[#21424] Brandal på Hareid: Hva skjedde mellom 1801 og 1865?

[Gjest Anders Sevaldson]

I folketellingen for 1865 finner jeg gården Brandal med mann, John Hansen, kone og to barn. Men i 1801 er Brandal en storgård med 64 beboere og husbonden Andreas Landmark med familie som eiere. Hans Johnsen, som jeg antar er John Hansens far, er tjenestedreng. Er det noen som vet hva som har skjedd i mellomtiden?

[Gjest Otto Ottesen]

Forstår ikkje dette. Eg finn 88 bebuarar på Brandal i 1865 + 6 på husmannsplassen Brandalslegene.

[Gjest Anders Sevaldson]

Du har visst rett. Det må ha vært en alvorlig hikke i arkivet ved tidligere søk. Det kan se ut som om en storgård er blitt delt i 15 mindre. Er det noen som kjenner historien?

[Gjest Otto Ottesen]

Andreas Landmark gjekk konkurs. Sorenskrivar Rasmus Blakstad kjøpte Brandal av regjeringa i 1844. Blakstad døydde like etter. Enkja etter Blakstad, Christine f. Trumpy, gifta seg opp att med sokneprest Wraamann. Deretter vart garden oppsplitta og selt. Dette skjedde rundt 1851. Dette er kortversjonen slik den står i 'Bygdebok for Ulstein og Hareid'. Der står fleire detaljar.

[Gjest Anders Sevaldson]

Flott! Det besvarer spørsmålet, men pirrer nysjerrigheten. På tide med en tur til Deicmann, tror jeg.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

...nei det var nok ikkje svar på spørsmålet. For det første treng ikkje eigar vere det same som brukar. For det andre hadde Landmark berre ein del av garden. I 1865 var det 8-10 bruk (altså matrikulerte/skyldsette bruk etter rask og sikkert litt unøyaktig oppteljing i bygdeboka), pluss ein del plassar (ikkje matrikulerte/skyldsette) på Brandal. I 1803 var det 5 bruk og 5 plassar.