) hadde vært i deres eie, var de villige til å avstå gården. C. Et brev fra (15)96, hvor to menn kunngjør at Thorbiørnn Siffordzenn, paa hegbostad spurte Endre og Gunnar Nateland om de ville stå ved deres fars ord. D. En (lagmann) Peder Christenssøns dom avsagt på Bakke lagting 1583, hvor Endre Nateland ble dømt for mened. E. Også en annen gang skal Endre Nateland ha provet at Skisland var Guro Mannflås odel, et prov som på bakgrunn av 1583-dommen ikke kan regnes. Tilbake i 1613 sverger Henrik Aslakssons nye vitne, Kristen Tveit, på at han og mange andre menn for 40 år siden var på Skisland for å hogge tylvter til det første huset Aslaks far Gunnstein lot bygge. Gården lå da øde, og Kristen visste ikke hvem som hadde odelen. Henrik Aslaksson påberoper seg videre å ha stevnet flere vitner, men oppgir at de ikke har rukket frem i tide. Mot dette fremlegger Aslak Gunnsteinsson to dommer utstedt av den avdøde lagmann Peder Christenssøn. I den ene dommen, avsagt på Bakke lagting 31.7 1583, fremgår det at Nils på Birkeland i ombud Aslak Gunnsteinsson spurte etter Søren Olsson på Skisland, som hadde stevnet Aslak. Søren møtte ikke, men ble idømt bøter for ulovlig bruk av Skisland. All avl tilfalt landdrotten (dvs Aslak). I den andre dommen, avsagt på Nedenes lagting i 1583, hadde Anne Kristensdotter stevnet Søren Skisland for å ha tatt over Skisland slik at hun måtte rømme gården. Søren hadde da tilstått å ha flyttet dit uten å ha sikret seg bøkslen. Lagmannen dømmer at Anne skal ha Skisland inntil Torbjørn Sjurdsson kan tilbrigde seg gården som han hevder er sin odel. Aslak Gunnsteinsson hevder i 1613 at Skisland også har vært eid av hans far Gunnstein og hans «godfar» Aslak Ljodulvsson. Sistnevnes sønnesønn Aslak Gunnsteinsson er nå tredje mann (eller «langfedre») som sitter med gården. Dommen som avsies i 1613 er at Aslak skal beholde gården inntil Henrik Aslaksson og/eller hans medarvinger klarer å føre lovlige odelsvitner som beviser deres påståtte hevd (papirdiplom i SAK, dep. 101, gårdsarkiv Ve i Tveit).

Var akkurat inne å skulle se i noen kirkebøker igår, og merket jo selvagt at det da "plutselig" hadde blitt ny visning for å se på kirkebøker osv!. Må vel kort og godt si at den gamle løsningen var bedre!!. Altfor mye scrolling og klikking for å få manøvrert meg gjennom denne nye måten, og for min del et klart tilbakeslag når det gjelder ALT ang det gjelder å lete i kirkebøkene. Mer tungvint, og tar lenger tid også!!. Noen måte å kunne velge å bruke den gamle GODE måten å se kirkebokvisningen på?? (Håper virkelig det!!). Dette er ikke noen ideell løsning!

Det hadde vært fint om Nilsen/Nielsen og Nilsdatter/Nielsdatter hadde gitt samme treff i søkematerialet, slik som fornavnet Nils/Niels allerede gjør. Det er litt kjedelig å alltid måtte skrive begge varianter ved søk.

I 2023 var det en problemstilling med at skannede bilder ble vist uskarpt. Se denne debatten: https://forum.arkivverket.no/topic/329358-uskarpe-svarthvitt-bilder-i-digitalarkivet/?_fromLogin=1&_fromLogout=1 I de siste dagene har jeg igjen opplevd det samme. Jeg holder på med eldre tingbøker som er skannet fra gamle mikrofilmer. Bildene kommer opp utydelige, men etter å ha frisket opp bildet en eller flere ganger kommer det opp riktig. Se vedlagte eksempler. Det er flere brukere i Digitalarkivet som har merket det samme.

Det kan vel hende at boka frå Sykkylven ikkje er heilt rett om opphavet. Det verkar meir rimeleg at "skeisse" her kjem av det franske "chaise", gjerne via tysk (høgtysk uttale „schääs“)/ nederlandsk (Sjees) og dansk (dial: "skæse", "skejse"). Det har vore mest brukt om nettopp ei enkel vogn med to hjul (bortsett i fransk, der det eigentleg tyder stol).

