[#24798] Slekten Blom

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Er det slektskap mellom amtmann (Eidsvollsmann, stortingsmann og minister) Gustav Peter Blom (1785-1869) og kjøpmann (senere husmann) Jens Christophersen Blom (f. 1777 i Kviteseid i Telemark). I så fall: har noen materiale som kan belyse dette slektskapet?Amtmann Gustav Peter Blom var sønn av Kammerraad og Kiøbmand Peter Blom (f. 1743) i Holmsboe. Lenke Kjøpmann Jens Christophersen Blom fra Skien var sønn av Christopher Jensen Blom. [bakke G. Hole bygdebok : bygda og folket . B.1 . Bosettingshistorie i Årnesfjerdingen. Hole 2001]Bakgrunnen for spørsmålet har kommet opp som en pikant detalj ved biografiskrivning om Ivar Rytterager (1818-98) og hans far Ole Rytterager 1776-1842) som fra en bakgrunn som leilending og røyert (rorskar) bygde seg opp som brukseier med merkantilistisk industriproduksjon og suppleant til Stortinget i 1824.Kjøpmann Jens Christophersen Blom fra Skien klarte ikke innfri forpliktelsene sine etter kjøpet av Storøen gård (Hole på Ringerike) i 1820 for 12.370 spesidaler. I 1823 måtte han gå fra den fordi han «da Blom intet havde betalt paa Gaarden». Med den nye eieren Ole Jørgensen Rytterager inngikk han en leilendingskontrakt (med arverett) for husmannsplassen som senere ble kalt ”Blomplassen”. Denne skilte seg bare hårfint fra en ordinær husmannskontrakt, og det ser ut til at Blom i praksis fungerte som husmann. Sønnen, Hans Blom, er ført opp i folketellingen 1865 som husmann og dagarbeider – ikke leilending . Derimot er en annen sønn, evt. sønnesønn, Jens, ført opp som leilending og hjulmaker på en annen husmannsplass, Gisti. Uansett drev de alle med gårdsarbeid på hovedbølet og var arbeidere ved Rytteragers industrivirksomhet. (Se bygdeboken.) Dette innebar en dramatisk deklassering av Jens Christophersen Blom som Rytterager åpenbart hadde helt i sin makt. I forbindelse med amtmannsinnberetningen i 1835 ser det ut til at amtmann Gustav Peter Blom fra Holmsbu begår en relativt åpenbar tjenesteforsømmelse ved å bagatellisere omfanget av Ole Rytteragers industrivirksomhet. Årsaken til denne unnlatelsen kan være allment slapp embetsførsel. Professor Daae karakteriserte ham slik: ”Han hadde et lett hode med mange, men ingen grundige kunnskaper, som gjorde at han snart kunne behandle statistiske emner og like etter skrive anonyme noveller. Av og til hadde Daae hørt amtet omtalt som «Sluskerud Amt». Det fortelles også om et «vistnog ganske ugrunnet Rygte» om at Blom skulle være sønn av den gamle Grev Jarlsberg fordi hans mor hadde tjent der.” (Espen Søbye: ”Skandaløse krøniker”. Bokanmeldelse i Dagbladet 26. januar 2004 av: E Nic Knudtzon. Professor: ”Dr. Ludvig Daaes erindringer og opptegnelser om sin samtid.” Novus Forlag, Det norske språk- og litteraturselskap, Oslo 2003.) Men i dette tilfellet kan det også ha vært en form for personlig forhold mellom amtmannen og Rytterager utover at de begge møtte på Stortinget i 1824. Jeg ser ikke bort fra at forholdet til husmannen/leilendingen Jens Christophersen Blom kan ha hatt noe med saken å gjøre hvis han for eksempel var amtmannens fetter. Da ville en embetssynd kanskje være en rimelig pris å betale for å sikre slektningen bedre behandling. Selv om Grev Herman Wedels far, ”gamlegreven”, virkelig var Gustavs biologisk far. ville han nok, etter pater est-regelen, regne seg som sønn av Peter Blom i Holmsbu - og også føle en viss slektslojalitet. Når det gjelder det mulige slektskapet mellom amtmannen og husmannen, er jeg klar over at Blom-slekten var vidt forgrenet i begynnelsen av 1800-tallet. I folketellingen 1801 var det ført opp 107 personer i landet med slektsnavnet ”Blom”.

