[#18648] Hjemmedåp foretatt av kvinner

[Gjest Andreas Snildal]

Jeg har kommet over en hjemmedåp fra 1756 som ble foretatt av en kvinne. Jeg må si jeg ble ganske overrasket da jeg oppdaget dette, og lurer på om dette var vanlig, eller om jeg her har kommet over et lite kuriosium.Hilsen Andreas

[Gjest Hallvard Bragstad]

Har selv kommer over dette flere ganger. Ofte var det jordmora selv som sto for hjemmedåpen, i de tilfellene man ikke trodde at barnet ville overleve. Og jordmora var jo kvinner den gangen.Har sett dette flere steder i landet.

[Gjest Tor Rustad]

Artig at dette blir tatt opp - og dette er sikkert noe de fleste av oss har observert - og kanskje undret oss over.Slik jeg har forstått det skjedde hjemmedåp av ikke-geistlige kun i de tilfelle en var reddd barnet skulle dø; riktignok ventet den lille nye verdensborgeren ofte et par genersjoner før så skjedde!Er det noen som kjenner til kirkelige skrifter som omhandler dette temmaet? I utgangspunktet var (er) vel dåp en 'hellig handling' som ikke hvem som helst kunne (kan) utføre.

[Gjest Berit Knudsen]

Det var vel ikke alltid bare når det var fare for at barnet kunne dø at dette skjedde. Det kunne vel også ha noe å gjøre med vær og føreforhold å gjøre. Og, hjemmedåpen ble jo konfirmert av presten i kirken senere.

[Gjest Jan Oldervoll]

Det trur eg Berit har rett i. Så vidt eg veit plikta ein på 1700-talet ådøyåa born innan åtte dagar. Om så ikkje kunne skje t.d. grunnet dårleg ver, måtte ein ty til heimedåp.

[Gjest Britt D. Hjeltnes]

I enkelte læstadianske miljøer blir hjemmedåp praktisert fremdeles. Dåpen blir stadfestet av presten i kirken. Har vært borti et tilfelle i år hvor dåpsbarnet var tre år gammel.Nøddåp kan forrettes av enhver voksen som selv er døpt , og må foregå i den treenige Guds navn for å være gyldig.(Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon)

[Gjest Andreas Snildal]

Artig å lese at hjemmedåp foretatt av kvinner forekom. Som sagt var mitt tilfelle fra midten av 1700-tallet, og kvinnen var fra et miljø som en skulle tro at det var mange potensielle mannlige hjemmedøpere (altså med tanke på sosial status). Svaret er vel kanskje at denne kvinnen virket som jordmor, og at det ikke var noen menn tilstede som kunne døpe barnet.Hilsen Andreas

[Gjest Arne Arvid Rasmussen]

Danmarks og Norges Kirkeritual av 25. juli 1685 hadde regler om dåp i kap. II art. 1 hvor det bl.a. ble bestemt: 'Ingen, uden ordinerede Personer, maa forrette Daaben; men dersom Barnet befindes saa svagt, efterat det fuldkommen er født til Verden, at det ikke uden Livsfare kan komme til Kirken, da, saafremt ingen Præst er saa nær ved Haanden eller anden skikkelig Mandsperson, som er kommen til Skjels Alder, maa Jordemoderen eller en anden gudfrygtig ærlig Qvinde, døbe det med bart Vand og intet andet, ..'. Også barnets mor ble gitt en subsidiær rett til å døpe barnet. I art. 2 'Om hjemmedøbte Barn' ble det videre foreskrevet at barn som kom til krefter, skulle føres til kirken for å få stadfestet dåpen. Noen ny dåp var dette dog ikke.

