[#15528] Finne barnet når mor er ukjent og barnet er uekte?

[Gjest Jon Harald Haug]

Vi må huske på at ordet barn har to hovedbetydninger på norsk (og mange andre språk). Den ene betydningen handler om alder/modenhet, mens den andre handler om slektskap. Noen språk har egne ord for hver av betydningene (f.eks. niño/hijo på spansk). En optimistisk tolkning av begrepet 'uekte barn' (en tolkning som naturligvis ikke behøver å være riktig) kan være at 'uekte' refererer til slektskapsforholdet, ikke til barnet som person. Det blir jo i det minste litt mindre grusomt og krenkende!Uansett er det lettvint og praktisk å bruke terminologien fra den tiden en forsker i, og at det dermed ikke skal tas så tungt om en kommer i skade for å omtale noen som et uekte barn. Den det gjelder, har forlengst vandret heden, og kan ikke lenger krenkes. Selv har jeg ingen problemer med at min oldefar var et såkalt uekte barn. En annen sak er at nedsettende ord og betegnelser lettest mister sin kraft i det øyeblikket 'offeret' selv tar ordet i bruk.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Til Jon: Vær ikke så så sikker på at alle som ble født utenfor ekteskap har 'vandret heden'. Det lever ennå mennesker som ble født i 1920-årene, f. eks. Langt inn på 1900-tallet ble det forbundet med stor skam hvis det ble 'avslørt' at noen var så uheldig å være født 'uekte', selv om noen familier trolig var mer fordømmende enn andre. Dette er kanskje en av de viktigste grunnene til at det er klausul på kirkebøkene, og ettersom folk lever stadig lenger burde kanskje klausuleringstiden forlenges med et tiår eller to?

[Gjest Anne-Lise Lindsøe]

I min familie har det vært flere som har kommet til verden utenfor ekteskapet uten at jeg skammer meg over det. Etter min mening gjør det bare at det blir enda mer spennende å finne ut ting rundt de personene det gjelder, hvorfor var ikke foreldrene gift, hadde de forskjellig bakgrunn og 'stand', 'den store kjærligheten som aldri kunne oppnås' osv.

[Gjest Per B. Lilje]

Min oldefar og oldemor var enkemann og enke da de giftet seg og ble foreldre til min bestefar. Før det, mens hun var enke, fikk min oldemor en 'uekte' sønn som altså var min bestefars halvbror. Som hans far er oppgitt i kirkeboken en gårdsgutt på en herregård/storgård i bygda, og han ble alltid siden offisielt oppgitt som min bestefars halvbrors far. Han brukte også som etternavn Olsen, da den pståtte barnefar het Ole. Men 'alle' sa at hans egentlige far var proprietæren/storbonden som hadde betalt gårdsgutten for å ta på seg farsskapet. Visstnok var min bestefars halvbror også utrolig lik de ekte barna til storbonden....

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Anne-Lise: Jeg tror vi må skille mellom den oppfatning vi som 'moderne' mennesker og slektsforskere har til våre 'uekte' forgjengere og den oppfatning de kanskje selv og deres nærmeste familie/svigerfamilie og nærmiljø hadde til dem. Jeg er personlig selvfølgelig like interessert i mine aner uansett om de var født i ekteskap eller ei, men jeg har forholdsvis nære forfedre som hadde en helt annen, mindre rosenrød historie å fortelle (slik jeg har fått historien overlevert), uten at jeg ønsker å være mer konkret.

[Gjest Anne-Lise Lindsøe]

Svein Arnolf. Er jo klar over at andre kan ha en annen oppfatning enn hva jeg har, og tar også det på alvor. Derfor er det vel heller ikke alt som blir offentliggjort fra min side, men å kunne grave litt selv er bare spennende.

[Gjest Synne Strømsøe]

Ser av innleggene ovenfor at det ble betalt barnebidrag, og at farsskapssaker kan finnes på Riksarkivet. Hvis barnefaren bor (bodde) i Bærum, og barnemoren fødte barnet på Eidsvoll, uten å være bosatt der, hvilken kommune vil farskapsforholdet behandles i? Barnet vokste opp på Eidsvoll.