[Gjest Iver Mosvold]

Dette var både pikante og interessante saker !!! Først til selve spørsmålet:Gustav Peder Blom (1785-1869) og Jens (Christophersen) Blom (1777-1835) har sine slektsnavn fra hver sin Blom-slekt.Gustav Peder Blom fra slekten Blom fra Hurum (Holmsbu) – også kalt Drammens-Blommerne B: Jens (Christophersen) Blom fra slekten Blom fra Tønsberg – også kalt Skiens-Blommerne.Det er ikke på noen måte påvist noen felles rot eller annen forbindelse mellom disse to slektene.Men iflg. B. Blom i ”Slægten Blom fra Tønsberg” (Kristiania 1906), var det en oppfatning tidlig på 1800-tallet om at en slik forbindelse fantes. Derfor var det enkelte Skiens-Blommer som brukte en MYNDE (som var avbildet som skjold-merke i Drammens-Blommenes våpen) i sin signet sammen med Skien-Blommenes 3 TULIPANER. I 1906 skriver B.Blom:…..Følgelig opptog da også enkelte av Skiensfamilien Mynden i sitt Segl. Saaledes har den været brugt gjennom flere Slægtled. Forhaapentlig vil den nu, da Feilen er opdaget, atter forsvinde.Nå har nye 100 år gått …….og nå er den vel forsvunnet ????Så man kan jo fremsette den hypotese at Gustav og Peder kanskje trodde de var av samme slekt. Men denne troen har i alle fall ikke utløst noen økonomisk lojalitet eller forpliktelse.____Så til Blommene på Storøen gård i Hole på Ringerike nærliggende husmannsplasser.B. Bloms beskrivelse av Jens (Christophersen) Blom er i konsentrert form som flg: Født på Nes i Kviteseid (døpt 11/10 1777). Kom tidlig til sin velstående slekt i Skien. Førte skip i 1801. Startet Kjøpmannsforretning og ble trelasthandler. I 1820-25 bodde han dels på Ringerike (Storøen), dels i Drammen og på Fredrikshald. Til slutt ble han undertollbetjent i Kristiania. (død 1835). Han var gift med Andrea Condrup (født i Randers 1789), som døde barnløs på Skiens Hospital i 1850-årene. Jens var i mange år fører av skipet Anna, som hans farbror Hans Jensen Blom i Skien eide.Jens (Christophersen) Blom (1777-1835) fremstilles i slektskrøniken som barnløs !!! – Men var han det ??I tiden 1777-1798 får Jens sine foreldre 10 barn i Kviteseid. (Refr. Fam.seaerch) Jens er eldste-mann. Men 6. nov 1796 døpes en ellevte Blom i Kviteseid, og Jens Christophersen Blom står oppført som far. Han var da 19 år gammel !!! Barnets mor er avskrevet som Rannei Bionnsdatter. Dette barnet er IKKE omtalt i slektskrøniken, og heller ikke barnets mor. Men Barnets navn er JENS JENSEN BLOM.(Vi finner barnet med dets ugifte mor her i FT 1801 Lenke Hvor faren, Jens Christophersen Blom, befinner seg i 1801 er ikke lett å finne ut av. (Antakelig er han på sjøen) Ved FT 1865, -69 år etter Jens Jensen (Blom) sin fødsel, finner vi i folketellingen to husmenn/leilendinger med familie i Hole på Ringerike: Jens Jensen Blom (41 år) og Hans Jensen Blom (32 år). Om dette er Jens Christophersen Bloms barn og/eller barnebarn kan noen andre kanskje finne ut av.Men det er jo verdt å holde muligheten åpen for at den ikke-omtalte Blommen; Jens Jensen (Blom) (f.1796) havnet på Storøen i Hole. Eller skal vi holde muligheten åpen for at Jens Christophersen Blom fikk enda 2 barn i eller utenfor ekteskap omkring 1824-1833 ??? Slektskrøniken har ikke omtalt noen skilsmisse, men man vet jo aldri.Kanskje noen kan finne ut av dette ?? IM

