[#17136] Svend Saugmester, f. ca 1620/30 fra Bergensområdet.

[Gjest Ørjan Vollan Larsen]

Hei.Er det noen som vet noe om denne mannen? Hvor var han fra? Hvem var foeldre osv. Han flyttet til Salangen i Troms, det har jeg det meste om. Hilsen Ørjan.

[Gjest Inger Eide B]

Hei Ørjan. Du er selvfølgelig kjent med dette om Svein Saugmester «Antakelig fra Bergen». Bosatt på Magisås, Salangen i Astafjord. Etter tradisjonen på Nord-Rollnes skulle Svein være forvist til Senja fogderi fra Vestlandet. (I den danske konges tjeneste som skatteopkræver i Bergen ?). ( fra Simon Ellefsens oversikt) Det som jeg fester meg ved, er tilnavnet 'saugmester' Hvor kom det fra? Neppe nordlandsk og da måtte han ha fått det annet steds fra. Saug er jo gammelt - er det dansk? Men skatteoppkrever og saugmester ligger jo et stykke fra hverandre. Og Svend er kanskje mer dansk enn vestlandsk. Sånn kan man fundere når man har så få tråder.Håper at noen har flere opplysninger om denne mannen. Vennlig hilsen IE.

[Gjest Tore H Vigerust]

De to foregående innleggene forteller ikke når Svein sagmester var yrkesaktiv, men jeg gjetter at det var i siste halvdel av 1600-tallet, frem til omkring år 1700 eller et tiår tidligere. Navnet sier at han var sagmester på en sag (på et sagbruk). Da vil spørsmålet være om det i tiden 1670-1700 var et sagbruk i Salangen?

[Gjest Inger Eide]

Hei.Slik finner man denne mannen på en nettside.(Men jeg er alltid litt skeptisk så langt tilbake i tid) Gir opp lenken nedenfor. Svend SAUGMESTER ABT 1628 - ____ BIRTH: ABT 1628, Bergen ? DEATH: Magisås, Salangen, Troms Family 1 : NN +Arne SVENDSEN Anders SVENDSEN +Tørris SVENDSEN +Nils SVENDSEN Lenke,+Svend&hl=en&ie=UTF-8Vennlig hilsen IE

[Gjest Inger Eide]

Hei igjen. Så ikke helt bra ut dette, men lenken virker. IE

[Gjest Tore H Vigerust]

Men hva med sagbruket i Salangen - finnes det?

[Gjest Ørjan Vollan Larsen]

Svends sønner Nils og Tørris har jeg i mine aner. Sagmester/Saugmester, om det fantes en sag i orådet hvor han bodde vet jeg ikke. Han er nok fra Bergenskanten et sted, det er det flere som opplyser. Men at han kan være av dansk herkomst har jeg ikke vært borti. Så det blir spennende å se om det er noen som vet noe om han der ute.

[Gjest Inger Eide]

Hvem er dette fra denne lenken?: Lenke,+Svend&hl=en&ie=UTF-8 389 Svend Knudsen [saugmester] JtemIE

[Gjest Inger Eide]

Hei . Dette gikk for fort. Den siste personen står i et manntall for Kristiania 1720, men sammentreff i navn kan være interessante. Tror ikke det var noe sagbruk i Salangen så tidlig. Men hvis noen har Astafjord bygdebok, kan man se etter. I området var det jo et saltkokeri ganske tidlig så det er mulig det var en slags gründertid. Det er vel mer sannsynlig at mannen hadde navnet med seg nordover. Kan man finne han som skatteinnkrever?IE

[Gjest Tore H Vigerust]

Hvis dere tror at Saugmester er et slektsnavn, så tror dere feil. Det er et personlig yrkesnavn.

[Gjest Brit Høiland Fjellberg]

