Søk i nettsamfunnet

Jeg har nettopp skrevet til en ny bruker som har valgt seg et «nick» som brukernavn. Jeg hadde først tenkt å ignorere hele innlegget - som jeg i det siste ofte har gjort. Men denne gangen begynte jeg å tenke. Noe som førte til at jeg nok en gang har brukt alt for mange ord for å komme frem til en passe kort konklusjon. Here we go: Slektsgransking er personlig, og for meg er dét en av de viktigste årsakene til at jeg syns det er interessant. Via slektsgranskingen har jeg funnet ut vanvittig mye. Jeg har funnet forfedre og slektslinjer som jeg ikke ante noen ting om. Jeg har funnet nære slektninger som fremdeles er i live og som jeg ikke ante at jeg hadde. Jeg har funnet helter, skurker og mordere. Ekteskapsbrytere og kranglefanter. Musikere, kunstnere og sjøfolk. I slekta mi finnes en og annen kjendis. Og svært mange som har gått i historiens store glemmebok. Jeg har funnet ut at jeg er av reisendeslekt, at jeg er dels same og dels kven. Jeg har blitt truet på livet fordi enkelte er av den oppfatning at hevn skal gjelde i syv ganger syv slektsledd. Mange slektsgranskere er svært hjelpsomme. Selv har jeg fått mye informasjon fra kjente og ukjente, og selv har jeg delt mine data med mange. Her inne på forumet har det i mange omganger vært lange debatter om visningsnavn. Og etter at jeg nå har bedrevet den ikke ufarlige sporten «tenking», føler jeg at jeg for min del har kommet til større klarhet i hvorfor jeg mener det er viktig å presentere seg med fullt navn. For min del er slektsgransking - som vist innledningsvis -en svært personlig greie, og som følge av det liker jeg ikke å dele det jeg vet med mennesker jeg ikke kan identifisere ved navn. Jeg har ved noen anledninger vært litt for kjapp til å dele med nye brukere her inne på forumet, og ved noen anledninger er det jeg har delt blitt misbrukt. Jeg har blant annet opplevd å finne at slektsinformasjon som jeg har brukt år på å samle og dokumentere, er blitt brukt til feilinformasjon. Og jeg har opplevd at mitt arbeid er blitt brukt i litterær sammenheng, uten at jeg hverken er blitt spurt, eller kreditert. Det er et ordspråk som heter «brent barn skyr ilden». Erfaring har lært meg å være forsiktig. Selv her inne. Det har nå ført meg dit at jeg for fremtiden ikke vil gi fra meg noe som helst før jeg vet hvem jeg gir det til. Jeg ønsker å bli litt kjent med den jeg skal dele med - både ved navn og gjennom at vedkommendes aktivitet her inne viser at denne brukeren er til å stole på. Så, til «Bitten», «Gammern», «Stoffer» og «Anne-Panne»: Gi dere til kjenne, og te dere som folk. Det fører til gullgryta ved enden av regnbuen. Med vennlig hilsen Morten Aasberg PS. Min erfaring her inne er at vi også i stor grad er forskånet fra de verste nettrollene. Jeg er av den faste overbevisning at det først og fremst kommer av at det ikke er så lett for drittsekkene å gjemme seg bak sitt eget fulle navn.

...og den burde være lett å fikse. Det er nesten mer regelen enn unntaket at nye brukere her inne blir bedt om å oppgi fullt navn som visningsnavn, og i mitt stille sinn lurer jeg hver gang på hvorfor registreringsskjemaet ikke «tvinger» nye brukere til å gjøre det riktig med en gang. Sist ute var brukeren «Slektstre» som spurte om hjelp til å ta tilbake sitt gamle familienavn. En forespørsel hun høflig har signert med fullt navn og fødselsdato. Denne gangen var det ikke jeg, (eller en annen av oss mange som ber brukeren bytte visningsnavn) men vår gode, og alltid smilende forumvenn, Bjørn A. Løkken som var først på ballen. ...og i mitt stille sinn dukket den samme gamle leksa opp igjen: «hvorfor «tvinger» ikke registreringsskjemaet nye brukere til å gjøre det riktig med en gang?» Nå er det såpass lenge siden jeg selv banket på døra til brukerforumet for første gang, at jeg for lengst har glemt registreringsprosedyren. Så jeg bestemte meg for å finne ut av hva nye brukere blir spurt om, før jeg frimodig spør om hvorfor ikke nevnte nye brukere får hjelp av en entydig prosedyre for å kunne følge forumreglene fra første stavtak. Dermed gikk jeg til forsiden og trykket på veiledningen for «Brukerkonto og innlogging». Siden jeg gikk inn den veien fikk jeg en langt fra entydig veiledning - for det må forklares at visningsnavn skal inneholde (første tvetydighet - her burde det stå at «visningsnavn skal være») fullt navn. (I selve innloggingsvinduet står det bare «Visningsnavn»). Og her er greia: Man MÅ via veiledningen for å få denne informasjonen. Alle som ikke går via veilederen, fordi de av en eller annen pussig grunn føler at de ikke trenger noen grundig veiledning i den - for lenge siden - helt dagligdagse sporten å opprette en brukerkonto på en nett-tjeneste (alt fra Facebook via nrk.no til Ebay) KUN blir bedt om å oppgi et visningsnavn, uten å bli fortalt at visningsnavnet skal være (ikke en gang skal inneholde som veiledningen faktisk sier) fullt navn. Hvilket betyr at det er Digitalarkivets egne prosedyrer som er årsaken til at så mange velger et «nick» og ikke fullt navn som visningsnavn. Dette, kjære Digitalarkivet kan - og bør - dere lett rette opp i med en gang. Det er bare å endre «Visningsnavn» til «For- og etternavn», eller til «Visningsnavn (Fullt navn)» i pop-up menyen. Som vertskap: Vær god mot nye gjester - de fortjener bedre enn å bli irettesatt før de blir hjulpet. Særlig når det er dere i Digitalarkivet som er utydelige. Morten Aasberg