Gå til innhold
Arkivverket

[#20193] Tobakksfabrikant i Oslo: Christian Hugo Gyllensværd


Gjest Rune Fergestad
 Del

Recommended Posts

Gjest Rune Fergestad

Jeg sitter på noen opplysninger om Christian Hugo Gyllensværd, f. ca 1790 i Danmark, (Ålborg?). Disse opplysningene er delvis dokumenterte. Han bodde bl.a. på Bragernes/Drammen, og var 'Tobakksfabrikant'. Han skal ha solgt sin 'Tobakksfabrikk' på Stortorget i Oslo til en Winther, som solgte den videre til en Tiedemann.Han ble gift 29/3/1825 i Vår Frælsers, Xania, med Magdalena Syversdtr, f. 1778, fra Bekkelaget. Jeg har lett etter disse to i FT1865 uten hell, så antakelig er de døde før det. I 1801 bor Magdalena på Bekkelaget gård sammen med sin første mann og deres to barn - Lenke. Christian Hugo finner jeg ikke i 1801, så han er vel ikke kommet til landet ennå.Kan noen hjelpe meg med mer informasjon om Christian Hugo sin familie og eventuelle barn, samt hans tobakksforretninger? Er det noen grunn til å tro at han hadde blått blod i årene?Mvh Rune

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Dag Brodin

Jeg kan bekrefte ovenforstående. Jeg antar du har dette fra boken 'Tobakkens krønike' ? Jeg har noen flere opplysninger som jeg skal grave fram, jeg er i slekt med Magdalena, men ikke med Christian Hugo. Jeg tror ikke de hadde felles barn, men begge hadde barn fra første ekteskap. Er du i slekt med noen av dem?Hilsen Dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marie Stephensen

Hei !Jeg lurte bare på om Magdalena Syversdatter er er datter av Syver Christiansen og Margrete Fridriksdatter og da søster til Bernt Syversen ??Om dette er rette Bernt Syversen jeg har, gifter seg da med Christine Svendsdatter fra Kråkstad/Ski.Marie Stephensen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dag Brodin

Ja, det er hun. Bengt døde 4.10.1843 og Magdalena 6.10.1843. Begge ble begravet 13.10.1843 (Oslo hospitals menighet) Dødsårsaken til Bernt var alderdom, til tross for at han oppgis å ha vært 56 år.......Magdalena døde av slag så vidt jeg kan tyde det, kanskje hun fikk slag da hun hørte om brorens død? Magdalena var enke da hun døde, så Gyldensværd måtte ha dødd før 1843. Hun bodde på Oslo Hospital, som på den tiden var et slags alderdomshjem for enker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rune Fergestad

Hei Dag.Jeg har faktisk disse opplysningene fra deg - indirekte. Jeg har vært i kontakt med Petter Vennemoe, og gjennom ham fått flott informasjon om fiskerslekten Syversen på Bækkelaget. Her kom ditt navn opp som opphavet til en del av informasjonen.Jeg hadde satt veldig stor pris på om du kunne dele de opplysningene du måtte ha både om Christian Hugo Gyllensværd og eventuelt også om medlemmer av Syversen-slekten....Når det gjelder min interesse for disse personene, så er det på min samboers vegne. Broren til Magdalena, nemlig Bernt (1788-1843), er hennes 3. tippoldefar.Mvh Rune

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Hvorvidt det er noe blått (dvs adelig) blod, kan vel bekreftes eller avkreftes ved en gjennomgåelse av Gustaf Elgenstiernas Den introducerade svenska adels ättartavlor, bd. 1-8, supplert med Riddarhusets arkiv på Riddarholmen (som også er åpent for publikum). Underforstått: slektsnavnet er identisk med et svensk adelsnavn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rune Fergestad

Takk for det Tore.Vet du forresten om de gjør oppslag på oppdrag på Riddarhusets arkiv, eller må man dra dit selv?Mvh Rune

