[#18213] Kautionist for tolder Gerner i Porsgrunn 1681 - hvorfor?

[Gjest Gunner Jermiin Nielsen]

Christen Christensen (Min 5xtipoldefar)var byfoged i Christiania, hvor han døde i 1686. Kigger man i TINGBOK for AKER 1686, under den 21/9-1686, ser man, at han døde fattig, idet enken og børnene fragik arv og gæld. Ikke sært, at han var blevet fattig, for han måtte ifølge Porsgrunns historie, bind 1, kap. V udrede halvdelen af 13642 rd, som han var i kaution for for tolderen Thomas Gerner i Porsgrunn, se citat nedenfor.Mit spørgsmål er: Hvorfor havde han kautioneret for denne store sum penge. Var Christen Christensen i familie med tolder Gerner - eller kan der være helt andre grunde?Venlig hilsen GunnerCitat fra Joh. N. Tønnessen: Porsgrunns historie, bind 1 (Lenke) DE FØRSTE TOLDERE I PORSGRUNN. Porsgrunns første tolder var Hans Lucht. ... Til Luchts etterfølger ble 22. september 1662 ansatt Thomas Thornassen (Thommes Thommesen) Gerner; han fikk tillike 1669 bestalling som tiendeskriver. Han var gift (1670 26/5) med en datter av sin kollega i Christiania, tolder (og borgermester) Frederik Bremer. Som nevnt ble Gerner avsatt 1678 for en veldig manko i kassen, av revisjonen i 1681 oppgjort til 13 642 rd., hvorav de to kausjonister måtte betale ½ hver; den ene var lagmann i Skien, Claus Andersen, og den andre byfoged i Christiania, Christen Christensen. Av revisjonsantegnelsene til Gerners regnskaper og hans imøtegåelse av dem får vi et lite glimt av forholdene ved tollboden. Til sin unnskyldning anførte han at han hadde lidd stor skade ved tap til sjøs, «at han undersåttene formedelst disse besværlige tider har måttet kreditere til tiden for deres hjemkomst fra fremmede steder, hvor skipene siden ble for ulykker og tollen derutover uteble». Når det ble bebreidet ham ikke å ha kastet pengene i tollkisten, var grunnen dertil at den ikke hadde vært brukelig i mange år da den to ganger hadde måttet slåes i stykker fordi «Kongens nøkkel» ikke kunne finnes på Akershus hvor den ble oppbevart. Til dette sa revisjonen at «hadde tolderen etter sin ed og tollordinansen kastet pengene i tollkisten, så kunne megen abus (misbruk) vært forekommet; men derimot er ganske uforsvarlig handlet». Gerner fremkom med et motkrav på 10 107 rd. til kronen for forstrekninger som hans far og han hadde ytet i den siste krig bl. a. til et defensjonsskip. Dette måtte stå hen til kongens nåde, svarte revisjonen; hva han skyldte, måtte enten han eller hans kausjonister betale. Dette, sa Gerner, var han ute av stand til; da hans kausjonister hadde slått til seg alt hva han eide, var han i bunn og grunn ruinert. I antegnelsene til skattemanntallet 1679 heter det om ham at han var fra bestillingen og intet kunne betale; «han oppholdt seg på en bondegård og ikke hadde så meget å rå over til å oppholde sitt usle liv med eller helle sitt hode til». En grunn til Gerners misere kan ha vært hans tollbetjent, Peder Henrichsens slette bokførsel. (Han var 1670 12/7 ansatt som overtollbetjent i Porsgrunn og strandfoged i Bratsberg.) Hans kontrabok var så full av feil at revisjonen ikke kunne spesifisere hver enkelt; da det tross advarsler ikke ble bedre, ble også han kassert. - I en fortegnelse på denne tid over tollstedene etter deres «importans» kom Drammen høyest med en tollinntekt av 19 000 rd. og tolderlønn 900 rd., dernest Christiania med henholdsvis 12 000 og 500, og som nr. 3 Langesund med 12 000 og 420. Dette gjaldt bare tollstedene sønnenfjells; i 1670 ble Langesund oppført som nr. 4 i hele landet etter Drammen, Bergen og Trondhjem.

[Gjest Tore H Vigerust]

Muligens er det forklart i sakens akter, som jeg formoder ligger i Riksarkivet, Rentekammeret (reviderte regnskaber), Realistisk ordnet avdeling, Kassamangelsaker.