[#18494] Kjersti Gjermundsdatter og Halvor Johnsen, Østre Lunde hovedgård

[Gjest Liv S. Hansen]

Hei Lars!Takk for din oppklaring (21 og 23).Selv så ville jeg kanskje valgt ord som upålitelig, tvilsomt o.l., om kilden (FS). I tillegg til å ha verdens største slektsbase (tror jeg) er dette også hjemmesiden til mormonerne. Så det ble litt feil med ordet skittent, syns nå jeg.Betegnelsen 'skitten' passer forøvrig godt til damphetta på kjøkkenet mitt. Det er den jeg skulle vært opptatt av akkurat nå.En annen sak er at jeg ikke kan annet enn å bli forundret når du med din viten om Trysilslekter ikke med en gang hjalp Mona i hennes første innlegg.Hilsen Liv

[Gjest Lars Løberg]

To enkle årsaker til det, Liv: - jeg har ikke trysilmaterialet mitt med meg på jobb - jeg har ikke sansen for at alt skal serveres ferdig tilrettelagt med ett tastetrykk. Hjelp til selvhjelp er mye bedre.

[Gjest Mona G Hansen]

Hei igjen. Ja i denne søte førjulstid er det kanskje mye annet jeg også skulle vært opptatt av enn dette men det er jo så spennende.Jeg er også helt enig i at man ikke skal ta lettvindtmetoden og få alt fiks ferdig ved et tastetrykk. Ordet slektsforsker budbringer at man faktisk må forske litt selv også. Likevel må jeg nå si at som av i stor grad nordnorsk avstamming er jeg vandt til at man er gjesfrie og hjelpsomme og deler med hverandre det man har (hvis man kan). På den andre side må jeg også si at jeg skjønner godt at de slektsforskere som sitter på enorme mengder med materiale og kunnskap ikke har mulighet til å hjelpe alle, for da ville de vel ikke få tid til særlig annet.Jeg har drevet med dette i bare et snaut år og vil derfor ikke regne meg som erfaren slektsforsker på mange år enda. Jeg har masse og lære og mange feil å begå. Jeg hadde nok ikke kommet så langt i min aneliste uten hjelp fra andre. Når det er sagt må jeg også si at jeg har brukt utrolig mye tid selv også på å lese og studere. Det er derfor jeg med utrolig stor glede i år kan gi min bestemor et førti siders dokument med hennes aner i julegave. Men jeg er nok ikke helt ferdig med denne saken enda, så det blir vel en revidert utgave en seinere jul.Hilsen Mona

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er først når man har sluttet med anetavler, at en kan begynne å bli erfaren slektsforsker.

[Gjest Berit Knudsen]

Hei Tore Vigerust.(29)Når du uttaler deg på den måten kan jeg ikke forstå noe annet enn at du mener at de som skriver bygdebøker med gårdshistorie ikke er erfarne slektsforskere? Det kan du virkelig ikke mene?

[Gjest Tore H Vigerust]

Nei, selvsagt mener jeg ikke det (allment), for i bygdebøkene er det ikke vanlig å finne anetavler. Når en kan legge anetavlemakeriet bak seg, kan man begynne å lære slektsforskning.

[Gjest May Kirsten Olsen]

Hei ! Jeg kan sagtens si meg svært enig med Lars Løberg at de gamle trysilslekter, slik de er fremstilt i trysilboka, tildels er svært feilaktige og mangelfulle. De gamle trysilbøkene går fram til 1930. Bedre ble det ikke da det skulle lages supleringsbind. Kommunen mente at det som var feil i de gamle trysilbøkene (1-3), bare fikk være feil. Og at de nye bøkene kun skulle gå fra 1930 og fram til i dag. Tørberget Historielag som var med å samlet opplysninger til dette arbeidet for deler av bind 8 (Vestre Trysil), protesterte på dette. Vi ga kommunen et ultimatum; Hvis vi skulle være med å skaffe opplysninger om de nye slektene, skulle også alle kjente feil i den gamle boka rettes opp,(i dette tilfellet, bind 3, som var et sammensurium av feil og mangler). Av den grunn går ca 1/3 av bind 8 tilbake til ca 1686,-og finnemanntallet, som er av de eldste sikre kildene vi har for dette området. Likevel er det kjente feil i bind 8, fordi feil ikke ble rettet opp etter korrekturlesing. Det var også en mangelfull korrekturlesing mellom de forskjellige grendene i boka. Derfor står det ulike (og feil) opplysninger om samme person på forskjellige steder i boka. Det var viktigere å få solgt boka så snart som mulig, enn at det som sto i den var korrekt. Så la moralen være; Bygdebøker og andre databaser ER andre, -eller tredje, -eller ....-håndskilder. Fint som oppslagsverk, men stol kun på originalkildene.