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marie Stephensen

Hei !Takk for svar !Christine Svendatter født 1785 Kråkstad/Ski (datter av Svend Ottersen og Olia Kristoffersdatter) gift med Bernt Syversen 1810, etter mine notater og det jeg har funnet ut, er etterkommer av Fanden/Fane slekt (Landfald) opprinnelig fra Lier.Marie Stephensen !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg har vært noen ganger i Riddarhusets arkiv, siden jeg hadde interesse av å se kildene med egne øyne. (Og dessuten, gjennom aktivt bruk, lære meg hvilke kildetyper de har; og det var mere enn jeg hadde håpet på.) Men jeg vet ikke om de tar oppdrag, - de ansatte har jo mer enn nok å gjøre i arbeidstiden sin. Spør dem gjerne via e-post. http://www.riddarhuset.se/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dag Brodin

Hei igjen. Først Christian Hugo Gyldensværd. Hans far var Carl Harald Gyldensværd og han er riktignok født i Ålborg ( Kilde, vielser Vår frelser, 1825, s. 820). Jeg har sett litt i svenske adelskalendre på RA, men ikke funnet noen dansk gren av denne slekten. Det finnes en muntlig historie at noen av Gyldensvärdene var innblandet i mordet på Gustav den 3, og måtte flykte til Danmark. Som vi skal se er det en masse historier knyttet til denne slekten, og det blir viktig å holde seg til orginalkilder! Gyldensværd slo deg altså ned i Christiania som tobakksspinner( bevill. av 2.11.1811) og eide Glasmagasingården ( Kilde;s.145 Tobakkens krønike, Oslo 1928) Han var gift 1g. med Berthe Marie Strøm, som døde 22.11.1819 38 år, og etterlot 'to små børn'.(kilde, 'dødsfall i Norge'). Jeg tror ikke de vokste opp(?). I hvert fall har jeg ikke funnet noe om Gyldensværd ( Staves i kildene Gyldensværd og også Gyllensvärd )i Norge etter at Christian Hugo døde.Dette er omtrent det jeg vet om ham, og vil gå over til Magdalena sin slekt som er minst like interessant!Bernt, din kones stamfar overtok som du sikkert vet, bykselen av Bekkelaget (gnr. 197 i Aker) etter sin far. Han ble selveier i 1840, men sønnen Christian Berntsen solgte gården allerede i 1845.Dette må sees i sammenheng med at byksleren alltid hadde forkjøpsrett da kirken solgte sine eiendommer på 1800-tallet, mange benyttet denne retten, men klarte ikke å bli sittende med gården særlig lenge.Fortsettes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rune Fergestad

Per: Takk for fin info.Marie: Jeg har også funnet det samme som deg ang Fanden. Denne slekten hadde tydeligvis kunstnerisk blod i årene. Halvor Tordsen (ca 1600-1657) blir regnet som en av våre dyktigste bildende kunstnere i barokken. Hans andre sønn, Samuel, var en kjent treskjærer, og har bl.a. skåret noen praktfulle pokaler som står på Rosenborg slott i København. I flere generasjoner etter disse var det både dyktige treskjærere og musikere.Så vidt jeg husker kan du lese mer om Fanden i Norsk Kunstnerleksikon.Mvh Rune

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rune Fergestad

Dag: Kjempeflott! Du ''snek'' inn et innlegg akkurat mens jeg satt og skriv mitt svar til Per og Marie :-) Jeg venter med ''lengsel og smerte'' på forsettelsen....Mvh Rune

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det ligger mye informasjon om tobakksspinnerier i Christiania (og andre byer) i Stattholderarkivet og Rentekammerets realistisk ordnede avdeling, muligens også i Danske kansellis skapsaker, alt i Riksarkivet. Dessuten en del i Akershus stiftamts arkiv i Statsarkivet i Oslo. Alle katalogene er gode nok for å finne materialet.Ellers så er de årlige skattematriklene for Christiania by verdt å se gjennom, de er bevart nærmest sammenhengende for årene 1800-1830. Her finner en borgerne igjen med navn, yrke og bosted, og en finner bedriftene - langt på vei. Christiania bys volumiøse matrikler fra 1820-årene (jeg tror 1828) befinner seg, med de fleste skattemanntallene, i Oslo byarkiv. Ved hjelp av disse kildene har mye avdekkes om eier- og driftsforhold til bl a tobakksspinnerier. (Blant annet barnearbeidet.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bente Aaris