[Gjest Synne Strømsøe]

Fant forresten denne: http://home.online.no/~fndbred/barnef.htm

[Gjest Gry Vibeke Ertvaag]

Hei! Har igår sjekket nok en kirkebok på mikrofilm, Sandsvær denne gangen, - der stod det faktisk øverst på kolonnen: 'Om ægte eller uægte født' !!!! Uff. Mvh. Gry

[Gjest Torunn Cathrine Ludvigsen]

Prøver meg litt igjen med denne tråden da jeg ikke helt finner det jeg leter etter.(5) Hvor i kommunearkivet vil det finnes? jeg har sett i protokoller ( hvor jeg også fant noen andre som jeg ikke har funnet andre steder...) men der var ikke han jeg så etter innført.Har også nå funnet ut at det kan ligge nærmere 1882 enn 1886....Har trippelsjekket kirkebøkene for aktuelt sogn, men der finnes ingen innskrift. Har et nærliggende sogn igjen å sjekke. Men det kan jo være at denne tjenestepiken fant det for godt å flytte utenlands også... Så dette kan være vanskelig. Et annet spørsmål som jeg lurer på er: Jeg antar at denne tjenestepiken er ugift, så hva slags etternavn vil barnet få?Er det sannsynlig at etternavnet til faren blir brukt, eller er det like sannsynlig at morens navn blir brukt?Torunn C

[Gjest Kari Thingvold]

For å unngå skandale ble kanskje disse tjenestejentene sendt et annet sted for å føde. Et tips kan være å se blandt utflyttede i sognet i den perioden. Kanskje du kan finde noen aktuelle kandidater. Så kan du sjekke kirkebøkene/farskapssaker der de flyttet. Evt kan du finne jentene med barnet i ft 1900.Et annet alternativ kan være å sjekke skattelister for å finne navn på tjenestejentene. Kanskje det kan hjelpe?Barna hadde kanskje din anes fornavn som patronymikon. Det var i all fall ganske vanlig.Det kan være som å lete etter nåla i en høystakk, men et sted er de jo. Morsomt hvis du kan finne dem. God jakt!

[Gjest Mona G Hansen]

Hei. Har lest denne debatten om ekte og uekte barn. Joda i 'hine hårde dage' var det stor skam å få et såkalt uekte barn. Og jeg har flere aner som vokste opp i fosterhjem, mens foreldrene til barnet giftet seg på hver sin kant og fikk en haug med unger. Men det verste syns nå jeg er det tilfellet som gjelder en spesiell ane jeg har. Mor har fått denne sønnen uekte med en kar. Begge har giftet seg på hver sin kant. Og på folketellingen står da denne sønnen oppgitt som tjenestedreng på gården til mor og hennes nye mann. Ikke som hennes sønn.Det syns jeg er ille jeg.Hilsen Mona

[Gjest Kari Thingvold]

Det er mange feil i folketellingene, så det er ikke sikkert at hans status var tjenestedreng i virkeligheten. Men at han måtte gjøre sin del av arbeidet er nok sikkert. Det måtte alle.I dette tilfellet kan det være skiveren som gjorde en feil.

[Gjest Marianne Hella]