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Takk for avklarende svar på hovedspørsmålet.Amtmann Gustav Peter Blom har ikke hatt noen grunn til å tro at det var noe, i hvert fall intet nært, slektskap til kjøpmann, skipper og eventuelt senere husmann Jens Christophersen Blom. Uansett var Jens undertollbetjent i Kristiania før han døde barnløs i Skien i 1835. M.a.o. var han ikke til stede på Storøen I 1834/35 da amtmannen innhentet opplysninger til 5-årsbertningen. Dermed kan ikke hensynet til Jens som fjern slektning ha vært grunnen til at han var åpenbart sluskete med innrapporteringen om Rytteragers virksomhet.Rett nok var Jens Jensen Blom d. e. (f. 1796) husmann under Rytterager, men det er ennå mindre grunn til å tro at amtmannen ville ta noen form for hensyn til den uekte sønnen til sin mulig fjerne slektning. Jfr. B. Blom som ikke en gang nevner ham i ”Slægten Blom fra Tønsberg”.Når dette hovedspørsmålet er avklart, ligger de øvrige sider ved Blom-slektens stamtavle i og for seg utenfor mitt interessefelt, men jeg må jo påpeke at slektskrøniken med fordel kan utvides til å inkludere en blomstrende Ringeriks-gren etter den uekte Jens Jensen Blom.En nærmere gjennomgang av bygdeboken mot FT 1865 avklarer at Hans Jensen Blom er Jens Christophersen Bloms sønnesønn, ikke sønn. Dermed har han bare ett kjent barn utenfor ekteskap. G. Bakke [Hole bygdebok : bygda og folket . B.1 . Bosettingshistorie i Årnesfjerdingen. Hole 2001] omtaler Jens Christophersen Blom og hans etterslekt en rekke ganger:”Ved offentlig auksjon 5. mars 1820 solgte Bulls bo Storøya for 12.370 spesidaler til kjøpmann Jens Christophersen Blom, som pantsatte øya samt en del eiendommer i Skien og forskjellig løsøre til boet for 11.000 spesidaler.Jens Christophersen Blom (f. 1777 i Kviteseid i Telemark) var sønn av Christoffer Jensen Blom og hustru Annlaug Olsdatter. Han hadde vært kjøpmann i Skien, og var gift med Andrea Kolderup fra Randers i Danmark. Kjøpmann Blom fra Skien skal være stamfar til de mange i Ringerike og Hole med slektsnavnet Blom, men denne slektsrekken kommer via hans sønn Jens Jensen Blom d.e. (f. 1796 utenfor ekteskap). Hans mor var Rannei Bjørnsdatter Øiene, datter av Bjørn Sæmundsen f. 1739 og Anne Gudmundsdatter f. 1742.Jens Christophersen Blom eide Storøya i tre år, og det var Bulls arvinger – «da Blom intet havde betalt paa Gaarden» [Fra Jørgen Olsen Rytteragers opptegnelser - Hole bygdearkiv] – som solgte øya til nye eiere. Selv flyttet Blom til en av de to husmannsplassene som fra gammelt av ble kalt Alvsplassene, og opprettet et arvefeste for sine etterkommere. Denne plassen er siden blitt kalt Blomsplassen, etter den tidligere kjøpmann. [i en fotnote skriver Bakke: ” Ved folketellinga i 1865 ble plassen kalt Kristinehamn, og husmannen der var en sønn av kjøpmann Blom.” Her tar Bakke åpenbart feil fordi Hans Jensen Blom, f. 1834, nødvendigvis må være identisk med den Hans, f. 1833 som Bakke i annen sammenheng opplyser er et av Jens Jensen Bloms barn]De sju husmennene på Storøya som betalte 8 skilling hver i årlig kirkeskatt i slutten av 1820-årene, var Peder Trulsen, Jens Jensen Blom, Helge Abrahamsen, Ole Johannessen, John Isaksen, Kristian Fredriksen (flyttet 1825), og Even Madsens enke Anne Svensdatter.I november 1821 utstedte Storøyas eier, Jens Christophersen Blom, festeseddel på plassen Sundland til sin sønn Jens Jensen Blom d. e. (f. 1796). [Festeseddelen ble tinglyst 1. november 1822 (pantebok 19, s. 69)] Han flyttet seinere til en av Alvsplassene (Blomsplassen) hvor han antagelig bodde og fungerte som husmann i 1835.Plassen fikk trolig navnet Blomsplassen etter at Storøyas eier Jens Christophersen Blom flyttet dit da han måtte gå fra gården i 1823. Seinere ble den overtatt av Jens Jensen Blom d.e. (f. 1796), uekte sønn av Jens Christophersen Blom og Rannei Bjørnsdatter Øiene. Han giftet seg i 1823 med Lisbeth Abrahamsdatter (f. 1799), datter av Abraham Helgesen og Berthe Svensdatter. Vi kjenner ni av deres barn: Anne (f. 1823), Abraham (f. 1824), Jens (f. 1826), Helene (f. 1831), Hans (f. 1833), Dorthea (f. 1835), Berthe Marie (f. 1837), Kristoffer (f. 1839), og Kristen (f. 1843). «Datteren Lisabeth gift med Jens Blom havde den andre Plats,» skriver Ole Rytterager i et notat til festekontrakten vedrørende plassen Nøysomhet. «Sønnen Hans Blom havde i nogle år platsen, kjøpte seg en eiendom ved Sundvolden, ligeså gjorde Jens Helgesen død 1900, nogle og 80 år gammel.» [Kopi av notatet er i Hole bygdearkiv.]I 1865 er det sønnen som har etterfulgt faren på plassen: husmann og dagarbeider Hans Jensen Blom (32) og kone Dorthea Andersdatter (31) og deres to døtre Line (2) og Sofie (1). I tillegg finner vi Lisbeth Abrahamsdatter (70, enke) som er «logerende, Mandens Moder,» og tjenestejenta Berte Marie Jensdatter (28, ugift). De har 2 kuer og 2 sauer, og sår 1/2 t. bygg, 1/4 t. blandkorn, 1/4 t. erter og 2 t. poteter. Denne familien er selveiende bønder på et bruk ved Sundvollen i 1900.Det sies at Jens Christophersen Blom, før han solgte øya, skal ha ordnet det slik at hans etterkommere fikk arvefesterett til husmannsplassen: «På Blomsplassen satt mannen med arvefesterett til plassen. Eieren av øya ville ha dette vekk, men mannen sa at han ikke ville fraskrive seg retten før kona samtykket. Hun ble hentet til møtet, men hun sa nei! Etter lange forhandlinger sa hun til slutt: Skje din vilje! Og mannen skrev fra seg arvefestet til plassen.» [Artikkel av Jon Guldal i Ringerikes Blad 12. april 1955, hvor det også heter at kjøpmann Blom gav arvefestet til «sitt illegale avkom».]”

