[#20842] Vintergiftemål - Hvorfor?

[Gjest Ken V. Nordberg]

Hei! Jeg har svært mange forfedre fra Nøtterøy i Vestfold og har i den sammenheng gått gjennom avskriftene av kirkebøkene fra Nøtterøy (1686-1838). Etter å ha registrert godt over 200 personer, slår det meg at en ufattelig stor del av giftemålene skjedde på vinteren (November, Desember og Januar). Hva er grunnen til dette? Kan det være tilfeldigheter? Jeg ville kanskje i utgangspunktet trodd at det ville vært flere giftemål om sommeren når det er varmt. Men det slo meg også at kanskje det har sin forklaring i at gårdsbruket er mest aktivt om vår, sommer og høst og at det rent tidsmessig var mer hensiktsmessig og gifte seg om vinteren?Dersom noen har forklaring på dette, kanskje sette det i litt historisk perspektivt hadde det vært gøy.Med vennlig hilsen, Ken V. Nordberg

[Gjest Aase R Sæther]

På mine kantar var det mest tradisjon for bryllaup i sommarhalvåret, og det har nok vore av fleire grunnar - lettare å skaffe mat, fordi dei fleste kyrne var 'vårbere' og mjølka om sommaren, lettare å holde husrom fordi kravet til oppvarming blei mindre med høgare utetemperatur, lettare å samle slekta når kommunikasjonsforholda var trygge m.m.Dei som gifte seg vintersdagen her, kan ofte sjå ut til å ha hatt hastverk. Har du sjekka når første barn kom etter vintervigslene? Kanskje har sommarvarmen blitt nytta til 'nødvendige førebuande aktivitetar'?

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Nå ja, det var neppe melk som ble konsumert i store mengder-. Heller tror jeg at kornet var tresket og tørket i badstuen og videreforedlet til malt som måtte til for å brygge noen hundre liter med øl og kansje brennes. Dei 'førebuande ' aktivitetene var straffbare om de førte til synlige resultat og kan vel kontrolerast når første barnet ble født. Men siden det er Nøtterøy så er det tenkbart at sjøfolka lå i havn om vinteren og da inngik ekteskap. Dette er jo bare en 'trosbekjennelse'fra min side

[Gjest Arild Kompelien]

Mi erfaring fra Solør og 1700-tallet, er at folk gifter seg til alle tider på året, men det er en klar topp i oktober og november. Som antydet over kan det vel ikke være tvil om at dette henger sammen med arbeidet på en gard den gang. En ting er onnene som tok lang tid. I tillegg kommer at man drev sætring og det var ikke lett for et helt grannelag å legge arbeidet tilside i 2-3 dager.Etter samme tankegang skulle det være få vielser i mai og førsten av juni.Når det vanligste var å gifte seg på høsten/vinteren kunne en tenke seg det motsatte av det Aase antyder - at det var de som måtte gifte seg om sommeren som hadde hastverk?

[Gjest Aase R Sæther]

Sigbjørn, ein drakk ikkje så mykje mjølk 'naturell', men ein skulle ha gombe og/eller dravle (innkokt mjølk) og rømmegraut, så det var nokså store mengder mjølk som gjekk med.Men det er sikkert store kulturforskjellar frå område til område, og fiskarteorien høyrdest ikkje urimeleg ut heller.

[Gjest Tore H Vigerust]

I motsetning til dere andre meddebattanter, så tar jeg ikke Kens innlegg for god fisk: det skal mere til for å bevise at det var så mye vinterekteskap i et prestegjeld, enn å telle opp 100 ektepar. Mere data og mere bevis, takk !

[Gjest Tore H Vigerust]

Disse 100 ekteskapene: fra hvilke år - kommer de i rekkefølge, eller har du plukket ut tilfeldig, hvis de er i rekkefølge, fra hvilke år ? Hvor mange ekteskap inngås årlig?

[Gjest Ken V. Nordberg]

Tore Vigerust, Jeg har selv ikke tatt dette som BEVIS for mye vintergiftemål, men etter 100 par så er det en klar TREND for dette. Jeg spurte om det var ren tilfeldighet eller om noen kanskje viste om det fantes en logisk forklaring på dette. Etter innleggene er det klart at det IKKE finnes en logisk forklaring om at man derfor kanskje statistisk sett må se på en større befolkningsmengde.Grunnen til at jeg skrev innlegget var at jeg så en trend til vintergiftemål i mine data (en utrolig stor prosentdel - over 80%) og trodde kanskje det hadde historiske røtter. Med det mener jeg - kanskje noen har sett en liknende trend og gjort sin etterforsking i sin tid. For ordens skyld så er disse data basert på Kjetil Firing Hanssens avskrifter av kirkebøkene i perioden 1686-1838 (med hovedvekt på 1700-tallet for min del). De kommer ikke i rekkefølge, de 100 parene er resultat av min familiesammensetning fra Nøtterøy-området.Så kjære Vigerust, jeg personlig var ikke ute etter å bevise noe, men høflig spørre om andre kanskje hadde sett liknende sammenhenger og gjort en større etterforsking på området. Jeg er ute etter å sette min familie inn i historisk perspektiv og dersom det er trend for vinterbryllup så må det da finnes en grunn til dette?Jeg takker for alle tanker rundt dette.Med vennlig hilsen, Ken V. Nordberg

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er klart at hvis det ikke bare er 'trend' basert på et lite utvalg, men et faktum basert på systematisk opptelling av en større materiale, så vil det være viktig å få forklart årsakene.

