Gå til innhold
Arkivverket

[#24578] Skifte etter Ole Olsen Stavenes i Askvoll


Gjest Atle Røthe
 Del

Recommended Posts

Gjest Atle Røthe

Min oldemor, Madsi Petrine Olsdatter, ble født på Alisplassen på Stavenes i Askvoll i Sogn & Fjordane i 1856. Faren var Ole Olsen d.y., født på Unneset ca. 1817 og død på Stavenes i 1870. Moren var Alis Rasmusdatter, født i 1828 på Unneset og død i Bergen i 1890. De giftet seg 19/6-1856 i Askvoll. Min oldemor ble trolig oppkalt etter farens første kone.Jeg søker Ole Olsens foreldre, som jeg mener må være den Ole Olsen d.e. som var husmann på Stavenes og døde 30/10-1854 i Askvoll, iflg. Digitalarkivet. Han ble gift i Askvoll 14/6-1812 med Mari Andersdatter, trolig født på Unneset i 1787.1. Fins det noe skifte etter Ole Olsen d.e. som bekrefter at han er far til Ole Olsen d.y.? 2. I så fall, hvem var arvinger og hvor gamle var de? 3. Står det noe om foreldrene til Ole d.e. og hvor han kom fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Barbara Lose

Askvoll Bygdebok folket II A forteller:Gard Underset, bruker nr 57:Ola Olsen Stavenes (kanskje sønn av 37c Ole Andersen Underset og Mari Olsdatter, g.1818 Mari Andersdatter Underset 47 IIc. Han d. 1854, 73 år.Barn:a) Ole ..... født 1816, gift I g. 1843 Nille Madsie Kristiansdatter Hollevik, g. II g. 1856 Alis Rasmusdatter Underset, f. Rasmus Jørgensonb) Nille Bertine ..... f. 1819, d. 1887, bustad Fismen, ugiftc) Jakob ..... f.1821, d. 1821d) Bertel ..... f. 1823, d.1823e) Jakob ..... f.1827, d. 1827Dødf. gutt ..... 1829.................................................................Gard Underset, bruker nr 71:Ole Olsen Stavenes, 57a, død 1870, 54 år, gift I g. 1843 Nille Madsie Kristiansdatter Hollevik, 2oa, d. 1849, 29 1/2 år, gift II g. 1856 Ales Rasmusdatter Underset, 58d. ---------- Barn fra 1. ekteskap:a) Oline ..... f.1843, d. 1843b) Nils ..... f. 1845, d. 1845c) Ole Andreas ..... f.1846,d) Anne Kristine ..... f. 1849----------- Barn fra 2. ekteskap:e) MADSIE PETRINE ..... f.1856, 1876 til Bergenf) Oline Marie ..... f. 1860g) Henriette Marie ..... f.1863, 1878 til Bergenh) Jørgen ..... f. 1866, d. 1866Mvh. Barbara Lose

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Barbara Lose

P.S.Gard Underset, bruker nr 58:Bonde 1836 Rasmus Jørgensen Underset, spedalsk, d. 1848, 52 år, g. 1819 Pernille Trulsdatter Olset, 59a, d. 1846, 58 år.Barn:a) Søren ..... f. 1819, d. 1825b) Jørgen, f. 1822, d.1841, druknac) Severine, f. 1825, d. 1859, g. Ivar Tolevson VÅge, husm. Hollevikd) ALIS ..... f. 1828, d. 1856, g. enkem. Ole Olson Stavenese) Lydia ..... f. 1833, g. ? Johannes Nilsson: son Matias Johannesson Underset, f. 1857, d.1885.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle Røthe

