Søk i nettsamfunnet

Datatilsynet har uttalt seg om det digitale i Slektsgransking på nett. Noe mer enn navn og slektstilhørighet på nålevende skal ikke fremkomme på nettsider. (Dvs. for eksempel at fødselsår og fødested eller bosted på nålevende ikke er ok på slektstrær på nett.) Eller anmodes det om å fjerne informasjon dersom noen vil ha det fjernet, uansett om det bare var navn og slektstilhørighet eller enda mer. Så til spørsmålet; Er det noen som vet om man kan skrive en trykt bygdebok i dag, uten å spørre nålevende om de ønsker å være med med fullt navn, bosted, fødselsår og sivilstatus for eksempel? Det går ikke lange stunden før bygdebøker i dag digitaliseres til NB Bokhylla og er søkbare for alle som søker døgntilgang der. Jeg synes derfor grensene mellom trykt og digitalt er litt vanskelig akkurat nå. Kan noen klargjøre dette litt?

Hei Fra vilket år kan man senest ta del av fødselnotiser i Digitalarkivet och i Statsarkivet i Oslo.

GDPR ble innført i EU 15. mai 2018 og tidligst 1. juli i Norge. Ettersom jeg utvikler et online slektsprogram, har jeg over en tid prøvd å finne ut av regelverket og funnet ut at online slektsprogrammer og GDPR passer særdeles lite godt sammen. Privatpersoner har anledning til å lagre levende personer, men har programvarer som mitt program, Myheritage, geni.com osv. som har en ekstern lagring(sky/serverbasert) anledning til å lagre levende personer uten aktivt samtykke av personen brukeren legger inn? Regner med at Digitalarkvet/Arkivverket har egen juridisk avdeling, slik at slektsforskere kan få en klar retningslinje for hvem man kan lagre hvor. Hvis et online program fortsatt har levende personer synlig, og det blir en anmeldelse av det, kan det fort hende at mange slektsforskere mister ekstremt mye arbeid når halve treet de har blir borte grunnet GDPR.