[#21765] Elverum. Thore Bjølset => Olia Haagensdtr

[Gjest Walter T. Eriksen]

Min tipp-tippoldemor Olia(Olea) f. okt 1785 på Bakken, Elverum, g. 1.okt 1814 i Elverum med Ni(e)ls Mortensen, Strætqvern. De flyttet nordover 1825-30. Deretter har jeg kontroll med etterslekten.Fra Finne-Grønn og bygdebøkene har jeg kommet frem til følgende forbindelse fra Thore til Olia, generasjon for generasjon:1. Thore gårdbruker på Bjølset. g.? Iallfall 3 barn (gutter)2. Haagen Thoresen, Bjølset 1525-1625? g.? . Iallfall 2 barn (gutter)3.Thore Haagensen, Bjølset 1578-1651 g? Flere barn4. Haagen Thoresen, S.Bjølset 1662-? g. Ragnhild Olsdtr Bånerud. 2 barn (jenter)5. Gunvor Haagensdtr, S.Bjølset ?-1702 g. Ole Hansen Hof? ?-1708. (7 barn)6. Gunvor Olsdtr, Bjølset ?-? g. Haagen Knutsen Sjøli (Siølli) ?-? (1 barn?/sønn)7. Ole Haagensen Sjøli, S.Bjølset 1727-1782 g. Rønnaug Pedersdtr 1734-18148. Haagen Olsen, Storhof 1757-1823 g. Eli Andersdtr Ø. Berger 1747-18359. Olea Haagensdtr ?.okt1785-30.okt1844Jeg har forstått at Finne-Grønn (og heller ikke bygdebøkene) ”ikke er helt å stole på”, så derfor er jeg i ikke sikker på at mine registreringer – heller ikke slektskapet – er korrekte.Er det noen som har opplysninger som kan bekrefte/avkrefte/supplere det jeg har funnet - utover det Finne-Grønn og bygdebøkene forteller?

[Gjest Ronny Rismyhr Haugen]

Finne-Grønn var svært dyktig og profesjonell, og Elverumsbøkene hans er jevnt over gode, men feil forekommer som i alle bygdebokverk, se debatt 21725.Litt angående de første generasjonene:Nummer 1, Tore, er nevnt på Bjørset (Bjølset) i Gjengjerden 1528. Finne-Grønn har antatt at han hadde tre sønner: Gummund, Håkkå (Haagen), begge på Bjørset, og Kjell på Braskereid i Våler. Dette er kopiert av Håvard Skirbekk i nye Elverum bygdebok bind 1. Når det gjelder Gummund er det rimelig sikkert at han var en sønn. Det ble holdt skifte etter ham sankthans 1599, og da får vi vite at patronymikonet hans er Toresson. At Gummund eide så mye som han gjorde i Bjørset taler også for at han er en sønn av Tore nevnt i 1528. Kronologien passer også bra. Gummund hadde bl.a. sønnen Kjell Gummundsson, som var avdød ved skiftet i 1599, men i live og nevnt ved kongehyllinga 1591 og derfor antakelig født seinest i 1550-åra (?). Gummund er da kanskje født omkring 30 år tidligere (?) pluss minus ca. 10 år, dvs. i perioden ca 1510-30 (?).Nummer 2, Håkkå, som Finne-Grønn antar er Tore Bjørsets sønn nummer to, er ganske sikkert IKKE en sønn. Han må ha vært en framstående mann i Elverum for han er nevnt i forbindelse med kongehyllinga 1591. Seglet hans er bevart fra samme kilde. Det er av mellomaldertype, så vi får vite hele navnet, ikke bare initialene: HACEN ARNESAN, står det; altså ikke sønn av Tore. Håkkå er også nevnt ved hyllinga 1610. Han har da nytt segl, der det står H A. Ved landskatten 1612 er han nevnt under ”Hussmender”, så antakelig hadde han da overlatt drifta til yngre krefter. (En husmann i 1612 var ikke det samme som en husmann på 1800-tallet.) Ved Odelsmanntallet 1615 er Håkkå oppført som eier av 3 huder i Bjørset. Utifra eiendomsbesittelsen og det at han har en sønn ved navn Tore, må man kunne anta at Håkkå Arnesson eller kona var av samme slekt som Tore, nevnt 1528, og Gummund Toresson. Men hvordan slektskapsforholdet har vært er usikkert. Etter min mening taler kronologien imot at kona til Håkkå var datter av Tore, nevnt 1528, for Håkkå Arnesson ser ut til å ha levd en generasjon senere enn Gummund Toresson, som nokså sikkert var en sønn. Men Tore KAN ha fått barn sent, så det er ikke helt utenkelig at Håkkå var en svigersønn.(Også når det gjelder Kjell Braskereid (skifte 1622, ifølge tingboka 1638, s. 56, Tingbokprosjektet) mener jeg kronologien taler imot at han var en sønn av Tore i 1528. Han ser heller ut til å ha vært av samme generasjon som Håkkå Arnesson. Men at Kjell på et vis var av slekta er vel sannsynlig når man ser hvilke eiendommer han satt med. Kjell-navnet går også igjen i Gummund Toressons slekt.)Kona til nr. 3 (Tore) og mora til nr. 4 (Håkkå) het Gunbjør (Tingboka 1649-50, s. 110, Tingbokprosjektet).

