[#16986] Uradel i Sørlandsgenealogien?

[Gjest Knut Fjogstad]

Det finnes flere som kan gå like meget og lenger i dybden i disse spesialtemaene, som dem som adekvat bidrar med innlegg - til info for enhver - inklusive dem som kunne ha bidradd. Kanskje bidrar de ikke grunnet fare for kritikk, ønske om anonymitet og/eller ikke interesse av innlegg av typen som f.eks. gitt i nr. 6 i dette tema. 'Snylting' i disse positive informasjonsutvekslinger er totalt irrelevant.Mvh Knut

[Gjest knut fasting]

Du mener litt tull og tøys ødelegger debattene for deg ?Ikke bra, sorry.; o} Knut F

[Gjest Knut Fjogstad]

Til din og andres informasjon fikk jeg en mail av temaeieren her (Torleif Odland) - som var glad for mitt innlegg nr. 8 (som hadde ref. til det nevnte innlegg nr. 6).Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Var en tur på RA og fant følgende kildeskrift:Med referanse til Haanes fant jeg bl.a. disse innlånte dokumenter fra Agder og sortert på donator:Hegermann, Tveit:Markegang mellom Bøen og Drangsholt i Tveit: Rasmus Haanes 5 av 6 lagrettemenn (21.6.1615)Vesterhus, R. H.2.7.1644: Tingsvitne om fellesskap i Haanestangen mellom Øvre og Nedre Haanes (Ikke skiftet gods). Ulf Nedre Haanes hadde krevd tingsvitne om Haanestangen var skiftet mellom Øvre og Nedre Haanes.1 Christen i Bøen (Hiort) hadde bodd på Haanestangen i 12 eller 14 år og visste ikke annet enn at den var brukt under både Øvre og Nedre Haanes.2. Herbjørn Lembsland tjente Rasmus Hanes for 46 år. Tangen under begge gårder.3. Paul i Sanden hadde levd 80 år og hevdet det samme.RA - Kristen Justnes:22.6.1640 Michel Haanes, Suend Haanes, Gunder Giernes, Joen Strømme, Eyleff Førre og Niels i Bøen lagrettemenn17.4.1634Tingsvitne om UDØ i HalseErlig og Fornufstig mand Michell Rasmusson Udø tiltaler Erich Nøding og Knud Bircheland for en halv hud i Udø som var pantsatt til Erichs far Goud Skogsfjord og var tilfalt Erich på skiftet etter faren og senere solgt/pantsatt til Knud B.Michel Hevdet at han hadde prøvd å betale og la fram et kjøpsbrev fra Sidtzel Thorisdatter, født i Amsterdam, i nærvær av hennes mor Anne Rasmusdotter på en halv hud, i Udø, arvet etter faren Thore Osmundsson, død i AmsterdamUtløst mot den sum hennes kjære godfader Ossmund Thoresson hadde lånt av Goud Skogsfjord.

[Gjest Knut Fjogstad]

Kristian:I Agder dombok 1636, Mandal len, sak nr. 9, side 107-122, 'Dom mellom Halvor Jenssøn Gjusnes og hans medarvinger etter avdøde Guttorm Åmundssøn Gjusnes, om skifter som ble tatt opp til nytt skifte og endelig dom', har vel flere av de hittil viktigste referansene, som er kjent.Hvordan vurderer du disse opplysningene, såfremt du har tid og anledning?Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg satte opp noen tavler/notater i vinterferien ifjor, både fra denne saken og andre i Domsboka. Det er ikke noe endelig men en foreløpig oversikt som må utfylles med andre opplysning og ettergåes opp mot domsboka igjen. Kan scanne inn og sende deg den.

[Gjest Knut Fjogstad]

Mange takk (ok i løpet av noen måneders tid)inklusive de viktige opplysningene i innlegg nr. 55.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

En liten sak som ikke gir noen opplysninger: DN 21 nr. 207, 1398 gir opplysning om at Haanes var delt allerede da.