Oplysninger vdr.Christina Hugo Gyldensværd som selvfølgelig må verificeres i kirkebøkerne.1. ekteskap: CHRISTIAN GYLDENSVAERD Male Family Event(s): Marriages: Spouse: SORINE HANSDR Family Marriage: 27 JUN 1802 Bragernes Drammen, Buskerud, Norway2. CHRISTIAN HUGO GYLDENSVAERD Male Family Marriages: Spouse: BIRTHE MARIA STROM Family Marriage: 15 JUN 1805 Domkirken, Oslo, Akershus, Norway 3. CHRISTIAN HUGO GYLDENSVAERD Male Family Marriages: Spouse: MAGDALENE SYVERTSDR Family Marriage: 29 MAR 1825 Domkirken, Oslo, Akershus, NorwayAnt.en etterkommer:CHRISTIANE ERNSTINE GYLDENSVAERD Female Family Marriages: Spouse: CHRISTIAN HAAGENSEN Family Marriage: 11 SEP 1859 Domkirken, Oslo, Akershus, NorwayUtfra hvis hans 1.ekteskap er riktig må han ant. være f.ca.1778, det stemmer meget godt med ant. andre søsk.fundet i FT: 1801Samtlige personer i husstandenaalborg, Fleskum, Aalborg Købstad, Wandgadens Nordre Side, , i same Huus, 427 67 Famile, FT-1801 Der vises flg. felter: Navn, Alder, Civilstand, Stilling i husstanden, Erhverv , FødestedFrederich Schulst, 46, Gift, Ingvuartered, Under Officer ved 3die Jyske Infanteri Regiment, Scharlotte Lovwise Gyldenswærhr, 36, Gift, hans Kone, , Elisabeth Christiane Schulst, 3, Ugift, deres Datter, ,Samtlige personer i husstandenaalborg, Fleskum, Aalborg Købstad, Nørregade, , , 496 90 Familie, FT-1801 Der vises flg. felter: Navn, Alder, Civilstand, Stilling i husstanden, Erhverv , Fødested Hr.- Thom. Ludvig von Molthe, 58, Gift, Huusbond, General Major, Frue Sophie von Molthe, 43, Gift, hans Kone, , Frøk. Frederiche Sophie von Molthe, 22, Ugift, deres Datter, , Frøk. Henriethe von Molthe, 18, Ugift, deres Datter, , Constance von Molthe, 24, Ugift, Hans Broder Datter, , Christiana von Molthe, 19, Ugift, deres Datter, , Junker Johannes von Molthe, 10, Ugift, deres Søn, , Andreas Hauch, 8, Ugift, Hans Broder Søn, , Andreas Pentopidan, 22, Ugift, ??, Studiosus, Sophie Wormslew, 32, Ugift, Huus Jomfru, , Chr: Eli: Gyllenswærd, 26, Ugift, Frøken Pige, , Karen Bondrup, , Ugift, Køkken Pige, , Ludvig Zerff, 29, Ugift, Tiener, Musqwarteer,(Christiane Elisabeth Gyllensværd finder vi igen i FT:1834-1845-1850 i København gift med Søren Olsen, Kongelig Kirkebetjent ved Hoff og SlotsmenighedenSamtlige personer i husstandenaalborg, Fleskum, Aalborg Købstad, Østen for Øster Aae og Nør paa Gaarden, , Gaarden, 422 137 Famile, FT-1801 Der vises flg. felter: Navn, Alder, Civilstand, Stilling i husstanden, Erhverv , Fødested Peder Bønneløkke, 33, Gift, Bor til Leye, ??, Kirstine Gaz, 34, Gift, hans Kone, , Anne Kirstine Bønneløkke, 5, Ugift, deres Datter, , Maren Bønneløkke, 3, Ugift, deres Datter, , Johannes Gylienswehr, 22, Ugift, Tienestefolk, Lære Dreng, Else Lauritzdatter, 25, Gift, Tienestefolk, , Evt.foreldrene (transkriberingsfeil)? Samtlige personer i husstandenaalborg, Fleskum, Aalborg Købstad, Hielmestald, , , 445 16 Famile, FT-1801 Der vises flg. felter: Navn, Alder, Civilstand, Stilling i husstanden, Erhverv , FødestedCarel Gyldensvend, 68, Gift, Husbond, Comander Sergeant, Chat. Efrotine Blom, 63, Gift, hans Kone, , Alboline Frederiine, 32, Ugift, deres Datter,Mvh Bente Aaris

