[#18683] Lachmann (jfr Lakkegata i Oslo)

[Gjest Arnstein Rønning]

Heinrich Lachmann ble tolder i Drammen i 1671 og fikk i 1672 rang og sete over rådmennene og skibsmålingsdirektøren i Chr.ania. Lakkegata har navn etter Heinrich eller hans familie.Foreldrene var visstnok Dietrich von Lachmann til Rodemus ved Husum, og Catharina Ottensen fra Lübeck. Heinrich var gift med datter av (på den tid) en av Christianias rikeste menn, Anders Simonsen. Hun het Dorothea Andersdtr. De hadde bl.a. en sønn Andreas Lachmann (1685-1752), etatsråd og lagmann på Oplandene, gift 1. med Christiane Munk, 2. med Else Huitfeldt. Det er vel Andreas som studerer juss i Halle i Tyskland (notert 4. sept 1706).Det er blitt påstått at dette er tysk adel, men jeg har aldri klart å finne ut noe om slekta i Tyskland (det er forøvrig kona mi si slekt - hun er etterkommer av datteren Inger Katharina Lachmann).Nå finner jeg i FamilySearch en Dietrich von Lachmann f 1560 i Stade, Hannover, død 25.03.1628. Gift med Anna Hoyer i 1588, født 1567 Husum, Schleswig-Holstein, Preussen. Et navn stemmer og Husum er nevnt, men dette må i tilfelle være to generasjoner for tidlig.Er det andre som leter etter disse eller har opplysninger?

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg har ikke vært på leting etter disse tyskerne, men tenkte at du jo kunne få hjelp ved henvendelse til forskjellige miljøer i Husum (byens bymuseum, f eks, eller til byens heimatverein).

[Gjest Guri Vallevik Håbjørg]

Jeg hørte nylig et interessant foredrag på Akershus fylkesmuseum om en kvinneskjebne fra 1700-tallet, Lise Lachmann. Det ble holdt av Bjørn Kristiansen som arbeider i Akershus Kultur(fylkeskommunen) ved Avd. for kulturhistorisk formidling. Som tilhører var også en etterkommer av Lachmannfamilien som hadde skrevet og forsket på denne familien over en årrekke - noe var publisert for noen år tilbake. Skal gi deg mer presise opplysninger senere.

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk for responsen. Venter med spenning på om du har flere opplysninger, Guri.Ved søk på 'Rodemus' på nettet, får jeg opp en del 'fantasi' og egentlig bare 1 treff fra år 1119 eller 1120(!), et notat/skriv fra 'The abbey of Saint-Aubin at Angers' (Bretagne i Frankrike), der en 'Waiterius Rodemus' nevnes. Jeg tror ikke at Rodemus kan være et geografisk navn i dag.I 1982 sendte jeg en forespørsel om Lachmann til Zentralbücherei Westküste-Husum. Jeg fikk svar 19.2.1982:'Auf Ihr Schreiben vom 9.2.82 müssen wir Ihnen leider mitteilen, dass wir keinerlei Daten oder Unterlagen betr. der Familie Lachmann ermitteln konnten. Wir haben ausser Durchsicht unserer Lexika das Stadtarchiv bemüht. Da dort aber erst Unterlagen ab 1642 vorhanden sind, können wir Ihnen auch vom Archiv nur negative Antwort übermitteln....'I tidsskrifet 'St. Halvard 3/2000' står litt om familien under overskriften 'Dælenenga - dal og eng øst i Oslo', skrevet av Odd Ristesund.Han skriver bl.a. at hovedbølet på Dælen også ble kalt 'Lakke®gården', en betegnelse som var helt vanlig helt til gården ble revet like før krigen. Betegnelsen stammer fra Lachmann-familien, som eide den gjennom lengre tid. Han forteller at Dorothea Lachmann kjøpte Dælen i 1719 av rektor ved Katedralskolen, Jacob Rasch, og at hun hadde den til sin død i 1740. Videre at sønnen Andreas Lachmann eide Nedre (Vestre) Grefsen, hvor han døde i 1752. Han opplyser også om at Lachmannsfjellet nord for Grefsenåsen og Lachmanns vei er oppkalt etter Andreas, likeså den gamle veien forbi gården med forbindelse sørover til Grønland og nordover mot Trondheim, dvs Lakkegata.Ristesund viser bl.a. til Ellen Lachmann Raft: 'Lakkegaten og familien Lachmann', Byminner Nr 1-1981. Dette siste har jeg ikke fått sett på.Ellers har jeg en kopi av 'Norsk tidsskrift for Genealog 1926' side 89-115 om 'en av Chr.a bys rikeste mænd og en av landets største jordegods- og skogeiere', Anders Simonsen (skrevet av E.A.Thomle). Der står om datteren hans, Dorothea Andersdatter, at hun var 'født i Gjerdrum 1668, død i Dælengaarden i Chr.a 1740, begr. i Aker 22. juni. Gift ca 1684(?) med Henrik Lachmann, født i Husum ca. 1640, søn av Dietrich v. Lachmann til Rodemus ved Husum og Catharina Ottensen fra Lübeck, død paa Strømsø 1707 (efter 15 mai). Han (Lachmann) fik allerede 1664 brev til statholder Gyldenløve i Norge, om at denne skulle skaffe ham en bestilling der. Han hadde først tjent tolderen i Helsingør Jan de Rohde, der senere blev tolder i Larvik, og kom før 1663 i Gyldenløves tjeneste. Den 15 mai 1666 fik han ordre om at komme til Kjøbenhavn for at høre kongens vilje, og da der 19 januar 1667 blev bestemt, at Romsdals tolderi, der hadde været nedlagt, igjen skulde oprettes, var der tale om at Henrik Lachmann skulde faa dette. Gyldenløve virket herfor, men da landsdommer Jens Lassen for over aar og dag siden hadde anholdt om, at hans bror maatte forbli i embedet, som han en tid lang hadde forestaat før det blev nedlagt...osv. Lachmann forblev da i Gyldenløves tjeneste, var 5 juli 1667 'i kgl. Maj. Erinder' reist til Stavanger og blev endelig 7 aug 1671 utnævnt til tolder i Drammen med 200 rdlr. i gage og 25 rdlr. i skriverpenger. Den 22 febr 1672 fik han rang og sæte over raadmændene og skibsmaalingsdirektøren i Chr.a. Han efterlod sig flere barn (1 søn og 2 døtre), og svigersønnen Amund Solberg blev 7 mai 1707 hans eftermand som tolder...'

