Gå til innhold
Arkivverket

[#22238] Tøderløken


Gjest Marianne Sulesund
 Del

Recommended Posts

Gjest Marianne Sulesund

Strever med et gårdsnavn - Tøderløken. Jakob Pedersen Krøger bodde visstnok på denne garden i daværende Rødøy prestegjeld fra 1810 - 1822. Krøger flyttet senere til Dalen i Meløy, tror jeg. Finner ikke denne gården på noe kart, finner den under Rødøy i 1865 men ikke senere. Finner den ikke i O. Rygh heller. Har gården skiftet navn eller er den lagt død?mvh Marianne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge R. Naess

Kanskje det bare var en plass som het f.eks. Kröderlökken ? - Skrift og skrivemåten var ofte så elendig at vi må gjette oss til det som var ment!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg har folketellingen 1865 for Rødøy i Bokform, som jeg kjøpte før jeg kjøpte PC og internett. Der er gården Tødeløken med, og det samme er den på et skifte i 1875.Anne Lise Hovdal

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Paul Johnsen

Hei! Töderlökken er en nedlagt gård i Rödöy som i dag berer navnet Töllök.Navnet har vert skrevet på flere måter bla.Tiurleik.Jacob Kruger er en av mine mange aner innen Melöy og Rödöy.Gården er i dag ikke i drift.Den eies av Jorun Herstad Ågskardet.Den siste som bodde der og drev årdsbruk var Martin Karlsen.Hilsen Paul Johnsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Paul Johnsen

Hei Gården Töderlökken ligger i Rödöy og har i dag navnet Töllöken.Navnet har også vert Tiurleik.Den siste som bodde der og drev gården var Martin Karlsen Den eies nu av Jorun Herstad Ågskardet.Hilsen Paul Johnsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Paul Johnsen

Hei Gården Töderlökken ligger i Rödöy og har i dag navnet Töllöken.Navnet har også vert Tiurleik.Den siste som bodde der og drev gården var Martin Karlsen Den eies nu av Jorun Herstad Ågskardet.Hilsen Paul Johnsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan Martin Mathisen

Det formelle navnet på hovedgården er 'Storstenøren'. Den ligger på Tjongsfjordhalvøya i Rødøy kommune, på grensen i nord til Meløy. Den er nr 68 av 80 gården i Rødøy. Nærmeste gårder er Seines (67) og Sleipnes (66). Tølløken/Tiurleik brukes som bruksnavn. Mvh Johan M.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Paul Johnsen

Hei igjenn! Jeg bare lurer på hvor navnet Storstenören kommer fra?For meg er dette mere som ett sagn,på folkemunne, nemlig att dette skulle väre en gård som blei gitt som erstattning etter att det hadde vert en ulykke i Holandsfjorden der Svartisen hadde kalvet og helt utslettet en gård der som angivelig hette Storstnören En ting er i alle fall sikkert:I 1758 heter gården Tiurleik.Så er det noen som vet når gården fikk navnet Storstenören ville det väre intresant.M.V.H. Paul johnsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan M. Mathisen

Fra boka: 'Gårdsnavne i Nordland Amt, Kristiania 1905 (K. Rygh). Alt ligger på internett, bl.a. på Rødøy kommunes hjemmeside.68. Storsteinøren. Kaldes tø:lløken og -ka [det sidste antagesikke brugt ]. -- Stor Stenøer 1661. Storsteenøer 1723.Efter den Beliggenhed, Tølløken har ifølge Kartet, synes det ikke atkunne være samme Gaard som Storstenøren, der i 1723 angives at være ødelagt af Isfjeld. Den sidste maa have ligget inderst i Holandsfjorden under Engebræen; men efter Gaardens Undergang er maaske Navnet flyttet hid. Tølløken kunde i sidste Stavelse indeholde l?kr m., Bæk, i Bygdemaalene Løk m., ogsaa brugt om en Pyt eller Vandsamling i en Sump.Mvh Johan M.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per A. Sperstad

Til Paul i Sverige; det er interessant med folkeminne og det kan godt tenkes å være noe i dette. Det er slik at oppsitteren på Storstenøren (ved Engenbreen) før 1727 het Anders Tostensen. Han flytta like etter dette til Sleipnes (i Rødøy) og ble husmann der og i 1730 heter det at Anders Tostensen «under Sleipnes bebor egne hus..». Det betyr at han hadde sin egen plass uten nærmere stedsangivelse, men det er likevel tvilsomt at dette var den omtalte Tøløkken-gården. Mest trolig lå husmannsplassen med egne hus nærmere Sleipnes-gården.I 1728 heter det om gården ved Engenbreen i Meløy at ”Storstenøren p.g.a. at det hosliggende isfjeld har borttatt alt det græs, aker og eng … og nu er ganske ubrukelig …” I 1761 brukes navnene Storstenøren og Tøderløchen om hverandre. En må også erindre at Tø`løkken og Tiurleiken har samme betydning, idet tiur i dialekt heter teder eller tøder.Så til navnet Storstenøren og når gården (i Rødøy) fikk dette navnet; i 1754 fikk en lapp bøkselseddel til «en rydningsplads kaldet Stor-Stenøren beliggende mellom Sleipnes og Hougvig, skyld på 12 mrk». Men først ved den offisielle skyldsettingen i 1775 heter det at selveste Johan Hvid hadde navngitt den til Stor Steen Øren med henvisning til ”.. en plads som ... Isfjeldet..” har borttatt. Her er det altså en sammenheng til den gamle ødelagte gården ved Engenbreen, og derfor kan folkeminnet ha noe for seg. I alle fall kan en slutte at gården ved Engenbreen på det tidspunkt var så ødelagt at ingen anså at den kunne opptas på nytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Paul Johnsen