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dag Brodin

Er dette fra familysearch ? Du blander sammen to personer her, men det er klart at minst en av Gyldensværd sine barn har vokst opp, jeg har nemlig en Christine Gyldensværd som er fadder i Vår Frelser 18.03.1831. Beklager det var useriøst og forhastet av meg. Nå til Syver. Mange av historiene om ham er gjengitt i bøker om Bekkelaget. Han skal ha stammet fra en Musticheit eller noe sånt, men det kan ikke verifiseres. ( Det fantes en skomaker Musticheit i Christiania, men Syver nevnes ikke i hans skifte, dette er diskutert bl.a. i Slektshistorisk tidskrift )Den eneste gangen dette navnet forekommer i primærkilder, er nettop da datteren Magdalena gifter seg med Gyldensværd. Brudens far oppgis da være Syvert Christiansen Mosterkeit( han døde 12 år tidligere) . Det kan være liten tvil om at hun også ville være 'somebody'. Dette er typiske håndverksslekter, en slags middelklasse, som stadig var truet av å bli deklassert, gjennom opphevelse av laugene og annet.Derfor var det viktig å kunne vise til fin slekt, selv om vi ikke hadde adel i Norge. Magdalenas barn ble for det meste gift med håndverkere, en datter med bokbinder Damm fra København, stifter av forlaget Damm. I denne grenen av slekten er visstnok Magdalenas familiebibel i behold og der skal det ha stått at hun stammer fra en Holsteinsk greve.(Opplysninger fra Truls Magnus, som også har forsket på denne slekten) Selv om en av slektsforskningens regler er 'Ingen røk uten ild',så er det lett å avfeie dette med greven. Greven av Holstein var nemlig en av danskekongens titler, helt tilbake til 1500!Fortsettes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bente Aaris

OBS! Danskekongens tittel var nu ikke Greve av Holstein, men HERTUG til Slesvig, Holsten, Stormarn, Ditmarsken, Lauenborg og Oldenborg. Iflg. mine personlige dokumenter.Mvh Bente Aaris

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rune Fergestad

Her kommer det jamen fram mye interessant stoff, fra flere hold....Dag: Vet du navnene på alle Magdalenas barn? I mine lister har jeg to døtre med Hans Arnesen Houg: 1) Ane Maria (1797-1831), g.m. Ole Andreas Flemming og 2) Margrete, f. ca 1800. Der er disse som er nevnt i FT1801 på Bækkelaget gård. Var det Margrete som ble g.m. Damm?Mvh Rune

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Eksempler på titler:Kong Erik av Pommern brukte i norske brev tittelen Wy Erik meth Guds nathe Norghes, Danmarks, Swerighes Wende ok Goda konung och hertugh j Pomern.Kong Christoffer av Bayern brukte blant annet Wir Cristoffer von Gottes genaden der reiche Denmarcken, Sweden, Norweyen, der Wennden vnd der Gotten etc. könig.Kong Christiern 1: Wi Christiernn van Godes gnaden to Dennemarcken Sweden Norwegen der Wende vnd der Gotten koningk, Hertege to Sleßwygk to Holsten Stormarn vnde to Oldenborgh vnde Delmenhorst Greue.Kong Hans: Wii Hanss meth Gudz nade Danmarkz, Sueriges Noriges, Vendes och Gotes koning, hertug wdi Slesuigh, Holsten, Stormarn oc Ditmarsken, grefwe wdi Oldenborgh og Delmenhorst.Kong Fredrik 1: Wy Frederich von gots gnaden tho Denmarcken der Gotten und Wenden koningh, erwellter koning to Norwegen, hertoch tho Sleswig Holstein Stormarn und der Ditmarschen grave zu Oldenborch und Delmenhorst.Kong Fredrik 2 med Vi Frederich thend anden med Guds naade Danmarckis, Norgis, vendis och gothis koning, hertug udi Slesuig, Holsten, Stormarn och Dyttmerschen, grefve udi Oldenborg och Delmenhorst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dag Brodin

