Gå til innhold
Arkivverket

[#20311] Endring av etternavn på slutten av 1800 tallet, var det regler og formaliteter.


Gjest Anne Elisabeth Myrvang
 Del

Recommended Posts

Gjest Anne Elisabeth Myrvang

Da min oldefar Karl Oskar ble døpt 6-4-1862 i Trefoldighet kirke i Kristiania var han innført som Carl Oskar Christiansen. I FT 1865 [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f60301&variabel=0&postnr=33946&fulle=true&spraak=n>Lenke oppført med navn Carl Oskar Hans. Ved FT 1875 for Aurskog står han oppført hos sin bestefar i Harefallet nedre som Karl Kristiansen. Han ble konfirmert i Aurskog, 13-10-1878, men der vet jeg ikke hvilket navn som står oppført.Han gifter seg i Jacob kirke i Kristiania 11-12-1887 og er da oppført som Karl Oskar Christiansen Schau. Han og hans kone Georgine Helene fikk seks barn, alle født Schau. Ved sin eldste datter, min mormors, dåp er navnet også Karl Kristiansen Schau. I 1900 er familien her:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Etternavnet var vel heller en adresse,men sen/søn navnene var oprinnelig patronymikon men gikk over til å bli familienavn. Etternavnene tok folk etter ønske og boplass,det hele var såre enkelt og uten noe papirarbeid.Tror at det var i 1923 navneloven kom,og folk var ikke så lovlydige da heller. Kan nevne at min morfar brukte Pedersen,Gylland,Evjen og til slutt A.P Heskestad, og der var kansje fler varianter da en av hans sønner kalte seg Odden osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Harald Storaker

Litt pirk: - er du sikker på at han er innført med etternavn ved dåpen i 1862? Det vanlige var nemlig bare at dei fekk navn (=fornavn).Familysearch og tildels folketellingane på internett har føyd til etternavn til barn for å gjøre listene lettare å søke i. Oftast har dei brukt å skrive patronymet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Elisabeth Myrvang

Takk for respons og nyttige opplysninger fra dere begge to. Til deg Harald: Litt pirk er lov og du har helt rett. Ved dåpsinnførsel i kirkeboken sto han jo som Carl Oskar, men jeg satt med arket fra Family search foran meg... og da går det sånn. Jeg er fremdeles takknemlig for flere opplysninger og synspunkter.Med vennlig hilsen Anne Elisabeth

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Hella

Min oldefar Johan Karl Bendiksen hadde fem barn som vokste opp, født mellom 1880 og 1903. To døtre og en sønn kalte seg Johansen - da døtrene ble voksne i 1920-åra var det ikke lenger vanlig å bruke Johansdatter. En datter kalte seg Kjørsvik, etter stedet der hjemplassen deres lå. Den siste sønnen kalte seg Myrnes, som var navnet på selve plassen. Det var sannsynligvis fordi han ble boende der.Jeg har også andre eksempler fra slekten. Mitt eget etternavn kommer f eks fra en husmannsplass der min farfars familie bodde noen år. De bodde flere steder, men Hella-navnet likte de nok og tok det med seg når de flyttet. Det ble som Sigbjørn Sandsmark sier opprinnelig brukt som en slags adresse. Dette kjenner jeg faktisk til fra min egen barndom (og jeg er ikke mer enn 39)! Enkelte i bygda ble alltid omtalt som om gårdsnavnet var etternavnet - f eks E. Myrbakken - selv om han egentlig het E. Holte. Dette var en muntlig tradisjon som jeg vil tro er på retur. I våre dager er vi mer opptatt av hva som er formelt riktig, og jeg tror ikke unge mennesker 'påføres' gårdsnavnet i stedet for sitt rette etternavn mer.Det blir på samme måte som de gamle fornavnuttalene også forsvinner. For eksempel het folk i min hjembygd ting som Ola og Krestafør - i dag vil navnene deres bli uttalt Ole og Kristoffer slik det skrives. Dette er egentlig et helt annet tema, men faktum er at fornavnene våre slik de EGENTLIG var forsvinner - og vi begynner å uttale dem slik danskeprestene skrev det. Med andre ord endrer vi ikke skrivemåten etter uttalen lenger, men vi endrer uttalen så den passer til skrivemåten. Før i tida het man Yinnber i Trøndelag - men nå heter man kanskje Ingeborg?Snufs....dette er litt trist. Språket vårt forsvinner....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Elisabeth Myrvang

Takk for svar også fra deg Marianne. Ja det var jo ofte sånn at folk tok navn etter plassen de bodde og jeg har også flere eksempler på det i slekten.Jeg har nok tenkt at min oldefar Karl Oskar (Christiansen) Schau kunne ha tatt navnet etter Aurskog (Urskaug, Urskau, Urskog), men får det ikke helt til å stemme..... Faren hans var født i Aurskog og bestefaren bodde jo der, i Nedre Harefallet, men Karl Oskar var jo født og familien bodde iallefall i Kristiania da en søster ble født i 1871. Han oppholdt seg riktignok, som før nevnt, i Aurskog ved FT 1875 og ble konfirmert der i 1878. Han gikk nok i skredderlære i Kristiania og ble gift der og bodde der til han døde. Det vil si at han tilbrakte størstedelen av livet i Kristiania, men på forskjellige adresser. Det med å ta navn etter plassen du bodde var vel kanskje ikke like vanlig i bygårder.... Faren hans het jo Kristian Hansen og iallefall alle søstrene hans har Hansen som etternavn i 1900.Dette ble litt tankespinn fra meg. Jeg er fremdeles åpen for opplysninger og meninger. Med vennlig hilsen Anne Elisabeth

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Elisabeth Myrvang

Tusen takk til deg Erik for nyttig link med mye interessant lesestoff både i sirkulære av 1897 ang. kirkebøker og i personnavnloven av 1923. Jeg er fremdeles takknemlig for flere henvendelser hvis noen har noe de vil tilføye.Ha en fin søndag. Med vennlig hilsen Anne Elisabeth

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.