[Gjest Torleif Odland]

Til Kristian og Knut.Jeg er fremdeles litt opphengd i dette jordegodset som nevnes etter Amund(Ommund) i Grevstad, kontra at det også nevnes jordegods under Frigstad. Har dere noen mening om dette kun er tilfeldigheter? Mvh.Torleif

[Gjest Knut Fjogstad]

Hittil ukjente koblinger - bla. det du sikter på nå - er under utarbeidigelse. Mer kommer derfor etterhvert Torleif - vær sikker.Mvh Knut

[Gjest Torleif Odland]

'Den som venter på noe gått, venter ikke forgjevest' er det omtrent slik det heter Knut? Mvh. Torleif

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Har funnet at det går en klar forbindelse til UDØ og at UDØ-forbindelsen er verd å kikke videre med tanke på at Saxe Olavson, muligen bror til Gjurd Olavsson Haddeland er blandet inn. Også andre navn via Valand til Aust-Agderslekter.Har foreløpig ikke fått gjort noe mere enn registrering, men skal i morgen se litt nærmere på diplomene på SAK om det er mulig å finne dokumenter der som angår Haanes.

[Gjest Knut Fjogstad]

Det kan for noen være informerende å lese om følgende artikkel vedrørende:'Middelaldergårdene som forsvant da Christian Quart eksproprierte Lundsida.'LenkeMvh Knut

[Gjest Torleif Odland]

Et lite sidesprang i denne debatten. Jon Amundson som var gift med Birgitte Thorsteinsdtr. Østre Elesi,og sønn til Amund Gjusnes. Nevnes som den første oppsitter på Midtgarden på Moi. Ingenting forteller oss om han budde der selv. Sansynligvis har han vell gjort det. For hans enke Birgitte, gifter seg igjen med Nils Jensen, vistnok fra Stausland. Og denne Nils nevnes på Midtgarden, før Ommund Jonson flytter dertil fra Elesi kring 1615.(konf. Oddernesboken) Så er jo mitt spørsmål: Hvem eiet Midtgarden på Moi før Jon eventuellt overtok? Jeg vil jo tro at Jon har måtte hatt en tilknyttning til dette bruket, og da sansynligvis som en arv. Men dette finnes der intet om. Mvh. Torleif.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Torleif.Det er to artikler du kan lese for å få en formening om problematikken.Det er Per Reidar Bjørnerud Christiansens artikler fra 1991 og 1994 om 'En ukjendt Salve med odel i Fjellestad og hans etterkommere på Agder' og 'Eilif Arnholdssons ætt og etterslekt' i Årsskrift for Agder Historielag.I den første antyder han at denne Salve er SAlve Salvesson Haanes . Minner også om artikkelen i AH 1949 'Litt om ætta på Hånes og Moy.'I denne saka het det at Salve Salvesson Hanes hadde gitt en lusningseng i Strømsnes til Tveit kirke og som var gitt av Anders Jørundsson Moys foreldre (fofedre/ætt)Det er antydet en Birgitte Haanes på slutten av 1400-tallet gift med Anders Moi.Bortsett fra Noen brev om Salve fra Tlølling ca. 1377 finnes det et meget kort brev fra 1398 som ikke gir noe kunskaper: DN 21 nr. 207 Sammendrag: Vitnesbyrd om at Hånes (i Randøysund) hadde vært 2 bruk. Kilde: Utdrag i forliksdom på papir av 19. oktober 1591, tilhørte Josefine Haanes, Randøysund, 1939.Nummer: 207.Dato: 1398. Sted: Uten sted.Brevtekst (fra den trykte utgaven): - - ett gameltt perge mendz Breff, vnder vi mendz segell datte(rit) 1398 Att Haanis haffuer weritt thuenne gaarde - -Neste gang jeg finner Haanesfolket nevnt er 22. aug. 1404:DN V, nr. 437: Thorgeir Osmundssön sælger med sin Hustrus Thorbjörg Skogdrifsdatters og Fleres Samtykke til Thorlak Thorsteinssön 12 Maanedsmats Leie i Gaarden övre Straum i Thveits Sogn, Ve SkibredeBl.a. Jon Torgrimsson samtykker i salget. Han vil jeg anta er sønn av Torgrim Salvesson n. ca. 1377, antagelig død da.Se forøvrig temaet om Teiste og Løddesøl gods.Bortsett fra dette er ikke Haanes nevnt før på slutten av 1500-tallet. Det betyr ikke at personer med tilknytning til Haanes ikke kan være nevnt, men det betyr et skikkelig dyp-søk i alt tilgjengelig materiale vedrørende arveforhold i Agder-fylkene.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Glemte å nevne at det er Stein Tveite som har skrevet artikkelen i 1949 og det kan tilføyes at den gir en god oversikt over slekten på Moi ved hjelp av en rekke skifter.

