Søk i nettsamfunnet

Under en odelstvist i 1623 gis det mange opplysninger om en vidt forgrenet, om ikke nødvendigvis tallrik ætt. Odelstvisten gjaldt løsningsretten til gården store Vatne i Vegusdal, med ødegårdene Kjælevatn og Haukum. Det som overrasket meg da jeg gjennomgikk kildene, er hvor mobile medlemmer av ætten ser ut til å ha vært. De kan spores til både nære og mer fjerntliggende bygder på Agder, så som Birkenes, Finsland, Gyland, Høvåg, Iveland, Oddernes og Vanse. Kildene dokumenterer dermed at egdene kunne reise forholdsvis langt for å finne en gård å drive. Med forbehold om kjønnsdrift og eventyrlystens betydning, så tror jeg ønsket om gårdsdrift var den viktigste drivkraften, det som førte disse folkene langt, for etter hva jeg kan se eide ikke ætten jordegods utover Vatne, Kjælevatn og Haukum. Disse gårdene var dessuten små sammenliknet med de fleste gårdene på Agder (i 1647 angitt å skylde h.h.vis 2, 1 og 1 hud). Var man heldig kunne man få større gårder å drive som leilending. Der kildene gjør oss i stand til å belegge fakta, ser det også ut til at ættemedlemmene stort sett leide bruk der de slo seg ned. Til tross for at 1623-kilden lenge har vært tilgjengelig i Riksarkivet, har ætten gått under radaren til flere bygdebøker. For ordens skyld har man nå en mulighet til å få disse på plass. Det er snakk om brukere av Høyelt i Birkenes, Randvig i Høvåg, Mannflå, Lausland i Finsland og muligens Greppestøl i Oddernes, bare for å nevne noen steder. Her en avskrift av diplomet, utarbeidet i 1922: https://media.digitalarkivet.no/view/37805/3125 Hvor interessant gamle ætter er for slektsforskere avhenger gjerne av hvor mange etterkommere som kan påvises. Foreløpig kjenner jeg ikke til så mange etterkommere av det vi kan kalles gislesønnenes ætt, men med økt fokus blir det kanskje flere. Kjenner ikke fasit eller vet hvor langt tråden fører, så håper på drahjelp om noen tilfeldigvis sitter inne med utfyllende informasjon. Nå eller senere betyr ikke så mye, viktigst er at dokumentasjon blir tilgjengeliggjort gjennom denne tråden, forhåpentligvis for så lang tid det trengs til å finne slektsforbindelser mellom tidlig 1600-tall og nyere tid. Vatne, Kjælevatn og Haukum i Vegusdal må ha blitt pantsatt en eller flere ganger i løpet av 1500-tallet, for både i 1554, 1582 og senere omtales innløsningssaker. Til tross for alle kildene er det kun gitt en svært kortfattet omtale i bygdeboka for Vegusdal, da med fokus på den eldste kilden: https://www.nb.no/items/a595d6296e91fd47ab7a640e2a9e98e3?page=297 Vatne-kildene nevnes ikke i bygdeboka for Birkenes, som dermed ikke har fått med den eldste kjente beboer av Høyelt. Heller ikke i mer moderne bygdebøker som Høvåg-serien har man fanget opp kildene, men det til følge at man ikke kjenner farsnavnet til den Svein som 1610-1622 nevnes som bruker på Randvig. Bygdebøkene har altså ikke maktet å fange opp kildene som forteller om gislesønnenes ætt fra Vatne. Ideelt sett burde man derfor også ha finansiert slektsarbeider med prioritet på region, ikke bare etter den tradisjonelle inndelingen av bygder på soknenivå. Enn så lenge har vi en nisje som slektsforskere strever med å fylle. Det er krevende å ha oversikt over større områder. Jeg starter tråden med å presentere de viktigste holdepunktene fra et RA-diplom på papir 17.4 1623: 14.8 1554 dukker Gisle Toresson opp på Bakke lagting i Råbyggelaget, hvor han i lagmann Jon Simonssons nærvær krever å få innløse Vatne med de to ødegårdene fra Reidar Bjørnsson. Mot en løsningssum på 6 mark gull, hver mark verdt 9 lodd sølv, gir sistnevnte frivillig fra seg godset. Det avtales at når Gisle har betalt (og fått kvittering), skal han og hans arvinger igjen kunne bruke deres odelsgårder Vatne, Kjælevatn og Haukum (DN 21, nr 1004, inntatt i NRA-diplom papir 17.4 1623, Store Vatne I). Eivind Gislesson på «Gerestøle» [Eundt gÿslessøn paa gerestøffle] pantsetter 4.2 1577 1/2 hud i Vatne i Vegusdal til Jon Bjørnsson på Dolholt (i Landvik) for 6 daler (NRA-diplom papir). Pål Foss og Steinar Mollestad [begge i Birkenes] vitner 20.6 (eller 29.6) 1578 om at de var med Gisle Toresson på Bakke lagting i Råbyggelaget da [her siktes det åpenbart til 14.8 1554] han vant Vatne under seg og sine arvinger. Brevet ble i 1623 lagt frem for retten av Gisles sønn, Ola store Vatne. Under lagtinget på Oddernes 17.7 1582 forteller tre vitner at Tollev Lausland i Finsland i gamle dager hadde i sitt verge et brev hvor det stod at gisleff høgølltzs far og mor, med alle hans søskens samtykke ga ham førsteretten til å innløse store Vatne i Vegusdal, som da var i uskyld ætt. I et brev utstedt 1586 i Åmli, spør Salve Mannflå [i Finsland] om Bjørn smed fortsatt vil bo på Vatne etter at Salves bror Gisle Høyelt er død. Da Bjørn sier at han vil flytte siden Gisle, som han leide Vatne av, er død, erklærer Salve at han vil flytte dit selv og holde Vatne ved like inntil hans brorbarn blir myndige. Da skal brorbarna samtidig gi ham eller hans barn 5 daler, som han lånte til sin bror. I avslutningen av rettsaken 17.4 1623 gis det opplysninger om forhold mange tiår tilbake i tid. Det opplyses at Gisle og Gaut Toressønner for 24 daler pantsatte 2 huder i Vatne store med ødegårdene Kjælevatn og Haukum til Dolholt-folket [i Landvik]. Jorda var pantsatt i 41 år, og i disse årene svarte Ola Gislesson landskyld til Dolholt-folket.