[Gjest Iver Mosvold]

-Da er vi jo kommet noen skritt av gårde, og mens du skrev innlegget oppdaget jeg en liten detalj som avgrenser spekulasjonene våre noe om hva som skjedde med Blom-folket på Storøya:Jo da, det er en Jens Jensen som gifter seg i Hole i 2. jan 1823. Brudens navn er Lisbeth Abrahamsdatter. Hun finner vi igjen på FT 1865 [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f60612&gardpostnr=195&personpostnr=890#a0>Lenke I merknaden står det at hun er Moderens Moder. Dette er nødt til å være feil. Det Faderens Moder hun er, og sønnen kaller seg HANS JENSEN BLOM.M.a.o. Jens Christophersen Bloms sønn (Jens Jensen) født utenfor ekteskap, døpt i Kvitseid i Telemark i 1796, vokser opp hos moren (?) - men er på en eller annen måte blitt med sin far til Storøen ved Tyrifjorden nettopp på den tid betalingsproblemene når sitt klimaks. Her stifter sønnen egen familie i 1823 (blir husmann/leilending), og får (minst) to sønner Jens og Hans. Slektsnavnet BLOM tas i bruk av sønnene.Antakelig var Jens Christophersen Bloms tilknytting til Storøen av kort varighet Han drar til Drammen, Halden og Kristiania (og evnt. til sjøs). Han har vært gift siden 1807 med Andrea Conderup. Storøen ble et intermesso noen få år etter 1820. Det er hans nå voksne sønn Jens Jensen (1796-) med mor fra husmannsklassen, som danner utgangspunkt for Blom-etterslekt i Hole.Artig lenke her:

[Gjest Hans Cappelen]

I min bok Norske slektsvåpen har jeg gått ut fra at våpenet med mynden brukes av Skiensslekten, mens tulipanene brukes av Hurumslekten. Jeg har hittil ikke mottatt noen motforestillinger. Begge våpenmotivene ses brukt i utenlandske Blom/Blome-slekter uten at de har kjente slektslinjer til de norske slektene. Dette er et kjent fenomen på slutten av 1700-tallet, og mange andre slekter tok i bruk andres våpen bare på grunn av navnelikhet. Jeg skriver noe om dette fenomenet angående våpen for Flood, Blehr og Aall, i artikkelen om Slektsdokumenter fra Skiensdistriktet, som er fra Norsk Slektshistorisk Tidsskrift og som også ligger på mitt nettsted Heraldikk og flagg tilknyttet www.cappelen-krefting.no