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040535804 Færøe 1862 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006033877 1885: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053290007925 1891: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052915006897 1900: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037252002264 1910: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036615000402 1918 Død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004597729 30/7-1862 matros på Jury i Stavanger til England - av 2/12-1862 i Stavanger 18/8-1864 2de styrmand på Fury i Stavanger til Østersjøen - av 8/11-1864 i Stavanger 11/7-1887 Josva i Stavanger til Udlandet - av 15/11-1887 i Stavanger (styrmand) 6/4-1892 Hertha i Stavanger til Nordsø & Fiskeri - av 30/11-1892 i Stavanger (stuert)

Eg kom til at arbeidsmengda vart omlag den same og arbeidet mindre deprimerande derom eg leita fram dåpane til Olai og Karen sine born før eg feilhandterte dei. Då blei dei kvitt både "mi" dame og eit par andre uvedkomande personar også.

Takk då prøver eg det - og konstaterer at det var same metode som eg sjølv tenkte var best.

Tusen takk enda en gang. vh Bente

Wow! Tusen takk. Nå fikk jeg vite at dette våningshuset er ganske mye mindre enn det er når Steinkopf-familien bor her fra 1870-årene. Det er altså bygget ganske mye ut. vh Bente Borgen

01 Landafdelingen. Egenæsløkken litr Dc No 724 Eier 02 Garvermæster Peder Figved. - 03 En nyop%ført%bygget Ladebygning, 30 Alen lang, 14 ½ Al: bred og 5 ¾ 04 Alen høi, opført i en Høide af 4 Alen av henved 2 Alen tykke 05 Graastensmure og Resten af Bindingsværk, hvilket Sidste er 06 beklædt, ligesom Bygningen er tegltækket. - Den indeholder af- 07 panelet Gjødselrum, gulvlagt Laave og forresten Laderum 08 der ogsaa er gulvlagt og er derhos forsynet med 1 Fag Vinduer og 9 Døre; taxeredes 09 for - - - 350 Sp ”- 10 er tre Hundrede og femti Speciedaler. - 11 Denne Bygning ligger over 75 Alen fjernet fra nogen med Ild- 12 sted forsynet Bygning og ligesaa langt fra nogen anden 13 Bygning, der ligger Ildsted nærmere. - [154b] 01 Mændene erklærede Taxtene satte i Kraft af aflagt Eed overeens- 02 stemmende med Bygningernes Værdi uden Hensyn til Fordel 03 at Beliggenhed eller Tomtens Beskaffenhed. - Administrator fandt 04 Taxterne rimelige, - Beskrivelsen blev oplæst for de tilstedeværende 05 Eiere, som ved samme Intet havde at bemærke. Saa bleve de og 06 betydet det Fornødne af Brandforsikkringslovens § 27 og 35. - 07 [underskrifter] Mvh

01 Landafdelingen. Egenæsløkken litr Cb No 710 Eier 02 Sadelmager Olsen 03 Bygningen under dette No er under 30te August d. A. brandtax- 04 eret for 180 Spd. Denne Bygning, der udgjør Bindingsværk 05 Lade og Fjøs, fandtes uforandret i Værdi og opføres saaledes med 06 dens ældre Taxtsum - - - 180 Sp “- 07 hvorimod nu efter Eierens Begjær taxeredes et 20 ½ 08 Alen i Vest for Ladebygningen liggende Huus, nem- 09 lig: 10 Et eenetages tømret og tegltækket Vaaningshuus, 11 uden Bordklædning, 13 ½ Alen langt, 7 ½ Al: bredt og 12 4 ¾ Al: høit, indeholdende muret Kjælder under en Deel 13 af Huset, 1 tømret og 1 panelet Værelse, Bindingsværks 14 Kjøkken med Ildsted og Bindingsværks Gang; ovenover 15 Loft, afdeelt i 2 Rum; Bygningen er derhos forsynet med 16 1 eenetages Skortseenspibe, 1 toetages Kakkelovn, 5 ½ 17 Fag Vinduer, 6 Døre og 1 Trappe; taxeredes for - - - 180-”- 18 - - - = 360 Sp”- 19 er tre Hundrede og %-% sexti Speciedaler. - 20 Afstanden imellem Vaaningen og Ladebygningen er som meldt 21 20 ½ Alen, men begge bygninger tilsammen ligger mere end 75 22 Alen fra %-% alle andre Bygninger. 23 Mændene erklærede Taxterne satte i Kraft af aflagt Eed overeens- 24 stemmende med Bygningernes sande Værdi, uden Hensyn til Fordeel 25 af Beliggenhed eller Tomtenes Beskaffenhed. Administrator fandt Tax- 26 terne rimelige, - Eierne som vare tilstede, bleve forelæste Beskri- 27 velsen, ved hvilken de Intet havde at bemærke. - Saa blev de og be- 28 tydde det Fornødne af Brandforsikkringslovnes § 27 og 35. - Forret- 29 ningerne herved sluttede. 30 [underskrifter] Mvh