[Gjest Kari Thingvold]

Barnefødsler var en 'kvinnefolkgreie' hvor menn ikke haddde adgang. De måtte vente 'på gangen', eller kanskje helst ute på tunet. Var det spørsmål om liv eller død for barnet var nok ikke jordmora eller den eller de av kvinnene som hjalp til med fødselen sen med å døpe barnet. Det sto jo om den lilles frelse eller ikke. Et meget viktig tema i tidligere tider hvor gudstro og ikke minst gudsfrykt var dypt forankret. Når en ser hvor mange nyfødte som døde, vil jeg tro at fødselshjelperen var forberedt på en rask dåp og visst hva en skulle gjøre. Her kunne en ikke vente på en mann. Gikk det bra, ble jo også barnets dåp stadfestet i kirken som tidligere nevnt.

[Gjest Tor Rustad]

Flott Arne Arvid!Men kan du svare på hvor lenge denne 'delegeringen' vedvarte; kom det andre direktiver senere?Jeg har i hvert fall sett fra kirkebøker i siste halvdel av 1800-tallet hjemmedåp utført av jordmor.Forøvrig: Det var nok av foreldre som heller utsatte spedbarn for en iskald lang reise til kirken - og en like kald kirke, med sykdom og død som følge. Om det har med vurderingen av hvorvidt det medførte 'Lifsfare' eller ikke; eller om det var prester som mislikte hjemmedåp 'for sikkerhets skyld' er kanskje vanskelig å besvare.

[Gjest Gry Vibeke Ertvaag]

Blant mine aner fra Sandsvær har jeg funnet følgende: Jente f. 26/6 1858. Hjemmedøpt av farmoren 15/8 1858. Døpt i kirken 19/9 1858.Gutt f. 7/8 1861. Hjmmedøpt av farmoren 20/8 1861. Døpt i kirken 9/6 1862.Gutt f. 14/4 1864. Hjemmedøpt av kvinne (nabo evt. også jordmor) 17/4 1864. Døpt i kirken 25/5 1865.Det fjerde barnet i familien, min oldemor, ble ikke hjemmedøpt, men de hadde et annet bosted da hun ble født.Så det kan da ikke være så uvanlig dette? Hilsen Gry.

[Gjest Eldbjørg Lyngstad]

Jeg holder på å skrive av ei kirkebok fra åra 1878 - 1890. Der er det ikke uvanlige at kvinner foretar hjemmedåp. I et par tilfeller er det også menn 'tilgjengelige', oppført som vitner til hjemmedåpen.

[Gjest Arne Arvid Rasmussen]

Til Tors spørsmål:Kirkeritualet av 1685 var gjeldende rett i Norge helt frem til reformen i kirkelig lovgivning på 1990-tallet. De forskjellige deler av det ble opphevet til noe forskjellig tid. Såvidt jeg kan se, trådte opphevingsreglene om dåp ikraft ved kgl. res. av 25. oktober 1991.Nå gjelder interne forskrifter for kirken. Hva disse går ut på, vet jeg ikke. Det bør være noen prester som følger debatten, som må kunne orientere om dette, og også om hvorledes de gamle reglene ble praktisert.

[Gjest Andreas Snildal]

Tusen takk for alle innspill. Spesielt takk til Arne Arvid Rasmussen for jussen rundt dette!Hilsen Andreas

[Gjest Rune Bjerke]

Jeg kan gjerne bidra med 1900-tallseksempler på hjemmedåp. Min egen farfar ble hjemmedøpt rett etter fødselen vinteren 1911 fordi han var så liten og svak, og deretter plassert i en skoeske. Og - som Tor R sier i et tidlig innlegg i debatten - de kunne likevel vokse opp. Min farfar ble 84.Rune

[Gjest Jon Mamen]

Gudstjenestebok for Den norske kirke, trykt 1992, har regler om nøddåp: 'Dersom det ikke er mulig å få kontakt med presten, eller dersom presten ikke rekker fram i tide, kan dåshandlingen utføres av enhver som respekterer kristen dåp' og 'Nøddåp er fullt ut gyldig dåp, og den somer døpt med nøddåp, skal ikke døpes igjen. For at det skal være en gyldig dåp, må i det minste ordene 'Jeg dåper deg til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn' lyde.'