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Vi er enige: Jens Christophersen Bloms tilknytting til Storøen var antakelig av kort varighet, og Blomplassen fikk ikke navn etter ham, men etter sønnen, den illegitime.Du har rett i at det er nødt til å være feil i merknaden i FT 1865 hvor det står at Lisbeth Abrahamsdatter er Moderens Moder. Enten har bygdebokforfatteren G. Bakke oppdaget det samme, eller så baserer han seg ikke på den digitaliserte versjonen av FT 1865. Bakke skriver: ”I tillegg finner vi Lisbeth Abrahamsdatter (70, enke) som er «logerende, Mandens Moder,»” Sannsynligvis dreier det seg om en uoppdaget korrekturfeil i den digitaliserte versjonen.Når det gjelder antall barn Jens Jensen Blom d.e. (f. 1796) fikk, så skriver du at han ” får (minst) to sønner Jens og Hans. Uten at jeg har sjekket kildene til Bakke, så godtar jeg det når han skriver: ” Vi kjenner ni av deres [Jens Jensen Blom og Lisbeth Abrahamsdatter (f. 1799)] barn: Anne (f. 1823), Abraham (f. 1824), Jens (f. 1826), Helene (f. 1831), Hans (f. 1833), Dorthea (f. 1835), Berthe Marie (f. 1837), Kristoffer (f. 1839), og Kristen (f. 1843). Det vil minst ni og kanskje flere barn.

[Gjest Iver Mosvold]

Til H Cappelen.Det ser altså ut til at B.Blom (i 1906), tok feil, når han går ut fra at de 3 tulipanene tilhørte Skiens-Blommene, og mynden tilhørte Drammens-Blommene. Det motsatte er altså det riktige. Det var en grei oppklaring.Svært mye av teksten i innledningskapittelet i B.Bloms beskrivelse (fra 1906) av slekten Blom fra Tønsberg (Skien) går med til tilbakevise mulighet for forbindelse med Hurum-(Drammen-) slekten. M.a.o. kan det se ut til at det var en utbredt oppfatning om at en forbindelse fantes.Tror du slike oppfatninger også var grunn til at man ”tuklet” med våpnene ??Til L SolbergDet må da ha blitt en voldsom etterslekt etter Jens Christophersen Blom på Ringerike. Det meste kan tyde på at JENS JENSEN (d.e) var hans eneste sønn. Ett barn, men 9-10 barne-barn !!Det skulle vært interessant å vite hvordan skiftet etter han (omkr.1835) ble. Var han fattig eller bemidlet ??? Var det hans danskfødte ektefelle som satt på boet til hun døde ca. 20 år senere….etc..? Hun døde i alle fall i Skien, noe som vel kan tyde på at nederlagene til Jens Christophersen Blom ikke førte til noen form for utstøtelse for han selv eller hans kone.Men hans eneste sønn ser altså ut til å ha vært plassert i husmannskår fra fødsel til død. Slektskrønike-forfatteren overser han. Alt dette gir grunn til ettertanke. Men det kan jo tenkes at Jens Christophersen på et tidspunkt (ca 1820) hadde en visjon for sin sønn som en velstående storbonde på Ringerike, - men slik gikk det jo ikke. - Alt dette gir jo grunn til ettertanke.IM.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Til I Mosvold og H CappelenJeg tror det er et poeng at grunnen til at B Blom følte behov for å bruke mye plass og energi til å tilbakevise muligheten for en forbindelse mellom Skiens- og Drammens-Blommene, kan ha vært en utbredt oppfatning at denne forbindelsen fantes. Jeg vil tippe at en slik oppfatning kan ha vært mest utbredt i den ene grenen, mens den andre grenen ikke aksepterte forbindelsen. Hvordan er B Bloms kildedokumentasjon? Hvilken gren tilhører han selv? Hvilken av grenene tok seg til rette på den andre grenens enemerker ved å bruke elementer i deres våpenskjold? Svarene på disse spørsmålene kan også gi en peker tilbake til mitt hovedspørsmål.Til I MosvoldOgså jeg synes at sagaen om Jens Christophersen Blom og hans etterkommere har et sus av drama. Informasjon fra skiftet i Skien? i 1835? er av interesse!Hvordan kom Jens Christophersen Blom seg på beina igjen etter misæren på Storøen? Støtte eller arv fra Blom-familien? Hva med den danske hustruen, Andrea Condrup [Kolderup] (født i Randers 1789), hva slags kår kom hun fra? Hadde hun med seg medgift som strøk med på Storøen? Arvet hun fra Condrup-familien? Danske kilder?Det kan tenkes du har rett i at det kan tenkes at Jens Christophersen på et tidspunkt (ca 1820) hadde en visjon for sin sønn som en velstående storbonde på Ringerike. På den annen side: Han overdro hverken Storøen eller husmannsplassen til sønnen som eiendom, men ga ham en bygslingskontrakt som knapt skilte seg fra en husmannskontrakt!Når det gjelder etterslekten så må det ha blitt mer enn 9-10 barnebarn - minimum 13 og mest sannsynlig over 20. Jens Jensen Blom (d.e.) hadde selv to sønner Jens Jensen Blom (41 år) og Hans Jensen Blom (32 år) i 1865.Jens Jensen Blom (d.y.) må ha hatt minimum 11 barn. De ni barna som er regnet opp i bygdeboken er født med korte mellomrom mellom 1823 og 1843. FT 1865 gir ytterligere to barn født 1857 og 1859. På de 14 årene mellom 1843 og 1857 kan det ha vært ytterligere 5-9 fødsler.Hans Jensen Blom hadde i 1865 bare påbegynt barneproduksjonen. Dengang hadde han to barn på 1 og 2 år. Sannsynligheten er stor for at også han la seg til en stor barneflokk.