Det er denne, men det er nok flere bakover i tid du kan finne, men kanskje ikke så store endringer, bl.a. er det en i 1881.

Dette blir bare verre og verre. Nå måtte jeg friske opp bildet over 20 ganger før det kom opp normalt og skarpt.

Gikk litt fremover i tid: Så står den her: https://media.digitalarkivet.no/view/88264/68 men hva betyr 13.11.681 som dato? Trolig ikke en dato, den er oppgitt taksert 1906 i protokollen for 1944-47, så da er nok 1906 det siste taksten for denne eiendommen: https://media.digitalarkivet.no/view/88268/69

Da har jeg lett litt til: Neste brannkont. bok finner jeg 710 med eier J Medhus takst dato 30.11.1906: https://media.digitalarkivet.no/view/88262/35 (høyre, langt nede) Taksten står her og er etter enken: https://media.digitalarkivet.no/view/88226/129 Den er dessuten taksert 16.10.1894 dvs. her: https://media.digitalarkivet.no/view/88221/126 (høyre, nederst) forrige takst 1881 om du vil følge bakover i tid....

Jeg opplever akkurat det samme. Jeg har lagt inn et eget innlegg om dette her:

Ser siste henvisning fikk med seg litt tekst på slutten, den skulle være: https://media.digitalarkivet.no/view/23600/126

Alltid gøy med litt bakgrunnsinformasjon. Men løkkenes nummer var jo nok for å finne de i panteboka for å se brann-nummerne. Det er nok nyere takster enn de fra 1850-tallet men trolig ikke så sent som 1904, men ikke lett å bla gjennom så mange år uten noen datoer å gå etter. Flott bilde!

Jaudå, dersom du klikkar her: kan du laste ned biletet. Eg testa med .jpg og maksimal størrelse. Eg testa også originalformatet, men det er .jp2, og som bildebehandlingsprogrammet mitt ikkje støttar.

