[#19536] Hjelp med 1660 manntall og oversettelser

[Gjest Moira M. A. Bue]

Jeg trenger litt hjelp med den 1660 manntall. Jeg har oppdaget at de beste er å søk første gangen med bare først bokstav av Gårds navn. Ofte finnes vavner to ganger; er det på grunn at det bli holdt manntelling to ganger, en gang for mennfolk 12 og eldre og en gang for taksering? Og er det på grunn av det sistet at det finnes kvinnefolk der? Også, hva er forsjelligheten mellom 'Oppsidere' 'Besidere' og 'Nesidere'?Hva betyr 'Full og Halv Gård'. Også kan noen forklare hva egentlig en 'rytter gård' er og hva skatte system for den var?Hva er forsjelligheten mellom landskyld og brukskyld; måtte mann betale to ganger?Håper noen kan svare,Regards, moira bue, in sunny Florida :)

[Gjest Oddvar Søreide]

Skal prøve å svare på noe av det spør om, antar at det er prestemanntalet du sikter til, dette vart gjennomført to ganger. For mitt distrikt som var Nordhordland, så var dette i 1663 og 1666. Dette var ett manntall, men eg har opplevd at kvinnfolk var oppført med navn, men dette var gjerne der ektemann var død. Det er kun manntalet i 1666 som tar med bruksskyld altså størrelsen på det bruket bonden bygsler eller eier.Det er ingen forskjell på oppsitter eller besitter. Nesitter har eg ikke vert borti.Ved betaling av skatter og andre utlegg til staten kunne gårdene i eldre tid være inndelt i klasser. Fullgården ( altså heile gården) utgjorde øvste klasse, mens halvgård og kvartfjerdingsgård eller øydegård sto for tilsvarende brøkdeler av fullgårdssatsen. Ryttergård /Utrederkvarter, er gård eller gruppe gårder som skulle stille en rytter (dragon) med hest og utrustning til kavaleritjeneste.Utlikning av landskatten blei frå 1647 lagt om, der grunnlaget no skulle vera ein kombinasjon av gardsklasse og landskyld (den årlige leige som ein leiglending betalte til jordeigar). Til dette formålet kravde skattebrevet opplysningar om landskyldsstorleik (bruksskyld), eigarforhold og bygselrådighet. Eldre skattemanntal hadde berre brukar og gardsnamn. Den nye versjonen seinare, kalla skattematrikkel, vart fullført mellom 1665 og 1670, og blei i hovudtrekk ståande fram til 1836.