Takk ska du ha,Per Sperstad!Det var trivelig å få rede på så mye om 'Töllöka'.Har altid fundert på disse greiene,men det har ikke blitt til å etterforske noe.Nu luretr jeg på om du har viten om gården Åbotsvik i dette sammenheng.Det er nemlig meg fortalt att denne gården også blei gitt i erstatning for en ödelagt gård i Holandsfj.Navnet skal jo betyde 'erstattning'.Til Marianne Sulesund:Er denne Jakob Pedersen Kruger av din slekt?I så fall på hvilket sett?Kontakt meg gjerne via email.Adr:p.b.r.johnsen@telia.com. M.V H Paul.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Sulesund

Hallo - og takk for alle svarene. Jeg forsøker å svare kort nå - problem med maskina, trolig laget et utilsiktet hull i brannmuren og.....!Spennende å høre om Tøderløken og historie der rundt. Også at Tjong er nevnt - Jakob Pedersens far, Peder Josephsen, var vel muligens fra Tjong - evt. til Tøderløken senere? Og dette lå i Lurøy sogn i 1801 mens Tiong lå i Rødøy, men er vel ikke den store avstanden muligens. Ja, han er en av min sønns forfedre på farssiden gjennom Peter/Peder Pedersen Krøger f. ca 1792, bror av Jakob. Jeg har ikke helt funnet ut hvor navnet Krøger kom inn i slekta.Jeg vil ta kontakt direkte med Paul Johnsen. mvh Marianne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 måneder senere...
Gjest John Morten Malerbakken

Til Marianne,Du nevner Peder Josephsen Krøger/Krüger. Jeg har også notert meg ham som oldefar til Jon Oluf Iversen, f. 07.03.1859. Grunnen til det er at Jon Oluf giftet seg med søster til en av mine egne forfedre, Marit Isaksdatter Rustom fra Kvam i Gudbrandsdalen.For Peder Josephsen har jeg videre notert meg at han hadde 5 hustruer og at alle 5 døde fra ham. Jeg kjenner bare navnet på en av hustuene: Ane Jacobsdatter, f. ca.1761.Er det noen som kjenner navnene til de andre hustruene?Jeg har bare en 'tynn linje' fra Peder Josephsen ned til oldebarnet Jon Oluf. Han og kona Marit flyttet til USA, og der har jeg registrert en masse etterkommere etter dem (har kontakt med en del av dem også) hvis noen er interessert.John Morten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Sulesund

Hei John Morten, jo jeg har fem hustruer til Peder Josephsen Krøger. 1. Peternille Larsdtr, g. 1771, hun døde 1881, de hadde hvertfall 3 barn. 2. Ane Jakobsdtr Engvik g.1782 d. 1795. De hadde hvertfall 8 barn. Ane blir begravet samme dag som deres siste barn blir døpt. (3.) Karen Olsdtr (Peder var ikke gift med henne), barnet døde etter fødsel i 1796. 4. Kirsten Christensdtr Setvik, g. 1798, hun døde 1798, også barnet. 5. Anne Catrine Berg, g. 1798, d. 1800. Ingen barn. 6. Maren Larsdtr Yttern, g. 1804, ukjent om hun og Peder fikk barn eller når hun døde. Dette er den oversikten jeg har foreløpig om koner-barn til Peder Josephsen. MANGE AV OPPLYSNINGENE ER FRA SEKUNDÆRE KILDER!Ellers, vi hadde vel kontakt for noen år siden ang. Rustom-søstrene, stemmer ikke det? Det var to av dem som kom til Meløy og giftet seg inn i Krøger-slekta, mener jeg. Det var Anna Isaksdtr. f. 1841, g.m. Anton Perli Glad Pedersen (sønn av Peder Martinus Johannesen Krøger), og Marit Isaksdtr. som du nevner g.m. Jon Oluf Iversson Krøger. Begge søstrene kom til Ågskardet, Meløy, Nordland, Anna ble der mens Marit og Jon Oluf emigrerte til USA som du nevnte. Der var forresten flere i Krøger-slekta som dro til USA. mvh Marianne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.