Tusen hjertelig takk for hjelpen 🥇👌

Hva kan vi så trekke ut av de seks referatene nevnt i forrige innlegg? Slik jeg ser det, er det svært interessant med opplysningen fra 1623, om at 2 huder i Vatne store med ødegårdene Kjælevatn og Haukum i lang tid var pantsatt til Dolholt-folket. Pantsetterne Gisle og Gaut Toressønner må ha vært brødre, og siden Gisle ser ut til å ha vært død allerede før 1578 må jorda ha vært pantsatt før det. Ut fra koplingen til Dolholt kan vi også resonnere oss frem til at den Eivind Gislesson som i 1577 pantsetter 1/2 hud i Vatne til Jon Bjørnsson på Dolholt, har tilhørt samme ætt som pantsetterne nevnt i 1623. Hvorvidt det var en forhøyelse av et tidligere pant eller pantsettelse av hans arvepart sier kilden ikke noe om, men kronologien tyder på at Eivind var sønn til Gisle Toresson. Panthaveren i 1554 heter Reidar Bjørnsson mens dolholtmannen som får en mindre landskyldenhet i pant i 1577 heter Jon Bjørnsson. Siden de to panthavere har samme patronym kan vi ikke utelukke at de var brødre. Reidar døde senest 1582, da hans arvinger nevnes men ikke navngis. En kan gjette på at Jon Bjørnsson, som førte Dolholt-ætten videre, var blant arvingene. I 1610 skatter Jon Bjørnssons sønner Ånon og Torkjell av et større jordegods, uten at Vatne, Kjælevatn og Haukom nevnes. Det betyr etter alt å dømme at dolholtfolkets pant ble innløst før 1610. Ergo må den første – og mest omfattende – pantsettelsen ha funnet sted senest 1569, helst en god stund før. Salve Mannflå nevnes i 1586 som bror til avdøde Gisle Høyelt, som eide Vatne. Han hevder da at han vil flytte til Vatne som verge for brorbarna. Siden det i 1623 sies at Ola på store Vatne var Gisle Toressons sønn så er det rimelig å regne Ola som et av brorbarna. De to påstandene underbygger dermed hverandre. I 1582 bevitnes det at Tollev Lausland i gamle dager hadde i sitt verge et brev som dokumenterte at Gisle Høyelts foreldre med alle hans søskens samtykke ga ham førsteretten til å innløse store Vatne, som da var i uskyld ætt. Avtalen mellom Tollev på den ene siden og Gisles foreldre og søsken må ha vært inngått før 29.6 1564, for Tollev Lausland og [kona] Gudrun Toresdotter denne dagen innløser Osmund Bodvarssons odel i halvparten av Store Vatne i Vegusdal sokn med halvparten av ødegårdene Kjælevatn og Haukum. Om de senere ønsker å selge jorda, skal Osmund og hans arvinger ha forkjøpsrett. Påskrift på baksiden om at brevet er lest av retten på Store Vatne 17.4 1623 (DN 21, 1118, Klungland i Gyland). I gjengivelsen av det samme brevet i 1623-dommen, kalles Tollevs kone for guru thouresdaatters. Vi kan merke oss fornavnet. En av ektefellene nevnt i 1564 må ha hatt odelsrett, ellers kunne de ikke innløse jorda fra en annen odelsinnehaver. Etter farsnavnet å dømme var det Gudrun eller Guro Toresdotter som hadde odel i vegusdalsgodset, ikke Tollev Beinteinsson. I en kildefattig tid er det sjelden vare å kunne identifisere kvinnelige aktører i flere kilder, men jeg utelukker ikke muligheten for at Gudrun Toresdotter kan være identisk med den Guro Mannflå [guru Manflou] som i følge et vitneprov avgitt i 1610 leide ut Skisland i Iveland til sin brorsønn Ola Gautsson. I den samme saken i 1610 omtales et odelsbrev som stammet fra Salve Mannflå, mannen som i 1586 nevnes som bror til Gisle Toresson Høyelt. Ut fra koblingen til Mannflå mener jeg det kan argumenteres for at kvinnen som i 1623 postmortem kalles guru thouresdaatter faktisk var identisk med Guro Mannflå. For ordens skyld vedlegger jeg det FiNML1560-1611 har av informasjon om Guro. Guro; ; Mannflå; Finsland;. I en odelssak på Skisland i Iveland 16.10 1611 dømmer seks lagrettemenn i Mandals len og Råbyggelaget mellom Henrik Aslaksson på sin far Aslak Osestads vegne, Torbjørn Hegbostad og Ola store Vatne på den ene siden og Aslak Skisland på den andre siden. De tre saksøkerne hevder å være nærmere Skisland enn sistnevnte, og stiller med flere navngitte vitner som gjengir forhold flere tiår tilbake i tid. Ett av vitnene forteller om ett odelsbrev som stammet fra Salve Mannflå, mens et annet vitne forteller om den gang han møtte Gunnstein Skisland, Aslaks far, på Frøyså (i Iveland). I et annet vitneprov oppgis det at guru Manflou eide hele Skisland, som hun leide ut til sin brorsønn Ola Gautsson. Nok et vitne, Gunnstein Skåreland, sverger på hva han har hørt fra sin far, Lars Honnemyr. Faren skal i et gjestebud ha hørt Leidulv Frøyså svare ham at Gunnstein står fritt til å beholde Skisland på sitt byttelag, fordi det (gården) ikke var "vårt" gods. Aslak Skisland hevder at han ikke har fått nok tid på seg siden stevningen, og krever saken utsatt for å få tak i vitner og odelsbrev. Med henvisning til odelsbolkens 5. kapittel utsettes saken til tirsdag nest etter påske, mot at partene da sørger for kosthold til seks uvillige menn på hver side, og sorenskriver (papirdiplom i SAK, dep. 101, gårdsarkiv Ve i Tveit). Odelssaken om Skisland gjenopptas 29.6 1613 og det legges da frem flere dokumenter. I ett av disse, som mangler datering, skal Endre Nateland ha provet at Skisland var guru Manndflaas odel. 30 år tidligere var imidlertid Endre blitt dømt for mened, og på bakgrunn av det blir hans vitnemål tilsidesatt i 1613 (papirdiplom i SAK, dep. 101, gårdsarkiv Ve i Tveit).

