[#17836] Vestfold, Stokke, Anne Gurine Hansdatter f 1822 gift med sin fars bror ???

[Gjest Marie Stephensen]

Hei ! Nå lurer jeg veldig, om jeg kan ha lest feil eller hva dette er? For meg ser dette ut som Hans Amundsens datter gifter seg med bror til Hans.Var dette lovlig om dette er riktig?Dette er fra Kverne Nordre brukere og bruk 2 i Stokke.Amund Ditmansen får to sønner.1. Hans Amundsen f. 1795 gift med Margreta Elisabet Halvorsdtr. Hans og Margrete får en datter Anne Gurine Hansdatter f.1822 gift 1848 med Kristian Mathias Amundsen.2. Kristian Mathias Amundsen f.1819 gift 1848 men Anne Gurine Hansdatter. http://www.vestfold-slekt.net/stokke/bygdebok/Marie Stephensen.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Slik må det jo tolkes, ja. Riktignok er Hans Amundsen og Kristian Mathias Amundsen kun halvbrødre, men jeg vet ikke om det gjør noen forskjell. Lovgivningen pr. 1848 på området kjenner jeg ikke, men jeg kan jo tillegge at det eventuelt ikke er eneste sted i Stokke-boka at det er gått i ball.Best svar får en vel ved å sjekke kirkebøkene.

[Gjest Marie Stephensen]

Hei !Takk for svar !!Har kun sjekket nå på Familys. og det er kun et par med navn Kristian Mathias Amundsen og Anne Gurine Hansdatter som gifter seg i 1848 i Stokke. Men det kan være at det er flere Anne Gurine Hansdtr. Så jeg skal få sjekket kirkeboka.Marie Stephensen.

[Gjest Tore Turøy]

Hei.Jau, dette var tydelegvis lovleg på denne tida. Eg har kome over to liknande tilfelle.Ein av mine forfedre gifta seg i 1827 med dotter til eldste syster si. Altså niesa. At det var rett har eg funne prov på både i kyrkjeboka og i skifte.Eit anna eksempel er frå 1911. Der skjedde det same. Kva lova sa om dette, og om dei trong noko spesiell godkjenning, veit eg ikkje.Begge desse ekteskapa vart inngått i same område i Hordaland.

[Gjest Marie Stephensen]

Hei og takk for svar !!Trodde dette var veldig strengt på denne tiden, og derfor måtte søke om å få giftet seg.Men nå har ikke akkurat jeg satt meg så nøye inn i denne lovgivningen på denne tiden, så det har vel blitt med antagelser og forståelse av hva jeg har fått med meg fra før.Marie Stephensen.

[Gjest Jan Peter Wiborg]

Ser ut som at de fikk minst 2 sønner også:HANS ARNT CHRISTENSEN, døpt 21 JAN 1849 [url="http://www.familysearch.org/Eng/Search/IGI/individual_record.asp?recid=100121189727&lds=1&region=12&regionfriendly=Norway&frompage=99>LenkeLORENTS CHRISTENSEN, døpt 20 JUL 1851

[Gjest Jan Peter Wiborg]

Med tanke på at bryllupet var i 19. mars 1848, så var de vel ikke nødt til å gifte seg pga graviditet heller..., fra bryllupsnatten går det 10 mnd til Hans Arnt blir født :-) LenkeKan det være at hennes far/hans bror døde, og at vi snakker om en slags utvidet form for 'omsorgsplikt'...? Det kan jo se ut som at barnet er oppkalt også...Jan

[Gjest Marie Stephensen]

Hei Jan !Takk for svar !!Hans Amundsen, far til Anne Gurine Hansdtr. dør 1860 i Stokke. Det er godt mulig det er snakk om noe omsorgsplikt....?Jeg skal få sjekket kirkeboka, og håper det står noe i kirkeboka som det kanskje burde gjøre. Blir spennende å finne i kirkeboka, da det virker på meg veldig rart dette her.Nå finner jeg ingen av dem i FT 1865, men det er ved raskt søk nå. Mener jeg har funnet de før, men jeg kan huske feil på akkurat det. Dumt at jeg da ikke har skrevet det opp så tilfelle, noe jeg pleier å gjøre.Marie Stephensen.