[Gjest Arild Kompelien]

Dette var interessant. Jeg har ved et par anledninger hevdet det samme - at Håkon og Kjell ikke kunne være sønner av den Tore Bjørset som nevnes i gjengjerden 1528.Min første tvil ble reist ved å resonnere på alder. Etter sagnet skulle både Tore Bjørset og sønnen Gudmund ha nådd den anselige alder av 100 år. Fra arveoppgjøret etter Gudmund, er det ikke tvil om at han ble en gammel mann når en ser på arvingene. Men Finne-Grønn, Alex Bugge i Vålerboka og videre Håvard Skirbekk i si Elverumsbok og i artikler, hevder alle at Gudmund hadde brødrene Håkon og Kjell. Men med tanke på at Gudmund død ca. 1599 ble 100 år, må en spørre seg hvor gamle brødrene ble som døde i 1620-åra? Det er klart noe ikke stemmer.Seinere kom jeg over en sak fra Pantebok for Solør-Østerdalen nr. 2 fol. 152. Saken gjelder retten til garden Knappen i Våler:Kort notat fra saken: 'Thore Eignersen Gierdrumb skjøter 2 huder, halvdelen, i rødningsplassen Knappen til sin bror Ole Eignersen Gierdrumb.Gunder Torkelsen Bradscherud gjør motsigelse. Han finner blant fedrenes dokumenter at denne halvdelen av Knappen har tilhørt brukerne av de 2 skinn i Bradscherud, som Gunder nå bruker, og har lagt til garden siden 1483. Fra da av kan det bevises at arvingene har arvet hovedbølet? med tilliggende herlighet som med tid skal bevises. Da plassen ble opplagt ”Sønden Røisen”. Thore Eignersen eier bare ¼ av Knapens fordum tilliggende eiendeler. Må bevise at han har fått halvdelen ved arv, makeskifte, pant, eller på noen måte forlenet av etterskrevne fedre, nemlig: ARNE ASLACHSEN, KIELD ARNESEN, GUTTORM KIELDSEN, ARNE GUTTORMSEN, DESFORUDEN ARNE OLSEN SOM PÅ SIN KVINNES VEGNE VAR BERETTIGET, NOK PEDER ARNESEN FØLGENDE SÅ LENGE HAN VAR VED GARDEN. Bradscherud 14. nov. 1724.'Nå er jo dette noe som blir hevdet 100 år i ettertid for Kjells virke på garden, og det er vanskelig å bevise om det stemmer, men det er i det minste en opplysning som taler for at dette er rett, nemlig at det er en Arnne Braskerudt som betaler foring 1560/61.En hypotese blir vel da at Håkon og Kjell er sønner av denne Arne Aslaksson på Braskerud. Jeg kjente ikke Håkons patronym fra før, men når jeg nå får vite at han også er sønn av en Arne er det ikke utenkelig at både Håkon og Kjell er sønner av Arne Aslaksson.

[Gjest Arild Kompelien]

Person 5 i innlegg 1 antas å være gift med Ole Hansen fra Hof? prestegjeld. En sak på tinget i Tingbok for Solør-Østerdalen 1734 f. 276b -forteller utvetydig at Ole Hansen Bjørset er sønn av Hans Mikkelsson Tøsti fra Romedal (saken dreier seg om et bruk på Stræte i Våler).Og Haagen Knutsen Sjøli, gift med person 6, er med meget stor sannsynlighet fra garden Sørli i Våler. Skriverne hadde ofte problemer med å skille mellom Siøllie i Åsnes og Sørli i Våler som ofte også ble skrevet Siølie eller noe lignende.

[Gjest Ronny Rismyhr Haugen]

Saken du refererer fra har jeg ikke vært borti før, så dette var absolutt interessant. Det er nok som du sier ikke utenkelig at både Håkkå og Kjell var sønner av Arne Aslaksson. Enig i den hypotesen.Takker også for opplysningen om at Ola Hansson Bjørset var fra Tøsti i Romedal og for henvisningen til tingboka.