Når det gjelder Syver, så er vel tittelen garnfisker (ft.1801) nærmere sannheten. Syver dør 6.3.1813, 97 år gammel, men kan man stole på den alderen? Skifte blir holdt allerede 27.3.1813 og det er opplysninger fra dette som gjerne blir gjengitt (det blir gjort et stort nummer av at han hadde 12 bøker da han døde) , samt referat av presten Pavels dagbok et par måneder tidligere (18 Januar 1813): Denne går da over isen fra Akerhus (Bekkelaget fikk ikke vei før i 1855) , på sin årlige tur, antagelig for å gi Syver nattverden. 'Til sitt 50. aar sværmede han som Sømand i alle Verdensdele' skriver presten, og her er vi kanskje ved kjernen. For hva er disse historiene om Syver annet enn skipperskrøner.....? De første sikre opplysningene om Syver er fra 19.3.1768 da han gifter seg med Margrethe Johansdatter( datter av Johan Nikolai Laache ). I den forbindelse la han frem en attest fra presten Ring i Hobøl (antagelig om at han var ugift). Margrete var helt sikkert fra Bekkelaget, vi finner henne der i mantallet for ekstraskatten av 1762. Bruker på den tiden er Hans Nicolaisen (hennes stefar?) og Anne Henriksdatter(hennes mor?), barn over 12 år er Margrete og søsteren Ingeborg.Syver fikk i hvert fall bykselkontrakt på Bekkelaget den 7.6.1770. I 1789 (formueskatten Aker) blir han lignet for å ha 50 daler i inntekt og betaler 5%skatt (2dlr. 48 sk.) Fiskere solgte jo fisken, mens bønder hadde naturalhusholdning og dermed 'ingen' inntekter. Syver oppgir å være uten formue. Det kan virke håpløst å finne ut noe om Syvers opphav, men det dukker av og til opp noe nytt om denne slekten. Senest sist uke fant jeg på www.ager.no en notis under Bekkelaget: konfirmert 17.4.1746 Siver Christiansen, 18 aar. Hvis det er den samme Syver, og det stemmer med familietradisjonen for han skal nemlig ha vært fra Bekkelaget og rømt til sjøs i sin ungdom, så er han 10-12 yngre enn han oppgir.Og selv om sognepresten da mister noe av poenget om å beundre Syver som fikk tvillinger 'i sit 74. Aar' så er det kanskje mer realistisk? ( PS.Kirkeboka for Aker 1728 er borte, så hverken vi eller presten Pavel kan sjekke om det er født noen Syver det året)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dag Brodin

Kommentar 1. Kristian I ble valgt til hertug av Schlesvig og GREVE av Holstein i 1460. Den siste greven av Holstein var hans onkel Gerhard IV.Kommentar 2. Kommer tilbake med liste over Magdalenas barn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dag Brodin

Kan vi la dette med grever ligge? Mitt poeng var at det ikke fantes noen grever i Holstein etter 1460. Jeg nevnte dette for å illustrere hvor usannsynlig det er at Syver Bekkelaget hadde noe 'blått blod'.Nå til Magdalenas barn fra første ekteskap med snekkermester Hans Arnesen Haug. De bodde først på Bekkelaget (1801) men flyttet til Vaterland (Vognmannsgaten 21)i 1804, da Hans fikk en begrenset bevillgning til å slå seg ned som snekker i Christiania. I Damms familiebok oppgis han være 'orgelbygger', noe det ikke finnes belegg for. Jeg gjengir en liste over barn ( kilde: bl.a. Truls Magnus) : i.Anne Marie f.11.12.1796 d.10.08.1831 gift med kaptein Flemming ii. Margrethe f. 20.10.1800 d.11.12.1832 gift med skomakermester Jacobsen iii. Ingeborg f. 5.10.1805 d. 23.12.1881 g.m. bokbinder Damm iv. Syvert f.1.8.1808, død samme år v. Andrea f. 19.2.1810 d.7.2.1898 g.m. tobakksfabrikant Grorud vi. Hans Chr. f.14.12.1810 d. 28.8.1814 vii. udøpt barn f. og d. 10.11.1815 viii. udøpt barn f. og d. 16.11.1816 ix. udøpt barn f. og d. 1.12.1817 x. Andreas Haug f. 27.9.1819 d. 19.1.1902 tobakksfabrikant. g.m. Fredrikke Lowum

