Toppliste

Ja synes også de ser forskjellig ut,😅 og vet heller ikke om det kunne være variasjon på skrivemåter . nr. 1 skriver dessuten Erichsen med ch, men nr. 2 skriver med k.. Det var synd når ingen av disse sannsynligvis var identisk Peder Erichsen Nidros! Det er foreløpig ikke scannet så vidt jeg vet. Må hentes opp på lesesalen på Riksarkivet. I "Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661" kan man finne hvem som har signert i de forskjellige områdene : https://www.nb.no/items/16d9373e80ce0a07844f348d95042481?page=35 . Man kan evnt. bestille foto på Riksarkivet. På lesesalen kan man også få sett på et "seddelarkiv" for hyllingen 1648 der det er kort for hver enkelt med seglene avtegnet. Vet ikke om det finnes for 1656? Her er også lenker til arkportalen for bestillinger til lesesalen: 1656: https://arkivportalen.no/entity/0d7b0a3d-91a3-445c-84bc-151b35a1f78b?ins=AV 1648:https://arkivportalen.no/entity/3eb756bd-262e-4eb4-8aea-87969bebc1a8?ins=AV Så at seglet til Peder Eriksen Juel har blitt speilvendt, og har rettet det opp i dokumentet.

Hei Her er noen kilder/muligheter: 1. Sct. Hans Hospital (Roskilde) – fødselsprotokoller og pasientjournaler Siden Gunvor ble født på Sct. Hans Hospital, er dette den mest sentrale kilden. Hospitalet hadde egne fødselsprotokoller, og i mange tilfeller finnes det også mors journal, som kan inneholde: opplysninger om barnefar mors forklaring ved innleggelse sosialmedisinske vurderinger korrespondanse med myndigheter Disse journalene er ofte klausulert i 100 år, men du er nå innenfor muligheten for innsyn etter søknad. 2. Adoptionsprotokoller (før 1923) Danmark fikk først en formell adopsjonslov i 1923, men uformelle og private adopsjoner ble likevel registrert i: Amtets overformynderi Sognefogdens protokoller Kommunale vergeråd I slike protokoller kan det stå: hvem som formidlet adopsjonen om mor oppga en far økonomiske avtaler eventuelle farskapssaker som ble vurdert, men ikke fullført 3. Bidragssaker (Underholdsbidrag / faderskabssager) Selv om far ikke er oppført i kirkeboken, kan mor ha vært innkalt til: faderskapssak bidragssak forhør hos politiet eller magistraten Disse sakene kan inneholde: navn på mistenkte fedre vitneforklaringer korrespondanse mellom Danmark og Norge eventuelle DNA-relevante slektsopplysninger 4. Politiets registre (sædelighedssager, løsagtighed, sosial kontroll) Kvinner som fødte utenfor ekteskap ble ofte registrert av politiet, særlig hvis de: kom fra utlandet bodde midlertidig i byen var innlagt på institusjon Politiets protokoller kan inneholde: opplysninger om barnefar reiseruter arbeidsgivere sosial vurdering av 5. Kommunale fattigvesen / forsørgelsesprotokoller Hvis mor fikk støtte, ble det ofte gjort undersøkelser av: farskap økonomisk ansvar Dette kan være en gullgruve i saker med ukjent far. slekt i hjemlandet 6. Kirkebøker – men se etter mer enn dåp Du har sett fødsel og dåp, men sjekk også: introduksjon av mor attester flytteprotokoller sognets fattigprotokoller Noen prester noterte farskap i margen selv om det ikke ble ført i hovedinnførselen. 7. Ribe og Roskilde amtsarkiver Siden fødsel og dåp skjedde i to ulike områder, kan begge amter ha: korrespondanse om adopsjonen vurdering av adoptivforeldrene notater om morens situasjon 8. Danske jødiske miljøer (DNA-sporet) Siden DNA viser jødisk far, kan det være relevant å sjekke: Mosaisk Troessamfunds arkiver jødiske menighetsregistre inn- og utflyttingsprotokoller for jødiske menn militære ruller (mange jødiske menn var vernepliktige og registrert) Dette kan være en vei inn hvis far var utenlandsk jøde bosatt i Danmark. Mvh Ivar