Torunn: Ja, jeg tror du har rett når du sier at det er nåla i høystakken... Min oldemor fødte i 1904 som ung og ugift en datter (som ble min farmor). I følge rykter i vår familie var faren til barnet sønn på gården der oldemor var tjenestejente, men i kirkeboka står en annen mann oppført som far. (Hun var ikke fin nok for odelsgutten eller hva han nå var :)For min oldemor og hennes barn (hun giftet seg senere og fikk flere) var dette noe man ikke snakket om, og nå er alle døde, så vi har vel egentlig gitt opp å finne ut noe mer om hvem min oldefar egentlig var. Når det gjelder etternavn, var dette nokså slepphendt. Siden man først hadde skrevet en far i kirkeboka, ble hun nok benevnt med denne 'faren's navn. Hun brukte som voksen navnet på plassen der hun vokste opp.Hvis barnet til din ane er ført opp med en fiktiv far, og du ikke kjenner datoer, mors navn eller barnets navn, kan jeg ikke se hvordan du skal finne ut av det. Jeg har alltid hørt at det ikke var uvanlig at 'storfolk' betalte drengen for å ta på seg farskapet, og når dette først var skrevet i kirkeboka, har vel ikke den egentlige faren betalt bidrag - hvertfall ikke offisielt.Problemet er naturligvis også tausheten og skammen rundt dette - noe som aldri slutter å forbause meg, når jeg ser i kirkebøkene og ikke minst i egen slekt hvordan det formelig vrimlet av lausunger! Det er godt vi endelig er kvitt mesteparten av dette åket....Forresten lurer jeg på om det noe sted kan finnes oversikter over hvor folk tjente, rent bortsett fra folketellingene - for å finne ut hvor min oldemor var i 1904? Noen tips?

[Gjest Torunn Cathrine Ludvigsen]

Marianne: Nei.. det er vanskelige saker! Men jeg bør nok sjekke Kommunearkivet på en eller annen måte. Vedkommende la nemlig ikke skjul på at han hadde 'uekte' barn. Han mistenkte også at to av hans egne ikke var hans. Altså at konen også hadde vært 'ute på bygda'. Men jeg har sjekket.. og der er det begges navn som står i kirkeboken, og det er ingen merknader om at noen av de kan ha vært 'uekte'.Så det var litt av noen tider.De bodde fra hverandre noen år. og to av barna ble satt bort som pleiebarn hos slektninger i ulike perioder.Så.. :) Det var vel litt vanskelige tider for dem... Men ettersom dette jo er slekt, så klarer jeg jo ikke å la være å prøve å finne dem. Når det gjelder diskusjonen om 'ekte' og 'uekte' så har jeg også sett forkortelsen 'i.e'. Dette leste jeg først som 'ikke ekte' men så var det oppsatt på alle på en side i kirkeboken, så dette må da sikkert bety : 'I ekteskapet' som jo det egentlig spørres etter i kolonnens topp. Men jeg har også sett: 'Om egte eller uegte' så det er kanskje flere ulike typer av kirkebøker ute og går gjennom tidene.Når det gjelder det spørsmålet om hvor din oldemor var i 1904, så står vel det i kirkeboka ( ettersom du har funnet din farmors fødsel) , eller så hadde jeg tatt kontakt med det lokale historielaget. Der finnes kanskje noen som kan hjelpe deg videre.Det at det finnes mange i dag som ikke vil snakke om dette, var vel opplevelser de selv hadde når man vokste opp, og at man ikke helst vil bli minnet om traumatiske hendelser. Det er jo fortsatt i dag enkelte som 'rynker på nesen' selvom det er for de fleste en 'ikke-sak'. Så...Torunn C

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Beste kilden er ofte 'Bygdesladder' naboer kjenner ofte bedre til slike saker enn familien. Jeg ville spurt litt rundt omkring i nærmiljøet og i lokale historielag om de kjente historien. Tjenestejenter ble for det meste sent hjem til sine foreldre for å føde,noen reiste også til slekt Jeg kjenner til flere som hele bygda visste/vet om farskapet til men som ikke det uekte barn selv hadde anelse om før de var over 70 år. Sig---

[Gjest Aase R Sæther]

Du har for så vidt rett, Sig-, men eg lurer litt på kva ein oppnår? Eg meiner, i dei tilfella der ein far er oppgjeven i papira er det lite ein kan gjere om ein meiner å vite noko anna - og i ekteskapet har ein 'pater est', så det er ikkje berre å lansere ein ny far heller?

[Gjest Marianne Hella]

Du sier noe, Torunn.... Den kirkeboken har jeg faktisk ikke sjekket, for da jeg begynte å forske i dette var kirkebøkene ikke tilgjengelige ennå, så jeg fikk utskrift av dåpsattesten fra sogneprestkontoret. Det er tjue år siden, så jeg antar at de finnes på Riksarkivet nå. Jeg får ta meg en tur dit!