[Gjest Jan Peter Wiborg]

LenkeJan

[Gjest Marie Stephensen]

Hei Jan !Takk for hjelp !Har fått sjekket vielsen, det virker ganske klart at Anne Gurine Hansdatter f.1822 Stokke gifter seg med sin fars bror. Det Står: Christian Mathias Amundsen Nordre Kverne og pige Anne Gurine Hansdatter Nordre Kverner. Fedre Amund Ditmansen og Hans Amundsen.Det er ingen merknad, så da må det vel være lovlig.Slektskapet blir jo ganske merkelig da, når man er bestefar og onkel på samme tid til de samme barna, om man kan si det sånn?Marie Stephensen.

[Gjest Tore Turøy]

I desse to eksempla [url="http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=manv1759&variabel=0&postnr=2980&fulle=true&spraak=n>Lenke og

[Gjest Marie Stephensen]

Hei !Takk for svar !!Ja, vi har hatt en debatt her hjemme med flere på dette tema !Vi har kommet frem til at dette umulig kan ha vært lovlig, og heller ikke riktig da det virket strengt på denne tiden. Og mener at presten også må ha en form for tillatelse for å vie i slike tilfeller.Marie Stephensen.

[Gjest Harald Storaker]

Eg har sett fleire tilfelle av slike ekteskap, alle omkring 1850.Her er ett fra min database: LenkeDei gifta seg i 1862. Det var ein lensmannsfamilie, så eg skulle tru det var i lovlige former.

[Gjest Ronny Rismyhr Haugen]

Jeg har et tilsvarende eksempel fra Elverum:Amund Jørgensen Aarnes (f. 1801), fanejunker, gårdbruker på Årnes i Elverum og varaordfører i Elverum i to perioder, ble som enkemann gift 2. okt. 1844 i Elverum med sin niese (søsterdatter) Martea Gundersdtr. fra Søndre Kvasstad (f. 1816).Marteas mor, Jøran Jørgensdatter fra Årnes, var en eldre søster av Amund. Det er ingen tvil om slektskapsforholdet.

[Gjest Marie Stephensen]

Hei igjen!Takk for svar !!Jo, det er nok flere som har viet seg på samme måte, men får det ikke helt til å høres riktig ut allikevel. Jeg må nok prøve å få tak i noe lovgivning fra denne tiden, og se hva som står.Marie Stephensen.

[Gjest Terje Hatvik]

I eldre tider var det strengt forbode å gifta seg med ein så nær slektning som 3.menningen sin. Konsekvensen av å få barn med han/henne var gjerne noko strengare enn for tilsvarande aktivitetar med menn/kvinner som ein IKKJE var i slekt med. Inngifte var med andre ord ikkje akseptert av styresmaktene.Seinare vart denne lova /dette påbodet lempa noko, slik at det var uproblematisk med ekteskap mellom tremenningar; medan ein måtte søkja om særskilt løyve for å gifta seg med søskenborn og nærare slektningar; jamfør databasen her over 'Ekteskapsløyve i Bergens Stift 1717-1804', sjå òg dokumentasjonen til denne.Eg meinar å hugsa at forbodet med ekteskap med søskenborn fall bort etter 1814 (kring 1820 ?), sjå elles debattlenke # 15642 i dette fora. Etter dét trong altså ikkje jentene søkja styresmaktene om lov til å gifta seg med fetrane sine.Men det kan godt tenkjast at dei framleis måtte søkja Amtmannen (i dag: Fylkesmannen) om løyve til å gifta seg med farbror eller morbror. Så nært inngifte var vel ikkje - og er vel enno ikkje - sett på som heilt 'stovereint' og akseptabelt i samfunnet.Éin ting er den til einkvar tid etablerte samfunnsnormen og den allmenne forståinga av kva som er etisk akseptert, eit heilt annan aspekt er naturlegvis dei genetiske følgjene av inngifte. Det at foreldra er i nær slekt og har store deler av arvemassen felles treng sjølvsagt ikkje få uheldige konsekvenser; men, - det KAN gjera det.Eg òg har funne døme på slike ekteskap i min heimkommune: Mellom niese/morbror, niese/farbror og nevø/morsyster. Kombinasjonen av inngifte nevø/farsyster fins sikkert den òg, ein eller annan stad.terje