[Gjest Knut Fjogstad]

Kristian - dine to foregående innlegg:Jeg har bla. lest den anviste litteratur tidligere.Imidlertid er det kanskje riktig med en noe endret og bredere innfallsvinkel - for å kunne se hva som mangler av kilder.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

KnutJeg er ikke uenig, men nevnte literatur gir Torleif en god innfallsvinkel til problematikken, samt de andre emnene om agder-slekter i dette forumet.For øyeblikket har jeg så mye stoff som må registreres, og i og med at jeg har full tids jobb må dette ta tid. En del ting har falt på plass og kan bygges videre på. Men det som bl.a. artikkelen Fjellestad viser er at integrasjonen i disse ættene er sterk og kommer tilbake med 100-200 års mellomrom.

[Gjest Knut Fjogstad]

Gården Dvergsnes inklusive noen øyer samt den samtidige ridder som bodde på Lista, er vel også en aktuell sak i denne sammenheng.Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Litt mer inn i puslespillet: Ridderen Guttorm Eyvinsson, bla. syslemann (lensherre) på Lista (se også tema nr. 10457 bla. innlegg nr. 74) eide tidlig på 1400 tallet Dvergsnes m.m. I senmiddelalderen var 1/2 hud i dvergsnes tillagt presten i Oddernes, noe som ble stående også etter reformasjonen. Resten av gården var adelsgods.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Og da er vi igjen inne må min antydning om at Salve Salvesson Haanes hadde sitt gods fra Smør-ætten.Store deler av Topdalfjordens vestside (i alle fall utløpet) var tydeligvis Smør-gods, men ikke fra nedennevnte skifte.Og jeg viser igjen til skiftet mellom Orm og Benkestokk om noe Smørgods av 1557

[Gjest Torleif Odland]

Til Kristian.Foruten alt det jordegods som er nevnt ved skiftet etter Amund (Omund)i juni 1562, finnes der tidlig på 1500 tallet en storbonde til. Jørund på Moy med 10 huder. Stein Tveide antyder i AHÅ 1949 at Jørund eller hans kone må være ein etterkommer etter Salve Salveson.Fremdeles setter jeg et spørsmålstegn med hvorfor Jon Amundson kom til Moi,kan der ha vært et nært slektsforhold mellom Jørund og Amund? (muligens brødre ) eller kansje imellom Jørund sin kone og Amund? En kan kansje ikke utelukke muligheten av at Amund sin kone,har hatt et nært slektskap nettopp i denne slekten.Mvh. Torleif

