[#18099] Folketelling 1891 - vil den bli transkribert og lagt ut på nett?

[Gjest Jan Oldervoll]

Eg er samd med Laila; det mest realistiske er truleg å skriva av. Men mitt råtips er at det vil ta mellom 150 og 200 årsverk. Då kan ein sjølvsagt spørja kor realistisk det er i det heile. Eller kanskje om det er andre kjelder det er betre å bruka slike ressursar på. Om desse ressursane er offentleg betalt eller er friviljug innsats av Laila, Torunn eller Magne er i og for seg ikkje interessant i denne samanhengen. Også friviljug innsats bør brukast på best mogeleg måte.Kanskje me må venta til det blir mogeleg å LESA inn dataene? Kunne ein bruka hendene til å bla med å munnen til å lesa ville det gå mykje snarare.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg tror det skulle gå på 30 årsverk (à 240 dagsverk à 300 personer).

[Gjest Geir Thorud]

Vi har fått avslag på å digitalfotografere (som er det eneste realistiske for folk utenfor Oslo) 1891 med begrunnelse manglende lokaliteter.Kanskje vi kan håpe på at utvidelse/ombygging av lesesalen på RA kan tillate fotografering? Noen som vet når den er planlagt ferdig?

[Gjest Jan Oldervoll]

Til Tore: Det vil nok gå mykje meir enn 30 årsverk. 1910-teljinga, som me no skriv av, vil ta godt meir enn 30 årsverk. Og så er det spørsmål om kor mykje meir 1891 tek. For det første har du problmet med eit ark pr. person. Det fører for det første til meir blaing. I tilegg fører det til at gjenta-knappen (gjenta frå førre person) ikkje kan brukast i same grad, rett og slett fordi du ikkje ser forrige peson saman med personen du skriv. Og så har dei som blir talt sjølve fyllt ut skjemaet, har eg forstått. Det fører til at skrifta er mykje vanskelegare, og du blir ikkje van med ei viss skrift. resultatet blir at korrekturfasen blir mykje meir krevjande.Resultat: Det KAN tenkjast at det går med mindre enn 150 årsverk, men ikkje mykje. Tretti er totalt urealistisk.Her dukkar etter kvart opp andre løysingar også. Det er tenkjeleg at ein bunkeskanner kan gjera jobben. Men då ender ein opp med to millionar skanna sider. Så må det lagast eit eller anna slags register. Og det er ikkje nokon liten jobb.

[Gjest Laila N. Christiansen]

Det kan da ikke gå med 'bunkescanner', A5-personlistene er blokk-limte! skal de skjæres fra hverandre da? Dette er vel drastisk? Laila

[Gjest Jan Oldervoll]

Så vidt eg har forstått er i alle høve ikkje alle blokklimte. For Bergen er dei bunka saman med snor gjennom hol i arket, har eg forstått.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jan, det var langt færre innbyggere i 1891 enn i 1910. Men ok, 30 årsverk er for lavt. Men 200 personsedler må la seg gjøre per dag (40 per time), dvs ca 40 årsverk. Koorektur delvis i tillegg, med andre ord et påslag på 50%, sum 60 årsverk.

[Gjest Jan Oldervoll]

I utgangspunktet ville eg ha sagt det same som Tore. Og i 1801-registreringa klarte me 1000 registreringar pr. dag, rett nok på materiale med mindre informasjon. Men legg me produsksjonstala til dei som seinare har registrert; RHD, Telenor og Digitalarkivet, til grunn, er det ikkje realistisk å rekna med noko i nærleiken av 40 registreringar pr. time.

[Gjest Torunn Cathrine Ludvigsen]

Hei! Følger debatten nøye. Jeg har nå sett noen av personseddlene fra Skjeberg Prestegjeld. Og jeg må jo si at der var det egentlig veldig lite som var skrevet pr. person.Det var mange felter, så det finnes garantert personsedler hvor man må skrive mye. Men på de jeg så ( tellingkrets 9 i Skjeberg) så det egentlig 'greit' ut.Jeg har ingen formening om hvor lang tid en eventuell registrering ville tatt, men det slo meg at hvis en leser høyt, og foretar 'blaing' i 'sedlene' så tror jeg man kunne fått mange sedler på noen timer, dersom man hadde to som jobbet sammen. Da må den som skriver være 'kjapp' på labben, men likevel.Skjeberg prestegjeld var også 'limt' sammen i permen. synes det gikk greit å finne fram til de rette menneskene jeg så etter denne gangen, da jeg visste hvilke gårder de bodde på.Men en skrivning stusset jeg litt på : 'Innsidder' eller 'Innesidder'.. Skjønte ikke helt den beskrivelsen. Den sto som forklaring der det på andre stod f.eks. 'selvejende.. 'Noen som har et tips? Jeg tenkte på leilending, eller inderst eller noe i den 'duren'..TorunN C