[Gjest Iver Mosvold]

Først denne B.Blom:Slektskrønike-forfatteren B. Blom er BENDIX CHRISTIAN BLOM f. 1849. Han var sogneprest og prost i Ibestad/Trondenes på utgivelsestidspunktet i 1906. Han var av Skiens-Blommene.______Heraldikken:Det var jeg som leste feil (Bendix Blom tok ikke feil likevel): Hurum-Blommene har TULIPANENE. Skiens-Blommene har MYNDEN. – Og det var enkelte av Hurum-Blommene som tok også tok Mynden med (til irritasjon for Bendix Blom) !!Begrunnelsen for at de også tok Mynden med skyltes det at den HOLSTENSKE adelsslekt BLOME, hadde MYNDEN som motiv.(Jeg har nok vært litt lettvindt i skumlesningen av dette vedr. heraldikken)Jeg vet ikke om Hurum-Blommenes stamfar Major Wolf Blom, - en tysk offiser som kom til Norge under Hannibalsfeidene.(1644-45) hadde noen forbindelse til denne adelsslekten i nåværende Nord-Tyskland.Men Skiens-Blommene har i alle fall ingen påvist slektsforbindelse til Holstein. Kanskje H Cappelen eventuelt kan si noe mer om dette. Var det altså KUN sammenfallende slektsnavn (Blom/Blome) som var årsaken til at Mynden kom til Skien ??B.Bloms poeng i sitt innledningsavsnitt hvor dette med Mynden i begge våpen gjøres til et poeng er at dette ikke må få noen til å tro at slektene har felles opphav.______Blomslekter.Slektskrøniken vedr Tønsberg/Skiens-Blommene tar utgangspunkt i FREDRIK BLOM f.ca.1612 i TØNSBERG. Denne Fredrik ei datter og sønnen CHRISTOPHER FREDRIKSEN BLOM f.1651. Herfra går slekten videre i Telemark-Skien gjennom lensmenn, gårdbrukere, kjøpmenn, redere. jurister og prester etc…..Bendix Blom holder det for sannsynlig at navnet Blom stammer fra en gård i Tønsberg, så lang tilbake som 14-1500-tallet middelalderen ; BLOMGARDEN.Major Wolf Blom (Hurum-Blommenes stamfar) bar egentlig navnet BLUME – forkortet til BLUM. (Jeg tror det finnes en egen krønike også om denne Blom-slekten)I tillegg til disse to Blom-slektene, så finnes det også slekter fra Sverige, med personer som har innvandret til Norge. – Blant annet fra Herregården Blomsholm ved Strømstad i det tidligere norske Bohuslen.__Ringeriks-Blommene.Når det gjelder til Blom-folket på Ringerike fra 1820 og fremover, er det mangt å spekulere over, - Dette må jo være et glimrende utgangspunkt en artikkel i en historielags-årbok.IM

[Gjest Hans Cappelen]

