Søk i nettsamfunnet

Under en for mange hektisk julestrie har det i all stillhet blitt rullet ut kildemateriale som bør interessere slektsforskere med forfedre på Agder. Materialet er smalt, men samtidig særdeles bredt for perioden den favner. Før du benytter deg av lenken til materialet, som du finner helt i slutten av dette innlegget, ber jeg om at du leser gjennom hva dette egentlig dreier seg om. Per Reidar Christiansen Forord Hvordan klare å formidle opplysninger fra eldre kildemateriale, på et vis som best mulig speiler en historisk dokumenterbar befolkning? Spørsmålet gjelder Agder, en landsdel hvor det i forhold til folketallet er bevart særdeles mange kilder. Da jeg i 2013 fikk tid til å fundere over spørsmålet, konkluderte jeg med at det måtte en målbevisst gjennomgang av kildematerialet for perioden for å dokumentere folks eksistens. Det ble også klart at hvert enkelt personfunn måtte registreres fortløpende med de opplysningene kildene kunne by på. Særlig viktig ville det bli å sette disse menneskene inn i en slekts- og gårdshistorisk kontekst. For å nå målet opprettet jeg prosjektet Folk på Agder 1560–1611. Tanken var at en langsiktig plan med konkrete oppgaver kunne friste andre til å trekke i samme retning, slik at tid og ressurser for en periode ble konsentrert om et felles interesseløft. Håpet var at mye ville være gjort i løpet av to-tre år. Drøye fem år senere er prosjektet endelig i havn, med publiseringen av to registre. Registrene kan betraktes som en slags veiviser til fortiden, en kildeportal forankret i opplysninger funnet i primærkilder. Heretter vil det være atskillig enklere og raskere å navigere i faktaopplysninger om landsdelens fordums befolkning og deres slektsforhold, eiendommer og bosteder. Nær sagt alle kjente kilder fra perioden er gjennomgått, og opplysninger derfra er referert og satt i system. Slik har en kunnet dokumentere eksistensen til flere tusen egder. Hver eneste opplysning som forekommer i registrene er ledsaget av særskilte kildehenvisninger. Det skal dermed være enkelt å finne frem til primærkilden om en vil sjekke validiteten av enkeltopplysninger og eventuelt gå dypere inn i materien. Det har kostet mye fritid å lokalisere, tyde, tolke, registrere og korrekturlese relevante opplysninger fra nærmere to tusen enkeltstående kilder. Mange av disse kildene har vært kjent fra før av, i det de representerer grunnlaget for fremstillinger i slektslitteraturen. Mistolkninger og ønsketenkning har dessverre bidratt til at det har oppstått en del feil i den samme litteraturen, feil som i økende grad forvrenges og spres over nettet. Håpet er at registrene vil bli oppfattet som nødvendige korrektiver mot slike feil, og brukt deretter. Om påstander i litteratur og på nett ikke kan kildebelegges via disse registrene, bør det for noen og en hver lyse en varsellampe. Selv om dette materialet kan brukes til å rive ned slektsrekker og røske opp i etablerte sannheter, skal det ikke bare forbindes med negativ kontroll. På den positive siden vil registrenes mange nye person- og slektsopplysninger fremover bidra til å oppdage nye slektslinjer. Gitt vissheten om at fortidens etterlatenskaper, de såkalte primærkildene, bare utgjør fragmenter av den opprinnelige dokumentasjonen, besitter vi endelig et verktøy som gjør at en ikke lenger må nøyes med bare deler av fragmentene. Der hvor kildene tidligere var lite oversiktlige og vanskelig tilgjengelige, er det aller meste nå bare få tastetrykk unna. Med registrene har du fått muligheter til å utforske egder fra en svunnen tid. Vi setter våre forhåpninger til din interesse og kritiske sans når du gjør bruk av materialet. To registre Av praktiske grunner er veiviseren foreløpig delt i to enkeltstående registre, kalt Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611 og Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 (forhåpentligvis på plass i romjulen). Materialet er først og fremst tilrettelagt for slektsforskere og historikere, selv om også navnegranskere og andre vil kunne nyttiggjøre seg av den store datamengden som er pløyd inn i registrene. Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611 har vært prosjektgruppas fellesløft med bidrag fra Kristian Fjeldsgård, Leif Erik Nilsen, Odd Ottesen, Gunnar Paulsen og undertegnede. Registeret bygger på et mer ensartet kildegrunnlag enn hva som er tilfelle med Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611. Det favner bredt og tar med store deler av den voksne mannlige befolkningen, samtidig som de aller fleste gårdsbruk er representert. Her er det store muligheter for den som ønsker å studere frekvensen av visse fornavn, datidens yrkesgrupper, fremveksten av tettsteder, brukere av bestemte navnegårder eller simpelthen bare vil ha oversikt over befolkningen i ett kirkesokn. Begrensningen er at disse opplysningene bare unntaksvis byr på eksplisitte genealogiske opplysninger. Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 er utarbeidet av undertegnede, med viktige kildebidrag av Leif Erik Nilsen. Dette registeret er skreddersydd for de som ønsker å studere eiendomsforhold, slektskap og andre relasjoner. Byggesteinene er helt andre og mindre homogene kilder enn det vi finner i det andre registeret. Her er de sentrale kildene rettsprotokoller og trykt og utrykt diplommateriale. Følgelig vil en her finne folk nevnt i rettslige handlinger hvor de enten var involvert som saksøkere, tiltalte, domsmenn eller vitner. Andre igjen nevnes som arvelatere eller arvtakere i arveoppgjør, eller som part i forbindelse med eiendomstransaksjoner. Disse kildene gir oss kunnskap om slektskap, odels- og eiendomsrett, opplysninger som igjen gir grunnlag for å trekke kvalifiserte slutninger. Samtidig som dette kildematerialet har mye å melde, dekker det som regel bare en mindre del av befolkningen, i hovedsak folk med administrative, privatøkonomiske og rettslige interesser. Kvinnene er imidlertid bedre representert her enn i registeret over skattytere og hyllingsmenn. Geistlig og verdslig administrasjon, så som prester, lagmenn, lensherrer og fogder vil i større grad gjenfinnes i dette materialet. Siden registrene har ulike bruksformål, er de foreløpig ikke samkjørt. Registeret for 1591–1611 gir en utmerket oversikt over gårdsbruk og utbredelse av navneformer, informasjon som ofte er nyttig i jakten på aktuelle kandidater. I møte med til dels omfattende biografier fra registeret som dekker 1560–1611, ville den samme oversikten ha blitt svekket. To inngangsportaler oppleves kanskje som én for mye, men skremmer neppe vannet av slektsforskere. Er en først fanget av denne interessen er en også for lengst tilvent alt arbeidet den fører med seg. I en del tilfeller er det i diplomregisteret (1560–1611) tatt med opplysninger fra dokumenter yngre enn 1611 dersom disse enten belyser forhold bakover i tid eller gir en overlapp frem mot eiendoms- og personopplysninger trykt i kildeutgaven Odelsmanntallet 1624 for Nedenes, Råbyggelag og Mandal len og Lister lens jordebok ca. 1617. Ved Odd Ottesens uventede og tidlige død, strandet ambisjonen om å registrere kilder fra Setesdalen og resten av det gamle Råbyggelaget. Setesdølene og folk med aner fra skogbygder og «dalstroka innanfor» får ha oss unnskyldt, men det store kildematerialet fra denne regionen er neppe overkommelig å registrere på fritidsbasis. Så langt er det kun enkelte kilder fra Evje, Hornnes, Iveland, Vegårshei og Åmli som har kommet med. Med unntak av enkelte skattelister og vedlegg i lensregnskapene skal nær sagt alle kilder til tidsintervallet 1560–1611 være benyttet. Likevel er det garantert noe som er oversett og således ikke registrert. Ta gjerne kontakt om du har kjennskap til kilder som mangler. I personpostene kan det være kildeopplysninger som er oversett. Tempoet i registreringsarbeidet sannsynliggjør dessuten at det kan ha oppstått feiltolkninger, lese- eller skrivefeil samt mindre heldige formuleringer. Brukerne oppfordres derfor til å ha en viss kritisk omgang med materialet. Arbeidet som er nedlagt er med andre ord hverken komplett eller ufeilbarlig, men det kan likevel hevdes at det faglige nivået gjennomgående er relativt høyt. Praktisk info om bruk av registrene Registrene er sortert ut fra følgende fire parametre: Fornavn (evt. med yrke), patronym/slektsnavn, gård/bosted og hjembygd/sokn (evt. tinglag eller len dersom nærmere geografisk tilhørighet ikke angis). For å omgå problemer med vekslende administrative inndelinger, er det tatt utgangspunkt i sokneinndelingene slik de var da kildene ble skapt. Denne prioriteringen gjør det enklere å bruke registrene opp i mot eldre og yngre kilder, hvor det hovedsakelig er de samme inndelingene som gjelder. En annen geografisk inndeling som ofte anvendes av slektsforskere og historikere er Oluf Ryghs Norske Gaardnavne (NG), et landsdekkende verk utarbeidet mot slutten av 1800-tallet. I en del av personpostene i dette registeret er den genealogiske essensen av kildeopplysningene sammenfattet under overskriften Slekt. Detaljerte kildereferat følger så under overskriften Kilder. Opplegget er imidlertid ikke konsekvent gjennomført, så det lønner seg oftest å sjekke kildereferatene for å finne mer. Et tips før du gir deg i kast med registrene: Siden alle nøkkelord etterfølges av et semikolon er det smart å avslutte søkeordet med dette tegnet. Ønskes f.eks en oversikt over alle bærere av fornavnet Svein, gjøres det ved å bruke Svein; som søkeord. Er målet å finne brukere av Åmland i Spangereid, holder det å taste ; Åmland; Sp. Er det yrkesgrupper som vekker interesse, vil f.eks snekker; eller fisker; være relevante søk. Droppes semikolonet vil det ofte generere flere treff i brødteksten, all den tid folk som ikke bodde på gården kan være nevnt i forbindelse med den. http://www.genealogi.no/agderkilder/