https://media.digitalarkivet.no/kb/browse fungerer enn så lenge. Dersom ein klikkar på permanente lenker (eller klikkar seg inn frå ei trabskribert kjelde) kjem ein inn i det nye visningsprogrammet, og ein må i så fall notere kyrkjebok og side i kyrkjeboka, gå inn i den gamle løysinga og bla seg fram til rett kyrkjebok og side. (Eg kunne godt ha tenkt meg at Digitalarkivet hadde teke eit steg tilbake og gjeninført det gamle visningsprogrammet som standard. Då kunne utviklarane jobbe i fred med alle tilbakemeldingane, og alle vi andre kunne jobbe i fred slik vi er vant til).

Jeg kunne hvertfall tenkt å bare fortsatt å jobbe helt uforstyrret med den løsningen som var før dette nye kom. Hvorfor må man absolutt på død og liv endre på noe som fungerte helt greit og fint?!. Tungvinere og mer tid tar det jo også å lete seg fram i den kirkeboka man før fant lettvint fram i. Om denne nye løsningen med visning av kirkebøkene fortsetter, kommer jeg nok til å se ganske mye mindre på kirkebøker selv om jeg har lyst!.... Bevar det gamle visnings "programmet" og la folk velge om de vil bruke det gamle eller nye, og hold det gjerne også sånn til "fremtiden"!.

Nytt Digitalarkiv kom i 2011, og den gamle løysinga for skanna kjelder vart skrota rundt 2016 til fordel for den som har vore brukt til no. Eg var skeptisk i 2016, men er etter kvart blitt godt fornøgd med visningsprogrammet. Om utviklarane endrar det nye visningsprogrammet slik at ein tek omsyn til tilbakemeldingane vil nok dette gå seg til også denne gongen. Eg meiner å hugse at gammalt og nytt visningsprogram eksisterte side om side i ein lengre periode forrige gong. Nokre brukarar testa det nye visningsprogrammet, og ein tok seg tid til tilbakemeldingane. Det var til og med eit eige forum for betatesting. (Eit konkret resultat av tilbakemeldingane var mogelegheita til å velje kjeldereferanse som i dei gamle visningsprogramma. Dette var noko dei som jobba i arkivet eigentleg ikkje ville ha, men vart lagt til fordi brukarane ynskte det). Samstundes kunne resten av oss jobbe uforstyrra i den gamle løysinga fram til den nye vart teken i bruk for alvor. Denne gongen har ein valt ein annan strategi, og mange brukarar er blitt betatestarar enten ein vil eller ikkje. Fordelen er at ein raskt får svært mange tilbakemeldingar, medan ulempa er mykje frustrasjon hos brukarane. (Det Oldervollske Digitalarkivet hadde ei visning som var svært kompakt, og det er nok framleis mange, inkludert meg sjølv som saknar dette).

Siden du ikke ga brannummer eller referanser til personer som bodde der startet jeg i panteboka 1835 siden jeg ikke hadde adresse/brannummer. C6/D6: https://media.digitalarkivet.no/view/23597/364 C6 Hans Lindahl i 1855 uten Br. N., neste side D6 Peder Figved i 1855, Br. 724. Går derfor til neste serie: C6: https://media.digitalarkivet.no/view/23600/116 Br.N 710. D6: https://media.digitalarkivet.no/view/23600/126 Br.N. 724, 1568, 1586, 1865. Så til branntakstene, starter med brannkontigent som har dato for siste takst: : https://media.digitalarkivet.no/view/88261/54 710/724/1568/ Ingen henvisning til dato for takst: Da må så vidt jeg vet alle protokollene blas igjennom for å finne disse. På et punkt er vel disse forsikret i andre selskap, eller revet/uforsikret. Finner man de nyeste takstene vil de vise til dato for tidligere takster, derfor lønner det seg å forsøke å finne et nyere år hvor det er tatt takst. Det er en for stor jobb syntes jeg, men åpnet 1856 protokollen og ser den begynner med 700-nr, da er 710 her: https://media.digitalarkivet.no/view/88192/8 Og ser Aileen har funnet 724 i lenken ovenfor året før. Lykke til!