[Gjest H.K. Hanssen]

Hei, Dette var en interessant debatt, og det må jo være lov til å stille seg undrende over noe som synes å være en trend i tiden - altså giftemål om vinteren. Mange gode teorier nevnes som mulig årsak, men Tore H. Vigerust mener bevis må fremlegges for her er kun fakta gyldig som argumentasjon. Men baserer ikke historie seg i høyeste grad på teorier, hypoteser og antakelser? Er det ikke det at en ny teori kommer på banen og avløser en annen som gjør at nettopp historien går videre? Eller har virkelig tidene forandret seg så fra den tiden jeg var historiestudent at det nå avkreves håndfaste beviser i alle sammenhenger? En av mine forelesere hevdet at en historiker ikke hadde rett til å kalle seg historiker, hvis han ikke hadde evnen til å være åpen for nye teorier - og teoriene er hele tiden under utvikling...Jeg er tilbøyelig til å være enig!Med vennlig hilsen, H.K. Hanssen Ålesund

[Gjest Arild Kompelien]

Tore har selvfølgelig rett i at grundige undersøkelser må til for å uttale seg sikkert. Men det er jo ofte motiverende å ha en hypotese å starte med, så får undersøkelsene vise om den stemmer eller ikke.Jeg foretok ei lita stikkprøve - telte opp ekteskap inngått i Hof prestegjeld i Solør for årene 1715,45,60 og 74. De samlete tall for hver måned ble da (starter med januar): 6-7-2-6-2-23-0-8-1-32-29-9.Dette viser to topper - en i juni, og en i oktober/november.Forklaring? I juni var en ferdig med våronna, og før en dro til seters var det tid til gifting.Toppen i oktober/november er kanskje ikke så merkelig. Under sommeren var folk mer mobile og ute på arbeid rundt i bygda og på setra. Det var tid for friing og nye bekjentskaper. Bryllupene som ble holdt i oktober/november ble avtalt om sommeren og lysning tatt ut i god tid før bryllupet.

[Gjest Ken V. Nordberg]

Takk for alle innspill. Ser ut som det kan bli en interressant debatt og at det er mange mulig årsaker til at enkelte tider på året har mere giftemål en andre.Med basis i Vigerusts innlegg skulle jeg kanskje stilt spørsmålet slik: Jeg har sett en trend til vinterbryllup i Nøtterøy, Vestfold på 1700-tallet (med svært liten datamengde - bare 100 par). Har noen gjort en større etterforskning på om dette er tilfeldigheter eller om det kan forklares historisk og/eller med en diskusjon om sosiale forhold/arbeidsforhold på 1700-tallet?Arild Kompelien viser to topper i Juni og Oktober/November, dette er jo interressant fordi det ikke stemmer med mine observasjoner. Uansett skulle det vært utrolig gøy å vite litt om forholdene på den tiden i Vestfold, slik at man kanskje kan forklare hvorfor enkelte tider på året synes å ha større konsentrasjon av bryllup en andre?Kanskje har en historier der ute allerede gjort en liten avhandling på familidannelse på 1700-tallet i Norge?Takk for alle som har gitt tilbakemelding til nå.Med vennlig hilsen, Ken V. Nordberg.

[Gjest Tore H Vigerust]

Både professorene Ståle Dyrvik og Sølvi Sogner (med flere) har en stor forskning i de aktuelle problemene.

[Gjest Kjell Håkestad]

Hei!Jeg har sett det samme som Ken og en kan vel si at det ganske enkelt har med skipsfarten å gjøre.Ved registrering av vigde i Sandar og Tjølling oppdager man fort at det er mange sjøfolk som gifter seg i November – Mars.Forklaringen er nok at i seilskutetiden lå båtene innefrosset og ventet på isfritt vann og båtene ble også vedlikeholdt og rigget opp på nytt ved de mange verft som fantes langs Vesfoldkysten.Det er vel ingen hemmelighet at det var mange sjøfolk i Vestfold og at mange unge i gifteferdig alder dro til sjøs.Under hvalfangsten ble vel det hele snudd på hodet, ved at hvalfangerne dro sydover om høsten og kom tilbake på våren. Kjell.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Jeg har fulgt Arilds eksempel i innlegg 11, og talt opp samtlige ekteskap i jordbrukssamfunnet Stod, NT, i perioden 1689 - 1815. De fordeler seg med topper i april, juni, oktober og november:82, 68, 95, 152, 35, 144, 44, 15, 76, 500, 307, 99.Det er vel ikke så unaturlig at arbeidet la premissene for når man burde feire et bryllup.