[Gjest Laila N. Christiansen]

Det at en 'leser' og en 'registrerer' er en registreringsmetode som frarådes.Den som registrerer bør være den som leser kilden, slik at det blir kildetro registrering... skal den som leser si.. Carl med C, Christopher med Ch og ph, og Kristiansen med K... det blir rimelig ineffektivt og slitsomt.Den som registrerer 'skal' selv lese kilden. Så skal en annen person lese korrektur, og den som har registrert 'skal' korrigere de feil som er gjort.Laila

[Gjest Torunn Cathrine Ludvigsen]

Du har naturligvis rett Laila! Jeg bare tenkte på et potensielt problem med disse 'blokkene'. Det kan lett skje at de 'klapper sammen' og så bruker man mye tid på å bla opp igjen.Men det kunne sikkert la seg løse på et fornuftig sett. Men jeg synes EGENTLIG at det var greit å slå opp i de.. Iallefall når jeg visste ca hvor de bodde, og med det andre registeret ved siden av.. Nei, jeg synes egentlig det var greit jeg.Men men.. Det er mange sider å bla igjennom, og det tar tid..Forresten så har jeg sett en mulig forklaring på innsidder:LenkeSå nå vet jeg det.Torunn C

[Gjest Tore H Vigerust]

Hvis noen ildsjeler gikk sammen og databehandlet en bit av folketellingen 1891 (f eks Skjeberg ?), men nøyaktige tellinger av tidsforbruket, ville dette pilotprosjektet gi grunnlag for å beregne det samlede tidsforbruket for å databehandle hele tellingen.

[Gjest Jan Oldervoll]

Nei. rett og slett fordi det er ein fundamental forskejll på å vera eldsjel og registrera ein bit og sitja år etter år å gjera det same.

[Gjest Tore H Vigerust]

OK. En pilotstudie (prøveprosjekt) for å måle tidsforbruket og fremdriften av digitalisering av folketellingen 1891 bør isåfall skje med lønnet arbeidskraft, ikke ved hjelp av gratis ildsjeler. Men en kombinasjon er kanskje enda bedre ? Dvs et prøveprosjekt med delvis lønnede godt motiverte personer. Med statlige midler kan prøveprosjektet utføres utenfor arkivverket, f eks gjennom DIS.

[Gjest Yngve Nedrebø]

RHD har dataregistrert folketellingen for Bergen 1891, fra mikrofilm/mikrokort. Statsarkivet i Bergen og Riksarkivet delte korrekturen. Vi har vet ganske presise forestillinger om hvor store ressurser som vil gå med, og de er betydelige! Spør de som var med!Og det vil knapt hjelpe med ildsjeler heller. Det å filme, registrere og korrekturlese 2 millioner sider er en betydelig jobb!Sett fra mitt utkikkspunkt vil det være betydelig mindre å hente ut av hver investerte krone med 1891-tellingen, enn f. eks. 1910- eller 1875-tellingen.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg er også ganske overbevist om at en digitalisering av folketellingen 1910 (og deretter 1920) er en bedre investering enn 1891.

[Gjest Jan Oldervoll]

Samd med Tore. Og så står ferdiggjering av 1875-teljinga høgare på mi liste enn 1891, både fordi det er mykje billegare pr. post og fordi så mykje alt er gjort.

[Gjest Tore Kristiansen]

