[#24066] Hr. Arne på Sunnmøe

[Gjest John H. Aarønes]

I odelslisten i 1624 eig Hr. Arne på Sunnmøre som er oppført med med odel i gårdene Løgberg, Røberg, Skar og Stamne i Helgeland.I 1640-åra er det Hr. Anders Pedersen (ca. 1585 - 1655) til Thingvold født på Agerø som eig i dei same gårdane. Han var gift med Margrethe Jensdatter.I 1648 til 1669 var det Auden Aagesen på Reknes som eigde desse gårdane. (Frøholm - Rana bygdebok).(Kilde: Svein tore Dahl: Geistligheten i Nord- Norge og Midt-Norge 1536 - 1700)Veit nokon kven Hr. Arne på Sunnmøre er?

[Gjest Knut Bryn]

Hr. Arne kan vel kanskje være identisk med Arne Olufsen Teiste som var sogneprest i Herøy på Sunnmøre fram til 1642? Han er nevnt i en sak på Herredagen i Bergen 1637 der det blir bestemt at han skal betale en årlig avgift til res. kap. ved Vår Frues Kirke i Trondheim på 140 rd. Jeg har ikke sett selve saken, så om dette kan ha noe med hans virksomhet i Nordland å gjøre, skal jeg ikke ha sagt noe om.En annen kandidat kan være Arne Evensen som var sogneprest i Norddal 1610-1634.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Grunnen til at Hr. Arne i Herøy betalte avgift til res.kap. ved Vår Frue var nok at Arne ikkje var sokneprest, men visepastor. Sokneprest i Herøy var det res.kap.-en ved Vår Frue som var.

[Gjest John H. Aarønes]

Dette var eit fint tips Knut. Er Arne Evensen den som i Norddal bygdebok blir kalla Hr. Arne Knuds (Evens?) paa Sylte d. 1632 og som er gift 2. gang med Maritte Jensdatter (Fra Nordmør)? Tafjord antyder at ho vart gift med enkemannen Johan Johans (1600 - 1667)på Relling, varalensmann, rekneskapsfører for Norddal kyrkjestol. Då kallar han ho enkja Maritte Jonsdtr.Vi er her inne på debatt 22309: Jordegods på Nordmøre - Rånes i Kornstad.Kan det vere ei fjerde søster, Margrethe Jensdatter gift med Hr. Anders til Thingvold?

[Gjest John H. Aarønes]

Dette vart feil! Maritte Jensdatter var først gift med Hr. Arne og 2. gang med enkemannen Johan Johans.

[Gjest Knut Bryn]

Nå har ikke jeg bygdebok for Norddal, så jeg kan ikke si sikkert at det er samme person. Min kilde (Lampes prestehistorie) sier at Arne Evensen døde 23 april 1634. Når datoen er angitt så nøyaktig, bør vi kanskje tro at det er rett? Lampe sier ikke så mye om denne Hr. Arne, men kona hans het ganske riktig Margrethe Jensdatter. Hun overlevde ham og det heter at en skipsprest ved navn Nils Jørgensen ville ekte henne hvis han fikk kallet i Norddal, - noe også almuen ønsket. Men så gikk det slik at en Hagen Jacobsen overtok prestegjerningen i Norddal, og Lampe sier ikke noe mer om Margrethe.

[Gjest John H. Aarønes]

Takk - dette var nyttig informasjon for meg.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Hans Strøm skriv 1756 i notatboka si (Annotations Boog ... Anno 1756), s 24 i den trykte utgåva, om Norddal, at herr Iver Eriksen fikk alle inntektene av soknet, og at då herr Iver døydde 1610 blei herr Arne Eivindsen 'Skicket fra Theim i Velbyrd: Steen Billes tid', og at han også fikk alle inntektene av soknet (dette var uvanlig når det gjald såkalte residerande kapellanar, som ellers bare fikk ei luselønn av soknepresten). Herr Arne levde enno 1633, men 1634 var herr Haagen Jacobsen Kirkebrech kommen i hans stad.Av andre kilder går det fram at enka etter herr Arne kom i ekteskap med Johan Johansen på Rellingen i Norddal, ein borgar og borgarson fra Hansund i Borgund. Marit Jensdatter var helst datter av herr Jens Pedersen på Tingvoll, og dermed søster av Margrete Jensdatter, gift med herr Anders Pedersen på Tingvoll.

[Gjest Svein Rindedal]

Så i Nst sin prestehistorie at reskapp.i Ørskog 1610-34 kalles Arne Eivindsen Frostenius.

