Søk i nettsamfunnet

Brynhilda Simonsdatter er bare kjent fra de tre såkalte Nesjediplomene. Se *5). Når vi skal søke hennes foreldre, må vi ta utgangspunkt i navnet hennes. Dessuten kan vi, med bakgrunn i Nesjediplomene anta at hun var født på 1370-tallet. Far hennes må jo ha hett Simon og han burde være født omkring 1330-1340. Om vi antar vanlige oppkallingsregler, kan Brynhilda være oppkalt etter farmor eller mormor. Som første tilnærming går jeg derfor på jakt etter en Simon som er født omkring 1330-1340 og har enten mor eller svigermor ved navn Brynhild(a). Da både navnet Simon og navnet Brynhild(a) ikke er spesielt vanlige på denne tida, må kombinasjonen av dem være ganske unik. Jeg har tidligere (se innlegg i forumet: Riksråd Simon Thorgeirsson, 29.09.2019) påvist at ridder og riksråd Simon Thorgeirsson er en god kandidat med bakgrunn i hans stilling og stand. Han rådde over mange eiendommer og drev stadig med kjøp og salg. Han er derfor nevnt i ganske mange diplom.og andre kilder mellom 1364 og 1415. Hans slekt er rimelig godt kartlagt, se *1). Hans barndomshjem var gården Agaten i Oslo, se s302. På s308 ser vi at Simons foreldre var Thorgeir Audunsson og Margretha Thordsdatter. Mao. kan ikke Brynhilda være oppkalt etter farmor. Verdt å merke er Simon Thorgeirssons oldefar, Thorgeir Simonsson, som er gift med en Sigrid Bjørnsdatter. Hun hevdes å være datter av Bjørn Ulvhedinson på Holter, kjent som Holtabjørn. På s302 sier Hedem også at Simon var gift, men at ikke noe er kjent om hvem han var gift med eller hvilke barn han hadde. Men Hedem utleder indirekte at det i 1397 må være minst ei datter i live. På s307 går Hedem over til å omtale andre Oslo-slekter, bl.a. folk på Oslo-gården Kisen som han mener er i slekt med folket på Agaten. Av spesiell interesse er hustru Brynhild Thoresdatter i Kisen gift før 1360 med hirdmannen Olaf Håkonsson, se også DN I-369 og XI-49. Denne Brynhild kan da være omtrent samtidig med Simon Thorgeirssons far. Det er verdt å merke seg at Elieson i kilde *3) s354-355 mener at Brynhild ætter fra Holtabjørn. Jeg postulerer derfor at Brynhild i Kisen og Olaf Håkonsson må ha hatt ei datter som ble gift med Simon. Dette ekteskapet kan være det slektsbandet som Hedem mener er mellom Agaten og Kisen. Dermed blir Brynhilda Simonsdatter oppkalt etter mormor Brynhild i Kisen. Jeg har funnet den unike kombinasjonen av navn og årstall som jeg var ute etter! Det er en hake her. Hedem mener at Simon var gift med søster til Einar Ormsson og hadde med henne ei datter som ble gift med far til Ivar Fleming, se *1) s303 og *2) s238. Jeg tror dette godt kan forklares ved at Simon var gift to ganger og hadde to døtre som var halvsøstre. Ovenfor nevnte Olafsdatter i Kisen synes å være en god del yngre enn Simon. Kronologisk er det derfor god plass til et ekteskap før giftet med henne. Jeg mener brikkene med dette faller på plass med bra dokumentasjon og uten fantasifulle konstruksjoner. Noe tilleggskommentarer: I resonnementet ovenfor har jeg ikke gjort noen forutsetninger om hvem Brynhilda var gift med. Det er heller ikke funnet kilder som påviser dette. De fleste slektsforskere har forsøkt på en eller annen måte å gifte henne inn i Kane/Aspa-ættene. Det første av Nesjediplomene er skrevet på Frei i 1480. Det er rimelig å anta at de to odelsarvingene, Brynhildas dattersønner, da bodde på Nordmøre. Vi kan jo anta at Brynhilda også i det minste bodde på Nordmøre, sjøl om hun nok var født på Østlandet. Iflg. Nesjediplomene arver Brynhildas barnebarn gardene Hoven og Nesje etter henne og disse eiendommene var hennes, ikke arvet fra en ektemann. Ivar Bugge i *5) s105 får ikke det til å stemme fordi han mener disse eiendommene må ha vært Kane-gods som Brynhilda må ha arvet etter sin ektemann. Hedem understreker s291 at: «Det var den gang et nesten ufravikelig krav ved gIftermål at ektefellene både standsmessig og i økonomIsk henseende skulle være jevnbyrdIge.» Med den rike godseieren Simon Thorgeirsson som far var ikke dette noe problem for Brynhilda. Hun fikk vel det med seg som måtte til for å være jevnbyrdig med de fleste aktuelle partnere. Simon hadde de fleste av sine eiendommer på Østlandet, inkludert Opplandene, men tydeligvis også noen nord for Dovre. Når Brynhilda skulle giftes nordafjells, var det vel rimelig at hun fikk med seg eiedommer der, heller enn på Østlandet. Dermed faller Bugges argumentasjon på dette punktet. Omtrent samtidig med Brynhilda, eide en Holte Jonsson også en part i Hoven. Han var gifta inn i Kane/Aspa-ætta, se DN I-760. Det viser seg at han også sannsynligvis ætter fra Holtabjørn. 13.12.1360 opptrer en Holte Gunnarsson som vitne i et eiendomssalg i Enebakk. Selgere er Olaf Håkonsson og Hustru Brynhild. Se DN XI-49. Denne Holte Gunnarsson er bestefar til Holte Jonsson! Tilfeldig sammentreff? Neppe. Det er tydelig at Brynhilda kommer fra en stor og mektig slektskrets med tyngdepunkt på Sør-Østlandet, spesielt Oslo-området. Kommentarer er velkomne. *1).Hedem, A. E: Litt Slektshitorie fra 1300-tallats Oslo. NST XV 1956, s289-311. *2) Langekiehl, A. S.: To slektskretser fra søndre Borgarsyssel rundt 1600 - NST XLV 45-4 2019 s237-239 *3) Elieson, E.K.: Haavardstad i Aas. Bolt-Holk-Hanningmand - Historisk Tidsskrift HT4.r3.b 1875 s352-360 *4) Leistad, G.: Nesøya og Nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid – Skrift (Asker og Bærum historielag), 1997, s311-346 *5) Bugge, I.: Nesje-diplomene og noen ættelinjer i Romsdal og på Sunnmøre - Romsdal Sogelag 1979 s99-116