[#18046] Benkestokk i Gildeskål.?

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Til Knut: Som jeg skrev, var jeg ikke sikker. Men det jeg har faatt som 'kilde' var som sagt bygdeboka fra Voss. Jeg har Benkestok rapporten, der staar det lite om etterkommere.mvh Kjellaug

[Gjest arild andersen]

hei igjen... I innlegg nevner knut Hansen et maleri og W.BrandtI min uvitenhet... kan dere fortelle meg hvor dette maleriet er og hvilken kilde som egnes til W. Brandt ...dette er ukjent for megmvh arild

[Gjest arild andersen]

fant halve svaret selv her på nettet, men så var det dette maleriet...Wilhelmine Brandts bok: 'Slægten Benkestok', som kom ut første gang ved start av forrige århundre, er trykt opp igjen senere. Den finnes nok også på svært mange bibliotek

[Gjest Leif Johannessen]

Så vidt jeg forstår er det opprinnelige spørsmål om Magdalene Andersdatter, død Horsdal i Gildeskål ca 1736, var av Benkestok-ætt. Jeg tror ikke det finnes noe lett tilgjengelig materiale som kan bekrefte det. Det kan imidlertid være grunn til å forske nærmere på dette og i den forbindelse vil jeg peke på følgende:I skiftet etter Magdalene er det nevnt av jordegods 1 wog i Fleinvær og ½ wog i Ertenvåg. I skiftet etter Trond Benkestok (1570) er det av jordegods nevnt ”af Ertenvog 2 ½ Pund Fisk” og etter Jon Trondsen Benkestok (1599) ”Ertevaag der sammesteds, 1 Vog Fisk”. Det sistnevnte tilfalt Jons hustru Beritte.Jon og Beritte hadde mange barn, deriblant sønnen Christopher. Han flyttet til Trondhjem og skal ha hatt sønnene Jens f. 1625 og trolig Anders, d. i Trondhjem 1672 (se WB side 6). Jens levde som strandsitter på Meløy i 1665.Magdalene er trolig født omkring 1670 og kan teoretisk ha vært datter av nevnte Anders. Kan han ha vært ”borger” og drevet handel på Helgeland eller i Salten? På Fleinvær? Dette må i tilfelle undersøkes nærmere. Sannsynligvis finnes det også andre etterkommere etter Jon og Beritte som ikke kjennes pr d.d.I skiftet etter Magdalene er nevnt en del sølvtøy med initialer. Kanskje kan det gi indikasjoner på hennes herkomst?

[Gjest Inger Eide]

Takker for nye innspill. Skiftet etter Magdalene Andersdatter finner sted 12/9 1736, Horsdal Gildeskål, film: HF 1960, Protokoll: 3 side 552. Ektefellen Augustinus Larsen døde midtfastesøndag 1736. Formue 231, gjeld 60. Så kommer boets innhold. Sølv: 1 liten kande, 2 begre merket LAS og BLD, HOS og MAD, 12 skeier med diverse merking: CJS og ØPD- BMD – AL- LAS og ACD-LAS og BLD-AHS-SMD. 2 brennevinsskåler. 1 sølvbelte af 24 st. 1 kinde med nål og til sist jordegods som nevnt i innlegget av Leif Johannesen. LAS og MAD står vel for Augustinus Larsen og Magdalene Andersdatter. Kan de andre initialene på sølvtøyet si oss noe og kan det stå mer i skiftet enn det som er nevnt på Cden med Skifter i Salten? IE

[Gjest Inger Eide]

Til innlegg 29. Vet man hvem Christopher var gift med? Og står det noe om Christopher og hans barn - Jens og etterkommere - i WB bok? IE

[Gjest Knut Hansen]

Hei..jeg har notert meg Beret Pedersdatter som kone til Christopher..det samme ser jeg at Simon Ellefsen har gjort http://www.nose.dk/Norge/benkestokk.html -opphav for denne var BrandtmvhKnut

[Gjest Finn Oldervik]

Er det noen som vet bakgrunnen for at Brynhild Trondsdatter Benkestokk gift med Erik Hansson Schønnebøl er påstått å være uten barn?

[Gjest Trygve Lunheim]

Finn, fra link i [32] kan finnes: Brynhilda Trondsdatter Benkestok, død paa Nordmør 12. sept. 1567 - uden at efterlade sig Børn ilive, som det vil sees af Moderens Skifte. (Kilde: W.Brandt, s.8)

[Gjest Finn Oldervik]

Takk skal du ha!Skiftet er gjengitt på s. 11 i Brandt bok og der står det at Erich Hansen, ærlig og velbyrdig mand, var nærverende på sin salig hustru, vor syster, Brynnell Benckestocks vegne, som arvede sin salig fader, og Herren heden kallede hende og hendes børn, førend vor moder døde.Oversatt til dagens språk så blir dette å forstå slik at Trond Benkestokk døde før datteren Brynnell og at Brynnell dermed hadde rett på arv etter faren. Mora døde etter Brynnel og dermed ble del vel ingen morsarv på Brynnell eller eventuelle etterkommere. Da Brynnell døde arvet hennes barn henne og når så barna døde arvet Erik Hansson disse. Det må være grunnen til at Erik Schønnebøl ble tildelt arv ved skiftet etter Trond Benkestokk og kona. Denne arven kunne så Erik sitte med så lenge han levde, og deretter skulle odelsgodset falle tilbake til rette odelsarvinger vederlagsfritt. Om noen ville løse noe av godset mens Erik levde måtte de nok betale for godset?

[Gjest Johs H Hammer]

Finn (35), Stene forklarer dette i Slekten Dal til Frang, side 261. Arven etter Erik besto 'for størstedelen' av gods han fikk etter svigermora. Godset kom 'efter proces til Schønnebøl-familien'. Dette er i alle fall del av forklaringen på at Manderup besitter en del Benkestok-gods.

[Gjest Finn Oldervik]

Ja, jeg ser at Stene skriver dette og i virkeligheten så synes også dette å være riktig. Hvordan dette gikk til kunne det ha vært interessant å få innblikk i, for jeg får ikke dette helt til å rime om en slavisk skal følge odelsloven som galdt på den tiden. Lurer på hvem denne Gjørvild Schønnebøl som sat på Vik i Sande på Sunnmøre var datter av. Ser at Stene gjør henne til en datter av Peder Hansson og en søster av Manderup, men kunne hun ikke like sannsynlig være Eriks datter? Han kunne jo godt ha giftet seg på nytt etter at første kona, Brynnill Benkestokk døde ved slutten av 1560-årene. Manderup kan ha vært ombudsmann for godset, ikke eier?