Jeg dro på Riksarkivet i vår for å forsøke å skrive av 1891-tellingen for Kristiansund, men jeg ga fort opp. Jeg skrev av 150 navn på 3 timer, og jeg regnet ut at dette greide jeg ikke på de to dagene som jeg hadde avsatt.I 1891-tellingen er det i tillegg til personsedlene også huslister. En liste for hvert hus, og der står hovedpersonenes navn i huset og andre opplysninger om leilighetene, antall rom og kjøkken, huseiers navn. I Kristiansund var det en seddel for hvert hus (matrikkelnummer) selv om det ikke bodde folk der, f.eks. pakkhus, brygger og lignende. Da sto det hva huset var og hvem eieren var.Det kan også være ulik informasjon i hus- og personlistene. Da jeg så på FT1891 for Kristiansund fant jeg en person der etternavnet var forskjellig fra huslisten og personlisten. I huslisten het han Edvard Søbstad men i personlisten hadde han etternavnet Larsen. Også kona og alle barna hadde etternavnet Larsen i personsedlene. (I 1885- og 1900-tellingene heter de Søbstad alle sammen.)Slik at det vil vel bli noen hundre tusen sedler i tillegg til de 2 millionene hvis man også skal ta med huslistene? Mvh Tore

[Gjest Arild Kompelien]

Stemmer Tores erfaring synes jeg ikke tidsbruken virker avskrekkende. 150 navn på 3 timer må være bra. La oss si 300 navn pr. dag, som gir ca. 14 dager på en kommune med 4000 personer.Jeg har aldri tatt tida på avskrifter jeg har gjort fra kirkebøker, men noen av dem har garantert tatt flere ganger så lang tid som dette.Og når man snakker om 2 millioner sedler, virker det avskrekkende, men det er vel ingen som tenker seg at det er 1 person som skal utføre dette!Er selvfølgelig klar over at dette ikke kun er matematikk, men en videreføring av tanken - 2000 000 sedler - 500 avskrivere, gir hele folketellinga avskrevet på 14 arbeidsdager! Tilsvarende lenger avhengig av antall avskrivere. Og selv om vi legger inn at gjennomsnittet ikke blir 300 navn pr. dag, men bare halvparten, blir heller ikke da tidsbruken avskrekkende i forhold til tida jeg bruker på andre avskrifter.Problemet er kanskje mest tilgjengeligheten. For min del vil det være uaktuelt å reise til Oslo og bo der den tida som trengs for å skrive av f. eks. en kommune. Det vil være problemet for alle utenfor Oslo.

[Gjest Tore H Vigerust]

150 navn på 3 timer for en motivert person tilsvarer neppe mer enn oppunder 200 pr dag for en ansatt.

[Gjest Tore Kristiansen]

Jeg gjorde 'eksperimentet' de første timene begge dagene jeg var der. Andre dagen var det for å sjekke om det var fordi jeg hadde startproblemer, men samme tiden ble brukt også dag to.På forhånd hadde jeg sett hvilke kolonner som var for FT1891 for Bergen. Deretter laget jeg en mal i excel som jeg skrev inn opplysningene i. På de tre timene var det inkludert huslistene for de aktuelle personene. Mvh Tore

[Gjest Arild Kompelien]

Når det gjelder avfotografering. Hvorfor er Riksarkivet så motvillige? Jeg tolker deres holdning slik. Sjå Geirs innlegg - 28.Å skylde på manglende lokaliteter virker lite troverdig. Jeg sitter i et lite bergenshus, og skulle klare å skaffe plass her, men Riksarkivet klarer det ikke? Jeg tror ikke på det. Det hadde vært mer reinhårig om de sa hva som er den virkelige grunnen.

[Gjest Svein Warberg]