[Gjest Guri Vallevik Håbjørg]

Etterkommer etter Lacmannfamilien heter Ellen Lachmann Raft og har publisert Lacmannfamiliens slektshistorie i Byminner nr.1.1981

[Gjest Guri Vallevik Håbjørg]

Jeg ser at dette visste du på forhånd. Jeg kjenner ellers bare til små glimt av 'Lachmennenes' historie. En Poul Lachmann Vogt, som levde fra 1721 til 1761, kjøpte i 1749 Ljansbruket ved Bunnefjorden. Han omtales i et lokalhistorisk hefte 'Kulturminner i Gjersjøelva' - utgitt av Oppegård kommune i 1994 - som 'en dyktig forretningsmann og industrileder'. Han var gift med Karen Holter - søster av den store eiendomsbesitter Peder Holter(1723-1786).

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk for det. Det er vel kanskje den Ellen Raft som er/var leder for Lillestrøm Historielag som har skrevet om Lachmann-familien.

[Gjest Per Nermo]

Arnstein, fra hvilket av Andreas Lachmann (1685-1752) sine ekteskap var d. Inger Katharina Lachmann, og når var hun født ? Hadde hun en søster som var 2. kone til Overberghauptmann for berg- og forst-industrien i Danmark og Norge, Michael Heltzen (1712-1770) fra Christiania ?

[Gjest astrid lundgren]

18683 Lachmann En av mine formødre var Else Dorothea Margrethe Lachmann f. 1768 Ifølge vår slektoversikt nedtegnet i 1918 het hun Else som første navn, men i F.T 1801 er hun kalt Lise. Hun var først gift med Wilhelm Fredrik Kølner Willumsen 1739-1992 siden gift 16/1 1797 med major Carl Eugenius (von) Hummel.Hun tilhører sannsynligvis denne Lachmannslekta, da det som er kommet frem i forumet idag stemmer med muntlige beskrivelser i vår slekt.Jeg er svært intressert i flere opplysninger om Lachmannslekten, da det er svært lite som er dokumentert bakover fra Else(Lise)Er det mulig å få tak i det skriftlige materialet til Ellen Lachmann Raft?