Det er litt for dumt når nokon først rullar ut ei ny løysing, og så deretter freistar å få løysinga testa av brukarane. Det er uklart kven som er prioriterte her, men det er ikkje brukarane i dette forumet. Alt for mykje av skjermen går til ingenting. Der den gamle løysinga utnytta heile breidda av nettlesarvindauget, brukar den nye plass på alle kantar til ..., ja, ingenting. Mange har peika på andre uheldige ting, men ein ting eg ikkje finn omtala er dette: Då eg skulle svare på eit tydespørsmål, kom det som vanleg ei lenkje - som førte til den nye løysinga. Informasjon om kva og kvar dette er, manglar. Iallfall kan ikkje eg finne det på ein enkel måte. Det å vite kva som er aktuelle sokn (og dermed gardsnamn), er svært ofte nyttig for tydehjelp. I den gamle løysinga klikka eg på i-en oppe til høgre og fekk "kjeldeinformasjon" som m.a. inneheldt prestegjeld og sokn som den aktuelle kyrkjeboka inneheldt. Døme i utsnittet her: Då veit eg at det som var Eid prestegjeld i det aktuelle tidsromet, også femna om det som seinare var Davik prestegjeld. I den nye løysinga ser eg berre at det er Eid og "heile prestegjeldet". Kva var det i 1722? Kjeldeinformasjonen er ikkje berre meir breial, men også mindre informativ. Ja - eg kan gå til "Søketreff", velje Eid prestegjeld, avgrense i tid, og få ei liste med kjelder, inkludert Svært mykje meir tungvindt, og ikkje opplagt. I det aktuelle tilfellet droppa eg tydehjelpa og fann noko betre å bruke tida på.

Jeg prøvde for moros skyld på et søk med et bilde av meg selv. Google KI kom et "skråsikkert" svar som var fullstendig i hytt og vær! KI er kunstig, ikke intelligent!

Jaha, så mye kan man altså stole på KI........

Fra: Danskernes Historie Online - "Fra Viborg Amt - Aarbog udgivet af Historisk Samfund for Viborg Amt" - Side 79-80 (visningsside 84-85) - https://slaegtsbibliotek.dk/923540.pdf Der står det bl.a. følgende: I Viborg Samleren for 17. August 1795 findes en Meddelelse om, at Organist Nicolaj Frederik Schilling i Mariager var blevet ansat i den ledige Stilling, men Ugen efter maa Bladet tilbagekalde Meddelelsen og oplyse, at „samme liden Tjeneste endnu er vakant, og at vedkommende derom kunde melde sig hos Domkapitlet“. Der maa imidlertid ikke have meldt sig nogen bedre kvalificeret, thi det blev dog Schilling, der fik Pladsen fra Mikkelsdag 1796 at regne. Han var født i Rendsborg 4. August 1761 og var Søn af Jacob Schilling fra Landsbyen Hornussen i Canton Basel og Christine Marie Boisen fra Gøteborg. Hos FamilySearch (FS) finner du et slektstre med foreldre og søsken. Kildene inneholder bl.a dåpen hans. Lenke til slektstreet - https://www.familysearch.org/en/tree/person/details/MSDD-8RS Lenke til kilder for Nicolaus Friedrick Jacob Schilling - https://www.familysearch.org/en/tree/person/sources/MSDD-8RS Dåpen hans - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QPNR-1MT2?lang=en&cid=fs_copy Skannet original, høyre side, # 162 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3Q9M-C39D-XSVY-3?view=index&cc=3015626&lang=en&groupId= Deutschland, ausgewählte evangelische Kirchenbücher 1500-1971 Name: Nicolaus Friedrich Jacob Schilling Sex: Männlich Event Type: Baptism Event Date: August 1761 Event Place: Rendsburg, Rendsburg, Schleswig-Holstein, Prussia, Germany Page Number: 221 Note: Taufen 1741-1765 Household Role Sex Christiana Maria Mother F Jacob Schilling Father M