Toppliste

Tror det må være Spind Sogn, som inkluderer Farsund, så dette er vel en annen Eilert.

Av skifteregistreringskortet etter Laurits Davidsen Junking på Ime i Halse sokn ved Mandal fremgår det at han etterlot seg enken Kirsten Clausdatter Leth. Den som en gang i løpet av 1950-1960-årene har registrert skiftet, opplyser at enken hadde en bror Hans Clausen Leth i Holland og en søster Valborg Clausdatter i Stavanger. Også nevnt Lisbeth Clausdatter, gift med Knut Jensen Holst. Ellers bare notert at skiftet ble behandlet i flere omganger, under datoene 19.7 1693, 14.8 1694 og 11.9 1694. Tjue år tidligere ble det avholdt skifte i Mandal etter en Thomas Claussøn Leth, som etterlot seg enka Anne Gjertsdatter og sønnen Claus Thommessøn (Mandal sk.prot. nr 1, fol 142b-144a). Anne var imidlertid gravid, så i februar 1674 måtte skifteretten trå til på nytt etter at datteren Else (som undertegnede stammer fra) var kommet til verden. Avdødes brødre, Laurits og Ditlev Claussønner ville gjerne stille som verger. Siden Laurits bare var 18 år ble han som umyndig avvist som vergeemne. Bedre gikk det ikke for Ditlev, i det både enken og flere andre mistenkte at han utelukkende hadde økonomiske motiver. Enka ba derfor om at oppgaven gikk til hennes brødre Peder og Claus Gjertssønner (Mandal sk.prot. nr 1, fol 148a-149a). Digresjon: Hennes bror Claus Gjertsen var angivelig blant Mandals "tre store" rundt 1690-1700. Så velstående var han at han det siste året ble ilagt 500 rdr. i krigsskatt. Angis å være sønderjyde av fødsel, født ca 1630-1640. Kilden til disse opplysningene har jeg ikke lenger, men det er vel ikke utenkelig at det er skrevet noe om ham og svogeren i de relativt nye bøkene om Mandal? (som jeg ikke har for hånden) Så til sakens kjerne: Siden Thomas Claussøn Leth døde i 1673 var det kanskje ikke aktuelt å nevne ham to tiår senere. Var han likevel bror til Hans Claussøn Leth og Kirsten, Valborg og Lisbeth Clausdøtre Leth?

Lars Harraldsen

Eller Erpestad St(ua) skal det være i følge bygdeboka. Men opphavet hennes oppklares ikke her side 82, nederst https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111005093?page=83

Fantastisk! Takk skal du ha ha, Egil! Eg mistenkte at han måtte vere død sidan han forsvann så sporlaust. Mønstringslistene er visst ein kjeldetype som eg burde gjere meg meir kjend med.

Takk Matthias!

Finner ham i Mandal mønstringskrets i flere ruller. 1. annotasjonsrulle: #31 (øverst) - https://www.digitalarkivet.no/ru20090316640033 Fra A-rulle henvist til hovedrulle # 1818 (nederst): https://www.digitalarkivet.no/ru20090316660157 Under anmerkninger (litt ned på siden) så står det "Siges død" (antatt omkommet) og årstallene 1884 og 1886. 2. annotasjonsrulle: #31 (øverst) https://www.digitalarkivet.no/ru20090319610224 Under anmerkninger er det skrevet (jeg kan ikke tyde alt - du får evt. legge det ut til tyding): "formentlig forulykket med Balder......October 74?" Fra denne A-rulle henvist til H-rulle #1818 (nederst): https://www.digitalarkivet.no/ru20090319640548 "Antagelig forulykket". Under anmerkninger (til høyre), omtrent samme informasjon som i A-rulle. (igjen, du får tyde selv/eller få hjelp i tydeforumet). Så finner jeg en Eilert Reinertsen i FT 1875 (skipslister) (31.12.1875) på Bark Oceana i Londonderry. Lenke 1: https://www.digitalarkivet.no/ft10101903051237 Lenke 2 (han er #7 i listen): https://www.digitalarkivet.no/ft10101903051238 Matros Eilert Reinertsen, ugift, 20 3/4 år (eller 2/4?), bosted Korshavn (?) pr Farsund og fødested Sp.reid (?) Sogn - jeg antar at det siste da skal være Spangereid. Men, dersom han forulykket i 1874 så er jo denne mannen i FT 1875 en annen.

Alle g-ane her (og dei eg elles såg) har til felles at kroken ned ikkje går tilbake og kryssar seg sjølv. I forkortinga du spør om, kryssar kroken seg sjølv. Det kan vere at det gjer skilnad mellom g og q; eller at det er ein tilfeldig variant av g. Ein stor Q hjelper ikkje så mykje.