[Gjest Arnstein Rønning]

Per: Andreas var bror til Inger Katharina, og jeg vet ikke når hun ble født.Astrid: Du kan jo høre med Kragerø bibliotek om de kan bestille heftet. Ellers er både Else og Dorothea vanlige navn i Lachmann familien, uten at jeg vet hvem din Else Dorothea var. Men hun kan jo være et barnebarn av Andreas (som hadde ei mor som het Dorothea og ei kone Else). Eller hun kan være barnebarn av sogneprest til Sem og Slagen, Johan So(e)lberg (1709-1751) som var sønn av Inger Katharina Lachmann og som var gift 1. gang med Else Falck (vet ikke om de hadde barn). Johan hadde ei søster som het Dorothea (gift Coch)og også mormor som het Dorothea.Sogneprest i Hitterdal og prost i Bamble, Niels Carlssøn Coch (1685-1752) var første gang gift med Maren Theiste (1686-1743), datter av sogneprest til Fet, Mogens Theiste og Abigael Kinck. Niels/Maren hadde bl.a. Abigael Margrethe f 1726, som ble gift 1744 med nevnte sogneprest Johan Solberg. Det som er litt spesielt, er at Niels Coch samme år (24.07.) giftet seg med SØSTER til svigersønnen, dvs Dorothea Solberg. Kona mi er etterkommer av dette siste ekteskapet.

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg har fra ei bok om heraldikk notert følgende når det gjelder Lachmann og våpen:1 krans ligger på pute med 1 (1/2) oppvoksende villmann.Hjelm: En 1/2 villmann med 1 klubbe løftet over hodet.Våpentelt 1.Jeg har ikke notert hvilken bok dette er hentet fra (kanskje Hans Cappelen), den er i hverfall norsk, så jeg går ut fra at det må være Lachmann i Norge det er snakk om.

[Gjest Tore H Vigerust]

Arnstein Rønning oppgir i diskusjonens første innlegg at Heinrich Lachmanns far skulle ha vært Dietrich von Lachmann til Rodemus ved Husum. Hva er kilden til denne opplysningen, og hva er særskilt kilden til bruken av stedsnavnet Rodemus? (I en kilde fra dette tiden og dette stedet kunne det kan stått L v L 'tho R.' eventuelt 'zu R.', men ikke 'til'.)Muligens er det rette stedet et nå forsvunnet stedsmavn Rodemanhuset i Ditmarschen (dvs sør for Husum), stedet lå enten i prestegjeld (Kirchspiel) Wesselburen (området rundt den lille byen W. i Ditmarschen) eller i prestegjeldet Neuenkirchen i samme område. Rodemanhusen er kjent i en kilde fra 1624. Navnet betyr huset der Rodemann bor, hvor Rodemann er et familienavn. Altså at setegården eller herrehuset (steinhuset) Rodemus er en forkortelse av Rodemanhusen, som språklig betyr huset til familien Rodemann. Jf Wolfgang Laur: Historisches Ortnamenlexikon von Schleswig-Holstein (2. utg. 1992), s. 547 (= Veröffentlichungen des Schleswig-Holsteinischen Landesarchivs 28).

[Gjest Tore H Vigerust]

Hvis stedsnavnet er rett plassert, skulle altså slekten Lachmann i Norge komme fra Dithmarschen. Dette landskapet ble først innlemmet i hertugdømmet Holstein / i den danske fellestat ved erobringen i 1559.

[Gjest Arnstein Rønning]

Veldig spennende!Kilden er: 'Norsk tidsskrift for Genealog 1926' side 89-115 om Anders Simonsen (skrevet av E.A.Thomle).

[Gjest Tore H Vigerust]

Opplysningen om Rodemus står på side 103 (i NPT bind III), men uten kildehenvisning. Det kan se ut til å være trykt litteratur fra 1700-tallet, en eller flere likprekener ol., som er grunnlaget for de biografiske opplysningene.Men siden Rodemus 'ved Husum' ikke er kjent hos Laur (nevnte bok 1992, se ovenfor), bør stedet identifiseres med det forsvunnede huset i Dithmarschen. Henrik Lachmann oppgis i NPT III s. 103, av E A Thomle, å være født i Husum, hvilket sikkert er riktig. Hans foreldre kan dermed ha flyttet inn til byen innen ca 1640.

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg drar fram denne igjen. Se innlegg 4; Lachmann hadde tjent tolleren i Helsingør, Jan de Rohde. Det slår meg plutselig at 'de Rohde' og 'til Rodemus' kan ha en sammenheng.Er det noen som kjenner til hvem Jan de Rohde var?

[Gjest Arnstein Rønning]

...han er kalt Johannes de Rohde som toller i Larvik i perioden 1673-1685 http://www.tollerodden.no/historie.html

[Gjest Arnstein Rønning]

...den 11. mai 1712 fikk Ulrich Anton (de) Rohde bestalling som tollkontrollør i Porsgrunn Lenke - så det ser kanskje ut til at slekta bosatte seg i Norge...

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg har lagt inn en etterspørsel om 'de Rohde' i eget tema Lenke