[#17571] SVOGER - hvilke relasjoner til den slekt man var inngiftet i?

[Gjest Astrid Ryen]

Jeg er temmelig forvirret med hensyn til betydningsinnholdet av ordet svoger i eldre tid. Det er klart det er noen som er inngiftet i en slekt, men relasjonene kan være så mange (ofte 'svigersønn'), slik jeg ser det.Jeg tar frem et tildig eksempel fra FT 1801 Lenke. Her er Ingeborg Eriksdatters slektskapforhold til husbondens kone klart definert under hushaldsstatus (moster). Husbonden kalles hennes 'svoger' i rubrikken 'yrke'.Et annet eksempel fra noe jeg har arbeidet med: To menn A og B (ikke beslektet)er gift med to kvinner C og D. A og B kalles svogre (her beskriver 'svoger' relasjonen mellom mennene!), og jeg tror da C og D er søsken. Men jeg har mistanke om at C og D er søskenbarn. Er dette mulig??Jeg er takknemlig om jeg får kommentarer til dette.MVH Astrid Ryen

[Gjest Arild Kompelien]

Jeg kjenner meg godt igjen i forvirringa når det gjelder bruken av begrepet svoger. Mi erfaring er at begrepet ganske enkelt ikke er entydig. Det vil si - begrepet kan vel sies å være entydig, men bruken av begrepet er det ikke, slik som ditt eksempel viser.Det er nok mange forhold som spiller inn. En mulighet er rett og slett feil bruk. En annen mulighet er at begrepet blir brukt forskjellig i de forskjellige delene av landet. Og en tredje mulighet er at skriveren har en annen forståelse (tatt med fra egen bakgrunn i f. eks. Danmark)enn de har på stedet han virker.Med andre ord - hvert tilfelle må undersøkes for å se hva som ligger i det.

[Gjest Randi Rostrup]

På hele 1600-tallet ble begrepet svoger benyttet om en person gift med en slektning og da også fjernere slektninger som søskenbarn og tremenninger. Ett litt ekstremt eksempel er to menn hvis forlengst avdøde koner i første ekteskap var søskenbarn. Femten år etter konenes død kalte de to mennene hverandre fortsatt for svogre. Hvor lenge denne bruken av ordet varte, er jeg ikke sikker på.

[Gjest Astrid Ryen]

Takk til begge for kommentar. Jeg har i mellomtiden sett i Kalkar, og slår fast at bruken i det eldre danske språk er omtrent som nevnt ovenfor.Svoger (i videste forstand) - slektning ved ekteskap. I noe innsnevret betydning - svigerfar, også svigersønn.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Det står litt om svogerskap i 'Store Norske'. Det har òg rettslige sider, og det oppheves ikkje sjølv om ekteskapet opphører.

[Gjest Jon Torp]

Det er kanskje klokt her å minne om at det finnes en artikkel om emnet. I Norsk slektshistorisk tidsskrift nr.30 (1985) side 131-146, finnes 'Juristen Thomas Clitau og hans utredning om slektskap og svogerskap i gamle dager.'

[Gjest Astrid Ryen]

Det var veldig klokt!!

[Gjest Robert Monsen]

Det kan være lurt å ta en liten 'Forskning' på bruken av tituleringer tilbake fra Middelalderen, ja også fra det kristne språkbruk, og dessuten mange eksempler fra folketellinger, kirkebøker, skifter etc. Mange overraskelser kan her komme for dagen! Mvh R.M.S.