Dette innlegget er ment å redegjøre for de spørsmål som er reist i forb. med mikrofilming eller annen konvertering av folketellingen 1891.Den delen som omfatter personopplysninger er svært omfattende. Det foreligger en seddel pr. person og samlet antall personsedler for hele landet er beregnet til 2.043.000 stk. I tillegg kommer huslistene, dvs. en summarisk liste pr. husstand, ca. 270.000 stk. Både personsedlene og huslistene benyttes i original på vår lesesal. Men for enkelte deler av landet foreligger det mikrofilm av personsedlene, som publikum kan kjøpe. Dette gjelder 1) på mikrofilmkort Bergen by (250 kort) samt enkelte herreder i Troms; Kvæfjord (14 kort), Trondenes (33 kort), Bjarkøy (8 kort), Ibestad (29 kort), Salangen (10 kort), Dyrøy (7 kort), Sørreisa (8 kort), Tranøy (8 kort), Berg (10 kort), Hillesøy (7 kort), Lenvik (20 kort) og Lyngen (26 kort), 2) på 16 mm rullfilm hele Nordre Bergenhus amt (Sogn og Fjordane), 29 ruller og 3) på 35 mm rullfilm Verdal i Nord-Trøndelag, 8 ruller.For å finne frem til bestemte personsedler må man slå opp i hovedlistene, dvs. kretsvise lister innenfor hvert enkelt herred, som er bundet sammen til 2-3 protokoller for hvert amt. Hovedlistene inneholder oversikter over tellingskretsene, hvilke gårder/bruk som er registrert innenfor den enkelte tellingskrets, samt tilvisning til huslistenummer i tellingskretsen for den enkelte husstand. Hovedlistene er på vår lesesal tilgjengelig i papirkopier og for ekstern bruk kan man kjøpe mikrofilmkort, se LenkePå oppdrag fra Riksarkivaren konkluderte ett utvalg i 2000 med at det er behov for å konvertere til annet medium (fortrinnsvis mikrofilm) i alt 8000 hyllemeter arkivmateriale i Riksarkivet og statsarkivene. Dette er dog ikke mer enn 4% av samlet bestand i Arkivverket, men det utgjør allikevel 80 mill. sider, noe som vil koste ca. 120 årsverk eller 75-80 mill. kr. å konvertere. Ett av flere kriterier for å komme med på denne ekslusive listen er høy etterspørsel fra publikum, og følgelig er folketellingen 1891 blitt prioritert.Arkivverket har i dag ikke til rådiget mer enn 1 ½ stilling til mikrofilmopptak. På dette nivået klarer vi å overføre ca. 350.000 sider pr. år. De siste årene har kirkebøker hatt første prioritet og vi har klart å filme og gjøre tilgjenglig for slektsforskere o.a. 1400 nye bind på mikrofilmkort siden 1998. Selv om vi har et sterkt ønske om å forsere opptaksvirksomheten og øke volumet radikalt, har vi innenfor trange budsjettildelinger til nå ikke funnet rom for dette.Enkelte synes å ha en oppfatning av at salg av kopier, særlig kirkebøker, må være ”god butikk” for oss, og at vi dermed bør kunne nytte slike midler til å investere i utvidet drift og et bredere brukertilbud, men så er ikke tilfelle. Vi har ikke anledning til å nyttiggjøre oss inntekter av salg og vi har heller ikke utstyr og personell til fremstilling av kopier. Kopieringen utføres i dag hos ett privat firma, som selv beholder inntektene av salget.Når vi dessverre må si nei til større enkeltbestillinger på mikrofilmopptak er det fordi vi da vil måtte legge tilside våre egne prioriteringer, som vi vil skal komme et bredest mulig publikum til gode. Som debatten her berører; mikrofilming eller annen konvertering av historiske håndskrifter kan vi ikke overlate til tilfeldige private initiativ, dette er en prosess som krever en svært spesiell teknologi og kompetanse. Når det gjelder vår restriktive linje på bruk av digitalkamera på lesesalen er dette av sikkerhetshensyn, både overfor arkivmaterialet rent fysisk, men også fordi vi plikter å ha kontroll med hvilken informasjon som kopieres til hvilke formål.Når det gjelder utvidelsen av lesesalsarealene i Riksarkivet er dette planlagt ferdig i 2005. Vi vil da få en egen lesesal for mikrofilm og andre bilde- og lydrelaterte medier, plassert innenfor dagens kantineområde. Svein Warberg Førstekonsulent Mikrofilmseksjonen, Riksarkivet

[Gjest Jan Engedahl]

Svein Ad innlegg 48 i nest siste avsnitt skriver du'Når det gjelder vår restriktive linje på bruk av digitalkamera på lesesalen er dette av sikkerhetshensyn, både overfor arkivmaterialet rent fysisk, men også fordi vi plikter å ha kontroll med hvilken informasjon som kopieres til hvilke formål'Dette tolker jeg som at dere tillater privat digitalfotografering. Men at det ligger strenge restriksjoner på dette.Kan du bekrefte, eventuelt avbekrefte dette.Hva skal jeg som lesesalgjest gjøre for eventuelt få lov til å digitalfotografere selv.Mvh Jan

[Gjest Torunn C Ludvigsen]

Hyggelig å se at Riksarkivet svarer!Fint å få feedback på Riksarkivets prioriteringer og hvordan man tenker i det hele med mikrofilming. I innlegg (49) blir det spurt ang. digitalfotografering, og jeg trodde ikke det var lov i det hele tatt med slik fotografering, så jeg 'slenger meg på ' samme spørsmål!Jeg må igjen få si at jeg ble møtt veldig hyggelig når jeg ringte Riksarkivet!Torunn C