Da var kanskje slik Knut Herbrandsøn så ut som barn? Portrettlikhet? Mvh Are

Tyding og meining var sikkert opplagt for alle som skulle lese dette ... (altså soknepresten sjølv, etterfølgjarane, og prost og bisp på visitas). For meg ser ut som "Spur: peqv:" (både her og i 1722). Det siste kan vere "pegv:", men latinske g-ar elles ser annleis ut. (finst teiknet (q eller g) andre stadar her?) "Spur:" er opplagt "spurius/spuria". Dei fleste ordbøkene omset det (i denne samanhengen) til uekte. Men her https://en.wiktionary.org/wiki/spurius er meininga litt meir avgrensa: uekte med ukjend far. Det er vist til kjelder for dette, men eg kjem ikkje inn (no). Eg har ikkje noko framlegg til kva "peqv:" står for.

Står i register over borgerlig gifte, men protokollane det visast til ligg ikkje ute, trur eg: Skanna materiale: Stavanger byfogd, AV/SAST-A-101408/001/6/62/62A/L0001: Register over gifte, 1832-1920, s. 21 - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet

Søker på Haldor Brattsberg, født (ca) 1875 i Norge:

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040534109 Ole Rolfsen Trolig viet dissidenter? 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234015415 Christine Pavels Sømme 1844 Stav. Vennenes Troes bekj. Hun ug. i 1865. (Skipperen lenket til i 1865 på HBR 1875 er feil mann (han var gift med Johanne Tomine, er enke 1870)). Randulf er til sjøs i 1865 ser det ut til. 1885 Hun død 25/9 (ikke medlem, til tross for at familien står oppført som medlemmer i 1875), han 29/11 https://media.digitalarkivet.no/view/5185/65 Dødsprot: https://media.digitalarkivet.no/view/62819/14 Enkemann. 14/3-1865 skipper Natvig på Evening Star i Hougesund - av 12/5-1866 i Chrsand 20/6-1877 Løvdahl i Stavanger til Archangel - av April 1878 i Dunqerque

Her er transkribert versjon av Haldors info:

Holder dette?

L, l = lispund Lpd., lpd. = lispund S = skippund. Sch = skippund. Skippd = skippund.

Jeg sliter virkelig med å se hva det kan være, men jeg tror det er det samme som står over navnet "Bent" i innlegget ditt den 16. mai: Du har ikke sett flere eksempler? Kunne vært greit med flere, for de to jeg har sett til nå hjelper meg ikke mye.

Rentekammeret inntil 1814, AV/RA-EA-5023/R/Rb/Rbt/L0032: Bergenhus len, 1620-1622 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20080828681169 Rødue Schibredtt Olluff Raßmußenn paa [Ete(?)] aff enn gaard ved naffuenn [wagh (?)], som hanns Slegt opgauff for hannom, Som ehr – x Mellaugs Leye, ehr enn forfalldenn gaard och sledtt Neder Roedenn der aff Penndinge xxx dlr Orda er "Ete" og "wagh" som eg ikkje vert heilt einige med meg sjølv om er rett forstått. Håpar nokon med andre og friske auge kan ta ein vurdering.

"Ola Olsøn"

(translated from Dutch to Norwegian by translate.google.com; excuses if something is unclear, please ask me) Jeg har funnet ytterligere informasjon om Hans Leth, sønn av Clauss Thomessen Lett, som er nevnt under 2c i Grys rekonstruksjon av 22-12-2021. En god del kan finnes om ham og sønnen hans i Amsterdams byarkiv. I Amsterdam, den 11-3-1690, forlover Hans Claasz, van Westrijsz, sjømann, 26 år gammel; han bor i Batavierstraat, og foreldrene hans er avdøde, og det er derfor hans «assistent» er en Jan Jansz. Bruden er Grietje Axels, fra Amsterdam, 27 år gammel, bor også i Batavierstraat, og hun får assistanse av moren Annetje Everts. Forklaring: Westrijsz = Vesterrisør, det gamle navnet på Mandal. Hans var sjømann. Mange mennesker med tilknytning til Skandinavia bodde i Batavierstraat. Jan Jansz er sannsynligvis ektemannen til en søster av bruden. Hans var 26 år gammel da han giftet seg; han må derfor være født rundt 1664. Nå leste jeg i Pers bidrag 20-12-2021 at broren hans Laurits var 18 år gammel i 1674; det betyr at han må være født rundt 1656. Men ifølge Per og Grys rekonstruksjon burde Laurits være yngre enn Hans. Er rekkefølgen på Clauss Thomessen Leths barn fast, eller var Hans kanskje eldre på tidspunktet for ekteskapet, for eksempel 36 år gammel? Jeg setter pris på alle forslag. Bruden Grietje Axels ble døpt luthersk i Amsterdam 15-4-1663; moren hennes Hilgont Jans kom fra Amsterdam, men faren hennes Axel Roelofs var sjømann og var også født i Norge, i Legelantlist, identifiserbar med Lista-halvøya. Han ble født der rundt 1630. Hans Claasz hadde én sønn, Claas Let, som ble døpt i Amsterdam 6. desember 1690. Hans ble gravlagt i Amsterdam 3. januar 1704. Enken hans giftet seg på nytt 22. august 1704 med en tobakksarbeider. Sønnen Claas Let var gift tre ganger: først i 1725 med Catharina Schaap, enke etter en svenske og datter av en vinhandler. Fra dette ekteskapet ble en datter født, Anna Let, døpt 23. april 1726. Hun ble mor til 6 barn. Catharina Schaap døde 9. mai 1741 i pesthuset i Amsterdam, muligens av en rabiesinfeksjon. Claas Let giftet seg på nytt i 1747 med en 42 år gammel kvinne, Engeltje Meebeek. Hun døde kort tid etter og ble begravet 28. august 1748. Claas giftet seg for tredje gang i 1759 med en enke, som døde i 1768. Claas Let ble selv begravet i Oosterkerk 7. januar 1778. Til slutt, en annen interessant oppdagelse angående Thomas Clausen Lett. I dåpsboken til den lutherske kirken i Amsterdam (kirken som de fleste nordmenn var medlemmer av; nederlendere var vanligvis reformerte), er følgende dåp oppført: Fader Thomas Clausz: 30. januar 1611 Catrina Thomas Clausdr. & Andries Thomas Claussn., (sannsynligvis en tvilling, derfor), dåpsvitner er Peter Jansz & Lyntjen Vestens 13-10-1613 Claus Thomas Claussn., vitner Caspar van Wickevoorts & Philips Soetevrouwe 27-10-1615 Niclaus Thomas Claussn., vitner Abraham Ablyn & Catharina Rendorps NB Catharina Rendorps var dåpsvitne for et barn av Caspar van Wickevoorts i 1616, så de kjente hverandre. Hvis denne Thomas Clausz faktisk er Thomas Claussen Lett hvis ekteskap ble oppløst i 1617, passer datoene godt sammen. Sønnen Claus (nr. 2 i Grys rekonstruksjon) kan da muligens være sønnen Niclaus som ble døpt i Amsterdam i 1615. Man må imidlertid være forsiktig, for denne Thomas Claussen er ikke nevnt noe sted med etternavnet Leth, så det er alltid en mulighet for at han er fra en annen familie. Jeg ser frem til dine kommentarer!