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

TorleifFra Agder Dombok 1636 om Gjusnes har jeg fra 1576:'Guttorm Obmundsson, vel Gjusnes som allerede eier 2 huder i Gjusvik får kjøpt 1/4 i Gjusvik av Geruenn Halduorsdotter (Gro Halvordsdotter). Fordi han er den nærmeste til å kjøpe den, men ikke nærmest odelsberettiget siden Gro har arvinger.'(Min sammenføyning)Brevet er utferdiget på Strømme og jeg antar at denne Halvorsdatteren, Geruenn er søster til Guttorm Amundsson Gjusnes' kone Torber (Torbjørg) og at disse igjen er opphavet til en del av Guttorm Gjusnes gods ved skiftene i 1624-34-36. Det er også Johan Tveites antydning i Tveit II-s. 75 ff.Av dette skal jeg nevne Hesnesøy og 'Kvannesgods'. som gir relasjoner til Christen Hiort som sitter med størstedelen av Haanes i 1624 og senere.Siden Amund Gjusnes i sitt skifte skifte satt med 2 huder 1 gsk har det tydeligvis vært et samgifte mellom Strømmeslekta og Gjusnesslekta tidligere enn siste halvdel av 1500-tallet. Om Strømme finnes det også tre brev på begynnelsen av.I det ene: DN V, nr. 437 (1404): Thorgeir Osmundssön sælger med sin Hustrus Thorbjörg Skogdrifsdatters og Fleres Samtykke til Thorlak Thorsteinssön 12 Maanedsmats Leie i Gaarden övre Straum i Thveits Sogn, Ve Skibrede (Agder.)Jons Þorgrimssom ov Vadiofs Onundrrssonar gir samtykke og Þiodofur Gunnarson og Þorer Ormbsson bevitner som 'godhr men' med sine segl.Denne Jon Torgrimsson må være en halvbror av Eldrid Torgrimsdatter av Skalleberg (Skardeberg)-ætten. av disse grunnene:Navnelikheten - Torgrim finnes ikke annet ennn på Lista og i Tveitområdet og jeg antar det er samme slekt.Interessen i STrømme-STrømsnes området.Ljusningsengen i Strømsnes-BenestveitDN 3 nr. 788: Salmund Endridssön stadfæster sin Hustrus Thordis Halvardsdatters Salg af Gaarden övre Straum i Thveits Sogn (paa Agder) til Asbjörn Gunnars- sön for 7 Mark Guld.1489: DN 12 nr. 255: Halvard Asbjörnssön og Halvard Thollakssön erkjende, at de have solgt 12 Maanedmatsleie i övre Straume i Thvets Sogn og Ve Skibrede til Martin Andorssön og oppebaaret Betalingen.Her har vi Halvardnavnet med tilknytning til Strømme på slutten av 1400-tallet. En av dem kan være bestefar til den Halvard på Strømme som er nevnt ovenfor og må være født omkring 1500.Et siste element i dette puslespillet som skal nevnes her at jeg har notert meg at det er en del i Oddernes som i 1624 eier gods i Skjævesland, noe jeg må se nærmere på men indikerer at den ovennevnte Torbjørg Skogdrifsdotter er meget sentral. Jeg har som en foreløpig konklusjon plassert henne på Roland i Øyslebø av flere årsaker bl.a. Skjæveslandgodset.Foreløpig driver jeg på med en del annet materiale, men skal se på Tveit-Oddernes og prøve å systematisere litt av de opplysningene som finnes, men det blir ikke umiddelbart.

[Gjest Knut Fjogstad]

Undres på om ikke 'Torgrim' stammer fra Island.Mvh KF

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Nei KnutDersom du går til de andre temaene om Agderslekter finner du hva jeg har skrevet om Torgrim i Veire og hans far Halvard Torgrimsson n. siste halvdel av 1300-tallet. Halvard har tilknytning til Trøgstad/Østfold og er via kungjøringsmenn/vitner knyttet opp til Smør-ætta.Husk også hva jeg har nevnt om et 'annet smørgods' paralelt med Benkestokk-Orm-arven i 1557Dette trenger tid for bearbeiding for om mulig å komme i havn. Så du må bare være tålmodig