[Gjest Terje Hatvik]

Eg kan legga til at det -då som no- ofte var mindre samsvar mellom teori og praksis, mellom 'liv og lære' for makthavarane enn for den jamne mann og kvinne. Den katolske kyrkja har tradisjonelt sett vore svært skeptisk all slags ekteskap mellom personar med tette blodsband.Men om ein har interesse for historie og nyrjar kikka dei kongelege i Europa nærare etter i saumane, vil ein like fullt finna ein god del ekteskap mellom niese og morbror/farbror; til dømes i dei to iberiske kongehusa (det vil seia, det spanske og det tidlegare portugisiske).Ekteskap mellom søskenbarn var så vanleg i dei europeiske fyrstehusa - også i dei protestantiske landa - at det nesten var regelen meir enn unntaket. Frekvensen av kongeleg inngifte var svært hyppig for 100-200 år sidan, trenden har definitivt snudd no. Og bra er vel det -?

[Gjest Marius Hellerud]

Hei!Fra områdene Eidsberg, Trøgstad og Askim har jeg truffet på en dame som giftet seg med sin mors helbror. Dette er på 1890-tallet og det er absolutt ikke noe surr i kildene i den forbindelse. De er alle helt entydige. Paret fikk også flere barn.Vet at jeg straks i forkant i én eller annen slektsbok om en borgerlig familie hadde sett eksempel på samme ekteskapsforbindelse og derfor tenkte at det jamen var pussig dette dukket opp i min slekt også. (Det vil si slekt og slekt, tror damen var noe slikt som oldebarn til min tipptipptippoldefars eldre søster eller liknende).Jeg kan ikke se at innføreren av vielsen har så meget som hevet på øyenbrynet, eller rettere sagt pennen, og notert noe som helst ufordelaktig om forbindelsen i rubrikken for slektskap mellom brud og brudgom, så jeg antar den må ha vært fullt legal på dette tidspunktet.Marius

[Gjest Marie Stephensen]

Hei igjen !Takk for svar.Har nå fått sjekket litt rundt dette. Kontaktet Tinghuset i Oslo og fikk god hjelp av en dommer som var meget hyggelig og behjelpelig.Han ga meg tips om hvor jeg kunne finne dette og leste selv ut fra det loverket han hadde for hånd, Kong Kristian den 5, Tarangers familierett fra 1911.Her er fra Kong Kristian: Om ekteskap: bok 3, kap. 18, artikkel 9. LenkeDet kom en forordning 23 mai 1800, hvor det var tillatt og gifte seg med sin onkel men ikke med sin tante, så i det siste tilfelle måtte det søkes Kongen.Reglene var ganske klare, og det var betraktet som slektskap for svogere og svigerinner også, og her var det endel regler som jeg ikke helt fikk med meg.Fikk også vite, om ulovlige vielse var inngått, ville ikke ekteskapet opphøre, men ville bøtlegges i følge formue, noen ble straffet med fengsel.Ble anbefalt å få lest noe av forarbeidet som ble gjort til Ekteskapsloven 1918.Marie Stephensen.

[Gjest karin olsen]

Hei MarieMin mormor Agnes Kristiansen var datter avHans Arnt Kristiansen og Gjertine GustavsdatterHans Arnt var sønn avKristian Amundsen og Anne Gurine Hansdatter.Er du etterkommer her? Isåfall håper jeg du tar kontakt. karin_olsen@operamail.com

[Gjest Marie Stephensen]

Hei !Mail er send.Marie Stephensen