Gå til innhold
Nasjonalarkivet

[#15528] Finne barnet når mor er ukjent og barnet er uekte?


Recommended Posts

Gjest Torunn C Ludvigsen

Jeg har en nøtt.. som jeg ikke helt er sikker på hvordan jeg skal klare å knekke.. Jeg har en ane som fikk 2 uekte barn ( ifølge andre skriftlige kilder enn kirkebøker) Men ettersom dette var en skandale, så er ikke barnets mor, eller barnas navn oppført. Bare at hun tjente på gården der min ane var husfar.Disse barna skal ha ulike mødre.Noen som kan gi meg noen ideer om hvor jeg kan lete etter disse barna? Føler at jeg leter litt etter den berømte nåla i høystakken.Torunn C

Gjest Torunn C Ludvigsen

Mine kilder er fra en sak som min ane var innblandet i . Det ene barnet skulle visstnok være født ca 1886 pluss/minus noen år.Det andre barnet er nok født i en pluss 10-15 års periode. Årsaken til at jeg ikke nevner navn her er at denne 'saken' er litt sensitiv for familien selv i dag, slik at jeg ikke har lyst til å identifisere vedkommende. Vet at det kan bli litt vanskelig å gi meg råd da, men... Vedkommende ( min ane) var en 'bereist' mann på den tiden, og var ofte i Oslo og Stockholm.Men det ene barnet var altså oppgitt til å være med en tjenestepike han hadde ansatt der han bodde.Torunn C

Gjest Torunn C Ludvigsen

til (4) Er 'uekte' dermed bare en 'folkelig' som har oppstått gjennom årene? Og når jeg ser i kirkebøkene, mener jeg at det ikke er noe punktum i de tilfellene jeg har sett. Men det skal altså være et punktum der?Ellers til dere andre takk for informasjon!Torunn C

Gjest Gry Vibeke Ertvaag

Hei! Ingen punktum, nei, ikke som jeg har sett. Uægte, står det vel gjerne. Men på toppen av kolonnen står det gjerne noe som 'i/utenfor ægteskab', har vel blitt forkortet. Noen steder har jeg sett at det står 'i' og 'u', andre steder 'ægte' eller 'uægte'. Mvh. Gry.

Gjest Helge Bjerkevoll

Til innlegg 10Presten har nok ikke slurvet. Både blant presteskap og blant folk flest ble nok barn kalla uekte. Og jeg er overbevisst om at mange prester skrev dette bevisst med stor skadefryd.Et 'uekte' barn var nok mye simplere enn et 'ekte'Heldigvis har disse fordommer og dette resultat av kirkens hersketeknikker forsvunnet.Eller tar jeg feil?hilsen Helge

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Kan jo provosere litt. Det var altså en horunge. Og etter presteskapets og loverket sin tolkning så er en horunge barn der den ene av foreldrene er gift. Så til spørsmålet,jeg ville ikke bare se under døpte, fødselsregisteret og konfirmantlistene er ofte til god hjelp i slike saker.Skifteretten kan også ha opplysninger.

Gjest Torunn C Ludvigsen

er 'horunge', og 'uægte' det samme?Og er 'horunge' et offisielt uttrykk neon gang?På 1700- tallet har jeg lagt merke til at man brukte utrykket 'besovet med' ( i skriftermål o.l. ). men dette ble også brukt i skriftermål som ikke nødvendigvis førte til et barn.Torunn C

Gjest Torunn C Ludvigsen

(9) Jeg har set den kolonnen ja. Hvis det da står noe i denne kolonne, gjerne 'anmeldt af..' osv... betyr det da at man har anmeldt noe til det offentlige, eller er det bare noe som er anmeldt til presten? Torunn C

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Til innlegg nr. 11. Om presten skrev dette med skadefryd eller ikke, skal være usagt - det varierte kanskje fra prest til prest. Men betydningen av ordet er den samme om han skriver uegte eller u.ekte. Prestens oppgave er å oppgi om barnet er født i eller utenfor ekteskap. At ordet 'uekte' har gått over til å bli et 'begrep', og at presten av den grunn utelater å vise at ordet er en forkortelse, er etter min oppfatning ingen unnskyldning for å slurve.Til innlegg 13: Horunge er et barn som er født av foreldrene hvor den ene eller begge er gift på en annen kant. Betydning av ordet (og straffen for foreldrene) var langt strengere ved hor enn ved leiermål utenfor ekteskap.

Gjest Bodil Brøgger

I slike tilfelle som er beskrevet her, en mektig, rik mann og en tjenestepike, ble det vel ofte ordnet praktisk slik at hun ble giftet bort til en bra mann, som påtok seg farsskapet. Selv om hele bygden visste at det var ikke akkurat slik. Da blir det ikke lett å finne barnet i offisielle kilder.

Gjest Eva Willenburg

I Gunnar A. Skadberg's bok 'Alexander L. Kielland, I slekt med hele byen' (utgitt 2002) er det en lang forklaring om hvordan det ble ordnet praktisk med et 'uekte' barn av den godeste Kielland. Både påtatt mors- og farsskap!

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Der kom i sin tid et rundskriv fra Kirkedep år ca 1845 om at presten hadde å innføre det eller de navn som moderen oppgav og ikke foreta noen utvelgelse blant bygdens menn. ( sitert fritt etter hukomelsen min).

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Min hukommelse er ikke helt god viser det seg. Skrivelse fra Kirke dep 19 mars 1873 om at en Sogneprest ,når en Moder ved Begjæring om sit uægte Barns Dåb opgiver flere Personer som Barnets Fædre og ikke drister sig til at opgive en Enkelt som Barnefader,bør anføre samtlige som Barnets Fædre nevnte Personer I Ministrialboken,uden at påtage sig at øve noget Skjøn i så Hensende.sitat slutt.

Gjest Knut Fjogstad

Etter å ha gjennomgått noen hundre Ministralbøker (ført av presten) og Klokkerbøker (kopiført av klokkeren) har jeg merket meg at slike spesialtilfelle ofte er 'ryddet opp i Klokkerboken'. Dvs. at i anmerkningsrubrikken er det innført senere den vedkommende som skal være den rette fader, samt at samme har vedgått dette i ettertid.Mvh Knut

Gjest Synne Strømsøe

Men da tilbake til spørsmålet: Turde man lyve, eller var det forbundet med evig pine eller lignende? Hvis stakkaren ramset opp alle mulige, var det for å fordele det barnebidraget jeg leser om tidligere i dette emnet. Det kan vel neppe være for å bedre sitt eget rykte (eller andres rykte).

Gjest Berit Knudsen

Hei, brems litt. Innlegget gjaldt ikke uekte barn eller horunger.Men, jeg kan ikke dy meg. Barna var ikke uekte. Alle vet vel i dag, håper jeg, at det betyr barn født utenfor ekteskap. Det var foreldrene som syndet ved å 'bedrive hor' eller utenom-ekteskapelig sengegymnastikk, og som vanlig er det den svakeste som får lide.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.