Det er mye stoff om Blom våpen når en går til både innen- og utenlandske kilder. Jeg har løselig notert meg noe og skal formidle litt videre her:Blom fra Skien/Tønsberg stammer jeg selv fra, og dens mynde på skråbjelke finner du både i Holstein og i England. På grunn av sjøfartsmiljøet og sterk England tilknytning på 1700-1800-tallene i Skiensdistriktet, antar jeg at en Blom har vært i London eller annet sted i England og har fått opplysningerne om mynde/skråbjelke-våpenet. Noe tilsvarende som ved Flood og Blehr. Mest nærliggende er at de har fått opplysninger eller forslag når de har bestilt gravering og signet hos engelske gullsmeder som har hatt heraldiske bøker. Standardverkene til både Edmonson og Burke har våpen for slekter Blome (fra Kent og Essex) med tinkturene grønt og sølv, samt hjelmtegn påfuglfjær. Jeg har foto av våpensegl Christopher Hansen Blom, Skien, med samme.Det danske Blom våpen med blått skjold uten skråbjelken står i seglet til en angivelig res.kap Blom, Gamle Aker, 1839, Riksarkivets seglsamling. Den danske adelsslekten hadde representant i Østfold og Trætteberg har tegnet dennes myndevåpen.Et segl av 1704 med innskrift Daniel Blom, har våpen med en naturlig rose i skjold og en naturlig lilje på hjelmen. Jeg er usikker på om han tilhørte disse to slektene, fordi det har vært flere andre Blom-slekter i Norge gjennom årene.Hurum Blom er jeg også i slekt med, og de har etterlatt seg flere segl med tulipan-våpenet, bl.a. sorenskriverne Jan Blom (1788) og Gustav Peter B (1810). Svensk adelsslekt (nr 303 og intr 1642)Blom eller Blume fra Rÿgen har blått skjold med tre tulipaner og samme på hjelmen. De norske har trolig kopiert dette - altså noe lignende Anker da de ble 'naturalisert' (men med bytte av blått til rødt skjold), og Treschow da de ble adlet med en variant av den tyske adelssketen Tresckows våpen. Begge uten påviserlig slektskap og antagelig bare navnelikhet. Det er en del andre eksempler på det samme.Muligens er pelikanen i min slekts ene skjold-halvdel kopiert fra en nederlandsk slekt med lignende navn.I utlandet driver de dette fortsatt i stor stil, bl.a. når College of Arms i London og Lord Lyon i Skotland lager nye våpen med mer eller mindre variasjon av gamle slekts- og personvåpen, bare fordi søkeren har et navn som ligner noe. For dette tar de en del betaling og utsteder flotte 'våpenbrev', til søkere som kan ha en eller annen form for tilknytning til England eller Skottland.I USA pågår det et salg av 'the arms of your name' uten annet grunnlag enn en helt fjern navnelikhet. Dette er det et marked for og det har vært tilbudt slike våpen også til nordmenn i Norge. Engelsktalende heraldikere kaller dette 'bogus arms'. Mye kunne sies også om dette.Jeg håper en gang selv å skrive en artikkel om Blom våpen og segl, men bistår gjerne dersom en annen måtte ha lyst til å gjøre det. Ta gjerne kontakt.

[Gjest Laila Kornstad]

Ang. bildet i innlegg 4: Jens Jensen Bloms datter Annette ble ifl. Lagesen: Ringerikske slekter bd. 1 s. 30 gift med skipperborger Lars Johannessen. De bodde på Borgen i Hole. Deres eldste barn nevnt i FT 1900 het Jens Blom Johannessen, f. 1891. I en merknad står det om Lars Johannessen:'Erhverv og Livsstilling: Eier og Fører af en liden Dampbaad, som benyttes paa Tyrifjorden dels til Slæbning, dels til Passagerfart'Hilsen Laila Kornstad.

[Gjest Laila Kornstad]