Det er nokre utfordringar her: Først til Fred: - Hovden i Rovde var einbølt og ikkje så stor (1/2 våg 1 pd 3 mk i matrikkelen 1626; eller 3 1/3 mellag). Altså ikkje noko "austre" eller "øvste" Hovden. Brukaren heitte Jetmund. - "Våg" er vel ikkje eit gardsnamn i Syvde? Eg tenkjer Morten si tyding er nærare ... Så til Morten: Det er vel ingen gard "Våg(e)" i Rovde skipreide (Rovde sokn og Syvde sokn)? 10 mellag (=2 1/2 vog) er ein relativt stor gard. (Han betalar 30 dr i førstebygsel. Satsen elles på dette oppslager er 4 dr for 1 mellag, så Ole skulle eigentleg betalt 40 dr - men han har vel fått noko avslag pga tilstanden.) Det er ikkje så mange gardar i Rovde skpr. som er så store. Det spørs om ikkje dette er ført under Rovde fordi Ole ("Olluff") bur der. I matrikkelen 1626 er Våge ("Waage") på Sandsøya sett til 7,5 voger, delvis krungods (ikkje presisert kor mykje), og der er ein brukar "Olle Rasmuss." (og tre til). Sandsøya høyrde til Vanylven skipreide. I 1625 legg "Olle Woughe" 2 voger landskyld https://www.digitalarkivet.no/rk20080829621036 (nr. 8 til høgre)

Familien Visnes: https://www.histreg.no/index.php/person/daid/pd00000007410983 men tror det her er skrevet slik: Jacob Wisnes Joseffine Wisnes Nils Kristjan Arnal Visnes Jakobine Marie Wisnes Karel Oskar August Visnes Wal(borg) Walboorg Visnes

Fødestad: "Nordfjord", les eg - og så er det skrive "Stat" over, kanskje som ei presisering? (Stad er i Nordfjord).

Da er jeg ferdig med http://eidangerslekt.org !! Eidangerslekt er en interaktiv gårds og slektshistorie for Eidanger, Siljan,Brevik og Østre Porsgrunn i Telemark. Jeg har fått tatt med og skrevet inn skiftene i Brevik fra 1824 til 1831, og ryddet litt, og har nå ikke noe plan om hva jeg skal nå skal gjøre. Det må jo bety at jeg er ferdig, selv om det nok alltid vil dukke opp noe som kan legges til eller endres. Fordelen med et slikt nettbasert prosjekt er at jeg alltid kan oppdatere med ny kunskap. Så på den måten blir det jo aldri ferdig. Det har tatt meg 20 år å lage Eidangerslekt. Det blir "høstet" av Nasjonalbiblioteket, så når de får alt klart, blir det liggende der for all fremtid. Jeg har en avtale med dem at det skal kunne sees av alle. Jørn Olsen Eidangerslekt.org

Her er vel noe du kjenner til fra før Bergens museums aarbok : avhandlinger og aarsberetning. 1912 Nr. 2

Ja, det er Haldor Ole, og ikke fra Trøndelag, jeg tror det var Gildeskål.