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dag Brodin

Men at Magdalena ikke ble mer adelig av å gifte seg med Gyldensværd, viser det faktum at hun bruker tittelen 'Madam' som var den vanlige i håndverks og høker-klassen ('Fru' var det bare embetsmannsklassen som brukte, for bonde og husmannsklassen var det kone og ev. kjerring, ugifte kvinner hadde tilsvarende titler regnet 'nedenfra' pige-jomfru-frøken).Om faren Syvert står det i datterens salmebok 'De havde 21 børn og han blev 102 aar, 2 mnder og 26 dage' Syver kalles ofte 'Bekkelagsslektens stamfar' og det slo meg at det er noe gammeltestamentlig/patriarkalsk i dette. Hvorfor legger sognepresten så stor vekt på Syvers vitalitet i forhold til høy alder? Prestens idealer er hentet fra Bibelen; Abraham ble 175 år, og Moses 120 ( 'hans øje var ikke sløvet og hans livskraft ikke svundet' - 5 Mosebok 34.7 ) Om de fikk 21 barn vet jeg ikke, men 7 barn overlevde faren: i. Marte Christine f.1771 g.m. garnfisker Johannes Pedersen Jomfrubråten ii. Maria f. 1771 (tvillingsøster?) g.m. garnfisker Gulbrand Christophersen Bleikøya (hans andre ekteskap) iii. Margrete f. 1780, bor hos foreldrene i 1801 iv. Magdalena f. 1783 g1 Hans Arnesen g2. CH Gyldensværd v. Bernt f. 1788 bruker av Bekkelaget, dvs. fisker. g.m. Christine Svendsdatter vi. Sophie Cathrine f. 1788 (hans tvillingsøster) vii. Karen Dorthea f. ????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dag Brodin

Først tilbake til Aaris oppslag om Gyldensværd. Jeg har slått opp dette ( døpte Vår Frelser 11.9.1859) og kan bekrefte at Christine Ernstine G. (datter av CHG )43 år, gifter seg med skreddersvenn Christian Haagensen ,27 år, sønn av husmann Haagen Evensen og fra Østre Toten. Om de fikk noen barn kan man jo tvile på, jeg finner dem heller ikke i ft. 1865. Når det gjelder 'min kjære Sivert' som sognepresten skriver så skal man altså være kritisk også til orginalkildene. De verste røverhistoriene ble forøvrig avkreftet av en Elise Christine Martol Hansen som skrev en artiumsoppgave om Bekkelaget i 1963. Høyst beundringsverdig. Jeg tror det er den som siteres i senere bøker om Bekkelaget. Men hun presenterer også noen nye historier som er litt tvilsomme, og skriver for eksempel: 'det mer intelektuelle borgerskap i Christiania hørte til hans(Syvers) nærmeste venner' . Syver selv er ikke snauere enn at han oppgir å være 'gårdeier' da folketelleren banker på døren i 1801, men vi vet med sikkerhet at gården var kirkegods til sønnen kjøpte den i 1840. Så når presten Pavels tar turen over isen, så er det kanskje også det jordiske gods han er satt til å forvalte, som skal inspiseres? Og hvis noen av Syvers etterkommere er henfalne til skryt og overdrivelser, så vet de hvor de har det fra.... Skrevet av tipp-tipp oldebarn til 'fiskerjenten' Magdalena Syversdatter Hough Musticheit Gyldensværd etc. etc. Forresten Rune, kan du fylle inn litt om Bernts etterkommere, som jeg vet minst om, hvor lenge ble denne slekten boende ved Oslofjorden som fiskere osv? På forhånd takk. Hilsen Dag B

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.