I Årbok for Salangen 1990, har Herleiv Dahl tatt for seg Svein Sagmester. Jeg kan referere noe derfra;Suend Saugmester som navnet var skrevet den gang, fikk bygsel 1679 på Magisås i Salangen, og brukte en halvdel av plassen til 1688. Suend var et helt uvanlig navn i hele Nord-Norge. I et skattemanntall fra Finnmark fant Dahl to ved navn Suend - den ene oppgitt født i Bergen. Det er først i Hordaland at navnet blir vanlig. Derfor skulle den muntlige tradisjonen om at han skulle være fra Bergenskanten ha noe for seg.Videre skriver Dahl at Svein var ingen ungdom da han dro nordover med hele huslyden sin. Det bildet vi får av ham som 'landnåmsmann' for seg og sine i Salangen, tyder på at han har gått planmessig fram. At han skulle være forvist fra Vestlandet, som Hilmar Eriksen mener det er tradisjon for (Det gamle Astafjord, bd 2, s.216), må være galt. En så pass gammel mann blir ikke forvist med hele huslyden sin. Ellers var ikke finnefjordene noe forvisningssted, skriver Dahl videre. Det var fiskeværene i Finnmark og Vesterålen som var vanlige forvisningssteder, også for astøinger! langt ut på 1700-tallet.Dahl har videre med en konklusjon på at Svein Sagmester kom sannsynlig fra en Vestlands-fjord, kanskje helst Hardanger, der mange sager ble lagt ned på den tiden, etter hvert som det ble slutt på sagtømmer. Dessuten mener Dahl at familien hadde en annen relevant grunn for å flytte nordover nemlig; At danskekongen lå i krig med svenskene. Fra Bergenhusiske regiment ble det i 1675/76 utskrevet 1000 bondegutter til kongens garde. Det ble også foretatt utskrivinger i 1677/78. Slik forholdene rådte kunne det være grunn til at Svein, kona og de fem sønnene ønsket seg sikrere levekår.Sønnenes navn: John, Tørris, Arne, Anders og Nils. Det er ukjent om han hadde døtre.Svein overtok bygselen på Magisås etter Matz Mikkelsen. Sønnen John fikk bygselbrev på en fjerdepart av gården. Allerede i 1681 betaler Svein jordskatt av 1 pd i Laberg i Salangen og kongelig leding av 18 mrk. fisk. I 1688 er sønnen Arne bruker 1 pd. av Laberg.Det var i Labergfossen de drev sagbruket, med eiere som fogd Nils Mortensen, fogd Hans Iversen Wolf og sorenskriver Povel Hansen Egede.I 1688 brukte Svein 1 pd. i Salangerdal til gressleie. Sønnen Anders bosatte seg i Salangerdal, og en ser ikke bort fra at Svein bodde her på sine gamle dager.

[Gjest Brit Høiland Fjellberg]

Det er riktig som Tore H. Vigerust skriver i innlegg nr. 10.Svein Sagmester hadde fått navnet etter sitt yrke. Hans patronymikon er så langt ukjent. Saugmester var den gamle måten å skrive sagmester på.

[Gjest Tore H Vigerust]

Svein var sikkert et like vanlig fornavn i Jemtland som på vestlandet. Det Herleiv Dahl gjør, såfremt Brits fremstilling er riktig (noe som ikke betviles), er å forutsette at en person tar med seg sitt tilnavn til et nytt bosted. Jeg vil heller regne med at han het sagmester i Salangen fordi han var sagmester *der* (uavhengig om han var sagmester ved et annet bosted tidligere).

[Gjest Ørjan Vollan Larsen]

Jeg skriver ned det Brit skriver, det er da noe. Bedre å ha noe enn ingenting. Om det er helt korrekt det er ikke lett å si, for vi var ikke der da det skjedde. Men man kan jo gjerne ta med ca. beskrivelser. Når det gjelder Saug/sag mester, så var han vel det der han kom fra, og reiste så til bedre kår nordpå, det er ikke usannsynlig det. Det var mange som reiste nordover før i tia. Jeg har noen i anene mine som kom fra Tynset og reiste helt opp til Troms. Navnet Svein, var vel ikke så vanlig i Jämtland, det ble heller skrevet Sven/d,(men for alt jeg vet så kan det godt være vanlig med Svein også). For Sven/d er jo et vanlig navn i Sverige. Jeg har mye slekt i Värmlandsområdet og veldig mange heter Sven/d.

[Gjest Brit Høiland Fjellberg]

Jeg foreslår at interesserte prøver å få fjernlånt Årbok for Salangen 1990. Herleiv Dalhs utgreing om Svein Sagmester utgjør flere sider, der han kommer innpå flere interessante innfallsvinkler vedr. sagbruket i Salangen. Han kommer også innpå Magisås' bruker før Svein Sagmester; Matz Mikkelsen. Matz var nemlig ingen vanlig bygselmann, men sønn av den rikeste mannen i Astafjord på midten av 1600-tallet, lensmann og skipper Michel Lauritzen, som bodde på lille Grøsnes.Og det er helt klart; Herleiv Dahl forutsetter i sine anekdoter at Svein Sagmester innehadde dette yrket før han kom til Salangen. Dette bygger han på det faktum at eier(ne) av sagbruket trengte fagfolk i drifta av denne.

[Gjest Tore H Vigerust]

Takk for opplysningene om sagbruket - dermed er det helt klart av Svend (Svein) bar tilnavnet sagmester fordi han var sagmester i Salangen. i Jemtland heter det normalt Svenn (ikke Svein), men uttale- og stavevarienter er uvesentlig her. Hvis dere mener at denne sagmesteren i Salangen så absolutt på komme fra Hardanger, så velbekomme. Lykke til.

[Gjest Brit Høiland Fjellberg]

I Salangen og Astafjord ble Svein sagmesters ætt 'tallrik som himmelens stjerner og som sand på havets bund', sa presten Berg Rollnes for mange år siden.Vi skulle dermed være svært mange med Svein Sagmester som felles stamfar.Så til dere som er aktive letere etter 'røtter' i fjordstrøkan nord for Bergen og områdene i og rundt Hardanger. Skulle en Suend/Sven/Svein med relevant sag- og eller tømmerbakgrunn f. sånn ca. 1620-30, kunne det være av interesse å høre om det.