PS. I Store norske leksikon, bd. 2 s. 404 står det litt om Blom, norske slekter, men linjen på Ringerike er ikke nevnt:1. Den ene slektens eldste kjente stamfar er major Wolf Blom - - - - (Den siste som er nevnt her er) eidsvollmannen, amtmann Gustav Peter Blom (1785-1869). Litt: Norske Slægter 2 (1915)2. En annen Blom-slekt føres tilbake til Jan Fredriksen, skatteborger i Skien, nevnt 1624. Hans sønn Fredrik Blom (ca. 1612-1657) ble sogneprest til Lårdal. Fra dennes sønn Christopher Blom (1651-1735), som var skogeier og stammer en stor etterslekt - - - - - - En annen linje stammer fra Christopher Bloms sønn Jens Blom (1708-1784) - - - - Litt: Norske Slægter 1 (1912), Norsk Slektskalender 1 (1949)Her ser det jo ut som de to Blom-slektene er to atskilte slekter.Hilsen Laila Kornstad.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Til Laila KornstadDu referer til Store norske som ikke nevner Ringeriks-linjen under ”Blom”. Store norske bygger sikkert på: B. Blom i ”Slægten Blom fra Tønsberg” (Kristiania 1906). Selve poenget med illegitime fødsler og ættelinjer var at de ikke var legitime dvs. akseptert. Bendix Christian Blom, f. 1849, var åpenbart et barn av sin tid, og han hverken aksepterte eller omtalte denne linjen nettopp fordi den var illegitim. I denne sammenheng spilte det neppe noen særlig rolle at Jens Christophersen Blom (Skien/Tønsberg-slekten) som var far til den illegitime sønnen Jens Jensen Blom f. 1791, ser ut til mer eller mindre å ha anerkjent ham.Jeg vet ikke hva som har vært heraldisk praksis i Ringeriks-grenen. De har vel neppe brukt familievåpenskjoldet med mynde på skråbjelke - med tinkturene grønt og sølv?Du har rett i at bildet som det er lenke til i innlegg 4, viser Jens Jensen Bloms (d.y.) dattersønn Jens Blom, f. 1891. Dette tippoldebarnet til Jens Christophersen Blom (1777-1835) må ha vært mellom 13 og 17 år da bildet ble tatt i perioden 1904-08. Bildet har for øvrig også sjøfartshistorisk interesse. Innlandsbåtene er gjennomgående dårlig dokumentert, og dette bildet viser en høystevnet båt av en annen type enn hva som ellers er beskrevet i innlandet og på østlandskysten. Derimot kan den være en videreføring av den båttypen som vises på J.C Dahls maleri fra 1840-årene: ”Parti ved Hønefos”. http://digitalarkivet.uib.no/norbild/ De høystevnede fløtebåtene på dette nasjonalromaniske maleriet minner om vestlandsbåter, og kan ha vært produkter fra den halvindustrielle produksjonen på Storøen/Rytterager – for øvrig var dette en produksjon hvor bl.a. Jens Jensen Blom d.e. og d.y. deltok som halvproletariserte husmenn. G. Bakkes bygdebok har mer om Jens Blom, f. 1891 og hans opphav:Lars Johannessen Borgen (1849–1912) var gift med Annette Jensdatter Blom (1860–1902) fra Gisti på Blomshøgda. De fikk tre barn:* Jens Blom (1891–1985), seinere eier av Øvre Krakstad i Haug, g.m. Dagny Svarstad fra Røyse, tre barn: Lise f. 1921, Arne f. 1926 og Leif f. 1928. * Mari Oline (1895–1985), g.m. Anders Gjesvold på Søndre Gjesval gnr. 15/2, to barn: Anna Marie f. 1918 og Nils f. 1925. * Anna (1897–1985), g.m. Anders Gjestvold, Oslo (sønn av Anette Erichsen Lilleby og Kristian Gjestvold, til 1915 eier av Søndre Gjesval gnr. 15/1, seinere av Strand gnr. 14/12 i Hole), to barn: Liv f. 1937 og Gerd f. 1938.Lars Johannessen var født på Svarstad som sønn av gårdbruker Johannes Larsen Svarstad og Marie Andersdatter Løken. Foreldrene eide siden en av Fjelstad-gårdene. Lars gikk til sjøs 18 år gammel, og tok etter en tid styrmannsskolen i Christiania. Han var sjømann i 25 år, og kaptein på flere båter. Den siste var barken «Niord» av Moss, som førte trelast og gikk ned i Atlanterhavet i 1892. Hele besetningen på 16 mann ble reddet, og kapteinen sluttet da på sjøen og begynte som gårdbruker på Nordigarden Borgen. I 1900 satt gårdbruker og skipper Lars Johannessen på gården med hustru og tre barn, og han ble i folketellinga omtalt som «eier og fører av en liten dampbåt som benyttes på Tyrifjorden, dels til sleping, dels til passasjerfart». Det var dampbåten «Aktiv», som han satte i rute på Tyrifjorden i 1896. Båten var både slepebåt og rutebåt, den kunne ta 50 passasjerer, og gikk i fart mellom Sundvollen, Bønsnes og Skjærdalen, ”uta uhell, å presis i all slags vær”. ”Aktiv” kunne legge ned skorsteinen og gikk dermed under Kroksund-brua, noe den større og sterkere ”Grev Wedel” – kalt ”Greven” – ikke klarte. Og dermed kunne ”Aktiv” slepe tømmergrimene i Steinsfjorden.I 1904 solgte Lars Johannessen «Aktiv» og ble kaptein på Lierbanens dampskip «Ringerike» ut året 1908, da han trakk seg tilbake. Kona Annette arbeidet i mange år som oldfrue på Sundvolden Hotel. Lars Johannessen døde i 1912, og samme år – den 30. oktober 1912 – solgte sønnen Jens Blom med samtykke fra skifteretten i farens dødsbo Nordigarden Borgen til Øistein Langslet for 19.000 kroner.