Tusen takk for svært god hjelp, Barbara! Jeg har søkt litt på Internett og i folketellingen i 1801 fant jeg på Underset en jordløs husmann på 56 år ved navn Ole Andersen og hans 60-årige hustru, Martha Olsdatter, begge i første ekteskap, sammen med hennes mor, enken Siri Olsdatter på hele 97 år, som var sengeliggende og legdsfattig. Der bodde også den 78-årige kårmannen, Anders Olsen, som var enkemann etter første ekteskap. Disse kan være Ole Olsen (d.e.)s foreldre og besteforeldre.For øvrig kan jeg fortelle at på slutten av 1990-tallet tok jeg med min far på biltur til Askvoll for å se stedet hvor hans mormor, Madsi Petrine Olsdatter, kom fra. På gården Stavenes kom vi i prat med eieren, som kunne fortelle at oss at det hadde stått en husmannsplass som ble kalt Alisplassen, oppunder fjellet, noen hundre meter fra gården hans. I dag står det en utleiehytte på tomten, men han kunne vise oss rester av den gamle plassen i terrenget ved hytta. Høyt oppe fjellet, rett over Alisplassen, kunne vi også skimte en hule. Motstandsmannen Snefjellå skjulte seg i denne hulen en tid under Den annen verdenskrig. Herfra hadde han panoramautskikt over skipstrafikken, og han sendte jevnlig meldinger tilbake til London om tyske krigsskip som passerte. Tyskerne gjorde mange forsøk på å peile inn senderen hans, men fikk aldri tak i ham. Noen hundre meter unna, like ved sjøen, så vi for øvrig en minneplate over et engelsk fly som styrtet der under krigen. Dessverre omkom begge flyverne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Barbara Lose

Mange takk for opplysninger fra Den andre verdenskrig. Jeg har en oldefar fra Askvoll. I 2003 sa jeg på bygdene der mine aner kom fra. Vi var heldig med været og sjøreisen til Bulandet var en stor opplevelse.Jeg har sett på Ole Andersen i bygdeboka. Han var bonde på Underset 1671-73, gift 1675 med Bergitte Olsdatter (enke etter Hans, bonde 1671-73).Sønnen Anders er født ca 1687, sin kone Marte Ønstensdatter Underset er datter av bruker34A: Husmann Øystein Knutson Underset, 40 år i 1701, d. 1722, gift med Brite Jons (Jens-) datter.Felles barn:a) Knut, 8 år i 1701b) Jakob, 6 år i 1701, g. m. Ales t. Ask 84c) Anfinn, 2 år i 1701d) Tomas, født 1706, død 1743, gift 1737 Sylvi Jonstdattere) MARTE, d. 1737, g. 1716 Anders Olson Undersetf) Brite, g. 1738, g.m. Ole Klemetson Høyvikg) Anne, f. 1709, d. 1926Om du vil kan jeg også se på foreldre til Pernille Trulsdatter Olset. Akkurat nå har jeg liten tid.Mvh. Barbara Lose

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle Røthe

Tusen takk nok en gang, Barbara! Du trenger ikke lete opp foreldrene til Pernille Trulsdatter Olset for dem har jeg informasjon om.Når det gjelder spionaksjonen oppi fjelluren på Stavenenes, kan jeg opplyse om at den ble startet fra Shetland torsdag 26. mars 1942. De to norske agentene het Ole H. Snefjellå og Eivind Viken. De hadde for øvrig en del kontakt med det unge ekteparet som bodde på Stavenes 300 meter unna. Det var 30-åringen Chester Saltskår, kona Petrine og deres to og et halvt år gamle sønn, Harald. Du kan lese mer om den dramatiske aksjonen i boka 'En spion går i land. Brødrene Snefjellås utrolige innsats på norskekysten under krigen', skrevet av Dag Christensen og utgitt på Damm i 1988, fra side 47. Det står om den i kapitelet 'Spionsender 'Pi II' kaller London' på side 47-72. Etter krigen ble Ole Snefjellå tildelt Concpicious Gallantry Medal for personlig mot og oppnådde resultater av ypperste klasse. Denne medaljen rangerer rett under Victoriakorset og er en dekorasjon britene vanligvis reserverer for noen få av sine egne. Under krigen var det bare én nordmann til som fikk medaljen, nemlig Leif Larsen, bedre kjent som 'Shetlands-Larsen'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Barbara Lose

Takker igjen for informasjonene, Atle. Jeg tror jeg har lest noe om Ole H. Snefjellå i Hjemmefrontmuseet i Oslo. Det finnes forresten noen opplysninger om 'Krigshistoria i Askvoll' i Sogn og Fjordane Fylkesleksikon Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle Røthe

Takk igjen, Barbara! Den lenken inneholder mye interessant stoff om hva som skjedde på Staveneset og i Askvoll for øvrig under krigen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.