[Gjest John H. Aarønes]

Betyr Frostenius at han var fra Frosta?Ser elles at det var ein prest i Meldal, Steen Evensen i tida 1657 til 1680. Før det var han kapellan same stad. Han var født i ca. 1611 ifølge S. T. Dahl. Så han levde vel noko seint til å vere bror av Hr. Arne.Ellers synes det som om Hr. Steen (som var gift med ei datter av forgjengaren Anders Olsen Bruse) har omlag same segl som Jens ODensen Widerø, bartskjær i Molde - ein hovudskalle med namnet som omskrift.Har ellers lese gjennom 'Ørskog gjennom tidene' og Hr. Arne er ikkje nemnt mellom prestane der.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Frostenius viser at han var fra Frosta. I Norddal var herr Arne residerande kapellan for soknepresten i Ørskog - formelt sett var han altså residerande kapellan i Ørskog (prestegjeld), men han budde og verka i Norddal.

[Gjest John H. Aarønes]

Veit nokon kvar Frosta ligg i Norddal?

[Gjest Osvald Rydjord]

Han er ikke trønder da?

[Gjest John H. Aarønes]

Det var den tanken eg hadde også. Men eg kjenner lite til bruken av slike tillegg som Frostenius. Eg trudde at det gjerne vart vist til litt større område som t.d. Nidaros eller Agerø som Hr. Anders til Thingvoll hadde.Den Sten Evensen eg nemnde i eit tidlegaree innlegg, skal visstnok ha vore bondeson og S. T. Dahl nemner ein Even frå Foss (i Meldal?)som mogleg far.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Det er vel bare eitt Frosta i Norge?

[Gjest Osvald Rydjord]

Tja, i tillegg til det vi vanligvis tenker på med Frosta, er det nå et sted på Smøla også, og henger vi på en stum d blir det nå en rekke steder - Fræna, Vestnes, Nord-Fron, Agdenes og Målselv i hvert fall.

[Gjest Erik Døving]

I følge Statens kartverk er det 3 'Frosta' i Norge: Nord-Trøndelag (derav Frostating), på Smøla og i Surnadalen; og 5 'Frostad': Målselv, Fræna (M&R), Vestnes (M&R), Nord-Fron og S-Trøndelag (alle 5 gardsbruk). Tingstaden Frosta er nok den viktigaste av desse.Eg kjenner ikkje til Frosta i Norddal kommune, er i allefall ikkje brukt som gardsnamn i nyare tid.

[Gjest Erik Døving]

PS Frosta i N-Trøndelag er jo også kyrkjestad, medan dei andre Frostad/Frosta er gardsbruk/grend.

[Gjest Marianne Sulesund]

Jeg finner Frostenius på en svensk hjemmeside, en Petrus Frostenius, kyrkoherde. Siden handler om gamle bondeslekter i Norra Ôstergötland. Lenke Kanskje røttene til Arne Eivindsen var svenske? Eller denne Petrus norsk? mvh Marianne

[Gjest John H. Aarønes]

Det ser jo ut som Frostenius er eit slektsnamn.Kanskje det skal vere Arne Eivindsen Frostenius?

[Gjest Knut Bryn]

På denne tiden ble det fleste studenter ført inn i rullene med et etternavn i latinisert form. De som ikke hadde et etablert slektsnavn, kunne f.eks. ta seg et navn etter det stedet de var fra. En student fra Frosta kunne gjerne ta navnet Frostenius. Dette er altså helt normalt, og - vil jeg tro - langt mer sannsynlig enn at han var svensk. Og da må det helst være Frosta i Nord-Trøndelag.Jeg vet ikke hva kilden er til NSFs opplysninger om Arnes etternavn, men det kan jo godt være fra hans tid som student. Kanskje brukte han ikke dette som etternavn senere?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Enig. Frostenius er eit typisk studentnamn, nemlig det ein blei innskreven i matrikkelen med, og som i det aller fleste tilfelle viste til området ein var fødd i. Ein del slike studentnamn kunne gå over til å bli slektsnamn, men det var ikkje vanlig på denne tida. Også folk med faste slektsnavn blei innskrevne på dette viset, t.d hjørundfjordingen Jens Pederson Aalborg: ''Janus Petrus Hjørundfjordensis''.

[Gjest John H. Aarønes]

Ja, slik tenkte eg og, heilt til eg fann farens til nemnte Petrus Frostensius namn, nemleg Frosten Toresson i Egelstorp

[Gjest John H. Aarønes]

Men eg trur no framleis at eg må leite i Frosta, og har no fått tak i diverse bind av Forstaboka.