[#19493] Leiemaal

[Gjest Sissel Endresen]

Min oldefar fikk et barn utenfor ekteskap. Ved dåpen til gutten er det oppført i kirkeboken at det var deres første 'leiemaal'. Hva menes med det.Synes jeg erindrer å ha hørt at betydningen var at det var deres 1. barn, kan dette stemme?Hilsen Sissel

[Gjest Agnete Schjønsby]

Det betyr at det var første barn _utenfor ekteskap_. Altså at ingen av dem har fått barn utenfor ekteskap tidligere.

[Gjest Håkon Brun]

Enkelt sagt betyr 'leiemål' at de fikk barn uten å være gift. Tidligere måtte de betale bot for dette, såkalt sakefall, som ble kunngjort på kirkebakken. Det hendte også at de måtte stå i gapestokken. Som oftest fikk både han og hun bøter, han litt mer enn henne, men det var hun som satt igjen med skammen. I stedet for leiermål ble også ordet 'sammen-leie' brukt. Med vennlig hilsen Håkon

[Gjest Birger Forsmo]

At det var 'deres første 'leiemaa'l betyr betyr at de hadde hatt samleie før det var lovlig, altså før giftermålet og at dette var deres første forseelse. Dette for å si det litt enkelt. Praksisen med hensyn til hva slags straff de fikk som hadde 'drevet hor' har endret seg fra de elste lovene kom som regulerer ekteskapelig samliv mellom ugifte. I alle fall ble det regnet som straffbart.Mvh. Birger

[Gjest Nina Therese Brennesvik]

Leiermål er betegnelsen på et samleie utenfor ekteskap. Fra 1500-tallet til slutten av 1700-tallet var det en straffbar handling å ha sex utenfor ekteskap, og denne typen lovbrudd (det var nemlig et brudd på Danmark-Norges skrevne lover på denne tiden) hadde betegnelsen leiermål. Straffen var bøter, og det ble innført som merknad i kirkebøkene når barnet ble døpt dersom barnet var resultat av et leiermål. Selv om loven som gjorde leiermål til en straffbar handling ble opphevet, hang dette igjen i sedvane i ganske mange år etterpå. Derfor finner vi merknad om leiermål langt utpå 1800-tallet. At det står 1. gang leiermål betyr ganske enkelt at det var første gang disse ble 'tatt' i leiermål.

[Gjest Inger Eide]

har faktisk kommet over et annet interessant uttrykk brukt i denne sammenheng: X har besovet Y. IE

[Gjest Håkon Brun]

En annen variant fra 1687: 'Niels Hornet og Anne Tolefsdatter har i lettferdighed aflet Barn i Woge Prestegaard'

[Gjest Kristian Hunskaar]

Angående uttrykket 'å drive hor', som ble nevnt her, tror jeg det helst ble brukt i tilfeller der en eller begge var gift (dog ikke om de var gift med hverandre, selvsagt).

[Gjest Harald Ormbostad]

Denne nemninga hang nok i lenge. Held for øyeblikket på med kyrkjebøker frå 1854 ein stad her på Nordmøre, og der er det brukt. 'Hans andet leiermaal, hendes første leiermaal' for eksempel. Borna er då førde med u i kyrkjeboka, medan ektefødte er førde med æ.

[Gjest Eldbjørg Lyngstad]

I kirkeboka for Aas sogn i Beitstaden prestegjeld (N.-Trøndelag) for året 1883, er uttrykket leiermål fortsatt i bruk: '1. Leiermaal for faderen, 2. for moderen.'

[Gjest Tor Andersen]

Tips:1.Nederst på siden står det Ordliste. Skriver du leie i søkeruten som kommer opp finner du en forklaring.2. Bruk ruten Søk i tema oppe til høyre. Da finner du 3 tidligere tema om leiermål.

[Gjest Marit Ådlandsvik]

At dette hang i er sikkert. Ikke bare langt ut på 1800-tallet, men helt inn på 1900-tallet. Fra kirkebok for Johanneskirken i Bergen har jeg notert følgende merknad fra dåpsinnførsel i 1901 : uægte Meldt af maskinist John Olsen, Laksevaag. Begges 1. leiermaal.