[Gjest Arild Kompelien]

Ble også fristet til å se på et større tallmateriale. For samme Hof prestegjeld (i dag kommunene Våler og Åsnes i Hedmark) for tidsrommet 1701 til og med 1789 er tallene:208-112-141-136-78-207-44-100-64-574-467-216Våler og Åsnes er innlandskommuner - jord og skogbruk. Noen små variasjoner fra Stod, men hovedtendensen med en topp i oktober/november er lik.

[Gjest Jon Harald Haug]

100 ekteskapsinngåelser på Nøtterøy er kanskje ikke så mye å bygge en hypotese på. Men det kan i den forbindelse være verdt å minne om at for ikke lenge siden ble 12 (tolv) autistiske barn brukt som 'bevis' for at MMR-vaksine kan forårsake autisme, noe som førte til en drastisk nedgang i andel vaksinerte barn, og som ble ledsaget av en enorm medieoppmerksomhet. Så Ken har i alle fall mer å fare med enn visse TV-programledere.

[Gjest Per B. Lilje]

Fra før 1750 var en meget stor del av Nøtterøys mannlige befolkning sjømenn, i det 19. århundre (og første halvdel av det 20.) praktisk talt samtlige menn. Frem til ca. 1840-1850 foregikk det meste av sjøfarten om sommeren (for det meste på Nordsjøen) og sjømennene var hjemme i vintermånedene. Fra 1840-1850 kom epoken da Nøtterøys sjømenn seilte på alle hav og var borte om vinteren og (og man fikk uttrykket at det var ingen vits i å reise til Tønsberg for å handle, man fikk bedre og billigere varer i Rio eller Marseille). Men tilbake til utgangspunktet: Det er vanskelig å gifte seg hvis alle menn befinner seg på havet, i London eller i Amsterdam!

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

Per har utvilsomt truffet spikeren på hodet i sitt innlegg. Jeg registrerer for tiden døpte på Nøtterøy i andre halvdel av 1700-tallet, og jeg vil anslå at over to tredjedeler av barna blir døpt i perioden september-desember. Jeg skal se om jeg kan få satt opp litt statistikk rundt dette.

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

Jeg har laget en grafisk oversikt over trolovelser og vielser i Nøtterøy prestegjeld for perioden 1750-1799. Det dreier seg om 982 trolovelser og 1068 vielser. Det er ikke korrigert for lakuner (eneste(?) lakuene er ca. 30 vielser i perioden 1755-1757).[url="http://www.vestfold-slekt.net/vielser.jpg>http://www.vestfold-slekt.net/vielser.jpgNovember er den store trolovingsmåneden, men økningen starter allerede i oktober. Antall vielser tiltar i november, men med desember og januar som klare topper.En tilsvarende trend ser vi for døpte (perioden 1750-1782, 2470 poster), dog ikke like markert, og med 9-12 måneders forsinkelse i forhold til kurven for vielser. Dette skyldes vel i hovedsak at det ofte gikk flere menstruasjonsperioder før kvinnen ble svanger. Avstanden fra fødsel til dåp var sjelden over en uke, slik at dette spiller lite inn på fordelingen.

[Gjest Per B. Lilje]

Som opprinnelig 'nøttlenning' har jeg jo hørt en del historier om de såkalte 'veahøggere', omreisende arbeidere som hjalp sjømannskonene med vedhugging og annet 'mannfolkarbeid'. Ketils statistikk viser at det i hvert fall var en del barn som ble født 9 måneder etter sjøfartssesongen mai-september, men man skal vel ikke trekke for bastante slutninger...

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

I denne grafen har jeg trukket ut alle barn som er oppgitt født utenfor ekteskap:http://www.vestfold-slekt.net/dopte-uekte.jpgFor perioden 1750-1782 dreier det seg om 47 barn, så det er for lite utvalg til å bygge pålitelig statistikk på. Det tyder imidlertid på at det er relativt høy korrelasjon mellom årstid for uekte fødte og totalt fødte.

[Gjest Ken V. Nordberg]

Tusen takk Per B. og Kjetil, dette var mye god informasjon. Da er det vel også sannsynlig at Nøtterøy og muligens nabobygder var særegen på det vis at de hadde en så stor konsentrasjon av sjøfolk?Takk nok en gang for din analyse Kjetil.Med vennlig hilsen, Ken V. Nordberg

[Gjest Tore H Vigerust]

Og så får dere takke meg, da, som fikk litt fart på debatten her !

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

Takk, Tore.