[#22559] Benevningen 'Welagte mand og Dannemand', brukt på Tenna i Nordland.

[Gjest Øystein Lillegaard]

En av mine forfedre på Tenna i Nordland ble i 1724 og 1727 benevnt med henholdsvis 'Dannemand' og 'Welagte mand'. Ble denne benevnelsen brukt til bestemte lag i samfunnet? Kunne for eksempel benevnelsen brukses om en gårdbruker eller en lensmann? Eller ble benevnelsen brukt om borgerskapet som for eksempel noen som hadde bygdefarskontrakt (Borgerleie) ?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Disse begrepene ble typisk brukt om folk fra bondestanden. Jeg mener ellers å huske at det var et innlegg/en tråd for en stund siden som listet opp en rekke slike uttrykk og om hvilke stender de ble brukt om. Kanskje noen husker hvilket innlegg det konkret var.

[Gjest Øystein Lillegaard]

Takk for svaret ditt, jeg har søkt med forskjellige ord for å finne tidligere innlegg om dette, men jeg fant ingen ting. Som en tilleggsopplysning kan jeg nevne at denne personen også ble kalt 'Erlig mand'.

[Gjest Carsten Schanche]

Ifølge historisk leksikon så er Dannemann/-kvinne dugende dyktig mann,generelt brukt om aktverdige, hederlige mennesker.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Ja, men det var likevel en sosial kode med disse begrepene. Et uttrykk som 'velbyrdig' ville f.eks. ikke bli brukt om bønder (uansett om slekta deres var aldri så solid!)

[Gjest Kurt Dahlstrøm]

Benevnelsen 'velagte/-de' som Øystein spurte om i innlegg nr.1 kunne bli brukt på høy og lav. En av mine forfedre var fisker og husmann (under Ole Valnum på Lauvøya i Herøy, Helgeland), i 1730 vart han (husmannen) benevnt med 'velagte'.Et annet døme jeg har er fra Nord-Trøndelag sl. av 1600-tallet hvor tjenestekaren på sin princpals (=herres) vegne blir benevnt med 'velagte karl'.Øystein, er det Christopher Paulsen på Tenden den anen du ikke nevner med navn i innlegg nr. 1? Christopher Paulsen, (også skr. Poul-/Povelsen i kildene) og hans familie var oppsittere på Tenden i den tiden du oppgir i første innlegg. De var fiskere og bønder, de åtte til dels den jorden de brukte.Når det gjelder bygdefar, så hadde Herøy på Helgeland kun 3 bygdefar i første halvdelen av 1700-tallet. De var som følger: 1) Åkvik, som har hatt bygdefar siden slutten av 1690 tallet. 2) Øksningen, bygdefar siden midt på 1680-tallet. 3) Skage og Nordvika hadde et felles bygdefar som vart startet opp omkr. 1720.Mvh Kurt

[Gjest Øystein Lillegaard]

Til Kurt! Din antagelse er riktig, det dreier seg om Christopher Paulsen fra Tenden. Ellers takk for opplysninger som fremkommer i alle innlegg.