[Gjest Tore H Vigerust]

I 1645 lå Svein (Svenn) på 10. plass av mannsnavn i Jemtland, med 2,1% av alle voksne menn (Kristoffer Kruken, Personnamn i Trøndelag og Jemtland i første halvdelen av 1600-talet, Institutt for namnegransking (UiO) Årsmelding 1989, s. 109). Men i 1615 lå navnet på 8. plass (Bertil Hasselberg, Namnskicket i Jämtland i äldre tid, Jämten 1949, 54).Ifølge K Krukens 2. utg. av Norsk personnamnleksikon (1995, s. 271), var Svein mye brukt i etterreformatorisk tid med et visst tyngdepunkt i Østfold og Rogaland (slik i folketellingen 1801). Etter navnefrekvenslistene i personnamnleksikonets førsteutgave (1982, s. 54), lå Svein på 24. plass i hele landet i tiden 1781-1800, med 0,9%, med kjerneområde på Østlandet 1,1% og mest hyppigste område Rogaland med 2,3%. Personnamnleksikonet har ikke prosentfordeling eldre enn dette, som inkluderer Svein. Etter Egil Pettersen: Personnavn i Vest-Norge 1450-1550 (1981), lå Svein på 16. plass med 177 belegg av 11389 mannsnavn, eller 1,55%.Skal en peke ut området der Svend saugmester i Salangen kom fra, på bakgrunn av personnavnefrekvens, dvs etter hvor i landet navnet Svein er hyppigst forekommende, en metode undertegnede forøvrig vil fraråde når det gjelder vanlige navn, er svaret Rogaland eller Jemtland. Så langt på grunnlag av vår kunnskap om spredning og frekvens av dette navnet. Fint om noen har mere tall for kan anvendes.

[Gjest May Teistevoll]

Hei,Nytt bind av Astafjord bygdebok med generell historie fra ca 1570-1730 er nå utgitt, og jeg har koost meg med boken i jula. Boken har et kapittel om Svend sagmester og saga på Laberg. Dessverre er hans bakgrunn like usikker som før, men det vises her til en tradisjon som vil ha det til at han var innflyttet fra Møre-traktene. Videre et sitat fra boken: Siden Svend omtales som 'sagmester' fra første gang han opptrer i kildene, hadde han trolig vært engasjert i denne geskjeften før han kom til Salangen, og det er mulig han hadde lært sagbruksteknologien å kjenne sørpå.Ellers anbefaler jeg boken på det varmeste for alle dem som er interessert i distriktets historie. Oversiktelig, velskrevet og med flotte illustrasjoner.

[Gjest May Teistevoll]

Kanskje kan skattelister i Trondheim bli et interessant spor? I Kopskatten der for 1645 er nevnt under Borgere og håndverksmend: 'Suend saugmester og hans hustrue 1 Dlr.' Han er også med i skattelisten 'Leding aff Trondhiems Bye fra Anno 1660 och til Anno 1662': Vor Frue Sogn, 4. Quarter: 'Suend sagmester - 4 sh.' I skattelister fra 1670-tallet er han ikke med. I 1677 er bare en 'Knud Saugmester' nevnt. Tidsmessig passer dette meget godt for den Svend Saugmester som kom til Salangen på 1670-tallet. Så kan man lure på hvilken sag han var sagmester for i Trondheimsområdet, og om det er mulig å finne ut noe mer om denne Suend Saugmester her.

[Gjest May Teistevoll]

Svend Saugmester i Trondheim viser seg å være et blindspor, dessverre, da han døde i Trondheim i 1665.

[Gjest Inger Eide]

Hei May. Så synd at denne Svend Saugmester ikke var den riktige. Hadde gledet meg til at du kanskje hadde funnet han. Det er likevel rart at det skal finnes to Svend Saugmester - er det ikke? Og kan det være en forbindelse mellom dem? Vet du noe mer om Svend Saugmester i Tr.heim? Hilsen IE

[Gjest Rune Thorstensen]

Hva med denne karen i prestemantallet 1663-1664 for Sunnhordland med Hardanger. Lenke Mvh. Rune Thorstensen

[Gjest May Teistevoll]

Inger: Ifølge 'Trondheim før Cicignon' hadde Svend Saugmester en gård i byen som etter hans død ble overtatt av en sønn, Thorsten Svendsen.Rune: Det er interessant at det dukker opp en ny Svend Saugmester som passer tidsmessig. Sønnen Christopher her er kanskje samme Christoppher, 50 år, som i 1701 bor på Wattetvedt, en nabogård til Qvale, og har en sønn Svend på 10 år? Forholder det seg slik, er det litt merkelig at han ble igjen når familien flyttet nordover.Ellers ser jeg at kirkebøkene for Ulvik går tilbake til 1664, så det skulle være mulig å finne mer om denne familien, f.eks. om Svend Saugmester døde i dette sognet. Har du funnet noe i kirkeboka?