[#24922] Bager Bordoe, Christiania 1858

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Angående bakgrunn for spørsmålet se tema nr 24921: LenkeReg. som innmeldt i Revierhavnens Baatforening i 1858 med overgang til Baadforeningen i Pibervigen ved stiftelsen av denne i 1860. Oslo Byleksikon: Carl Johans gate 27 dvs: Bordoes gård senere Brambanigården, nå: tilbygget til Grand hotell.Kan noen hjelpe med nærmere opplysninger om fornavn, fødsels- og dødsår /sted og tilsvarende for eventuell ektefelle, foreldre og barn? Foreligger det også andre opplysninger om hans liv, er jeg selvsagt også interessert i dette.

[Gjest Berit Knudsen]

Ved en tilfeldighet kom jeg over Brede Pedersen Bordo gift. 7/1 1817 Vår Frelsers krk. Chra. med Karen Nielsdt. Dette er usikre opplysninger fra FS. Jeg tror de fikk en datter Karen Dorthea Bordo . Så finnes det en Agnes Wilhelmine Bordo som ble gift i 1866 i Trefoldighetskrk. med Hakan Arne Christian Arnesen.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Jeg vet ikke om Bordo og Bordoe er samme familie. Jeg har holdt det som sannsynlig at Bordoe var en de sveitsiske konditorene som kom til byen midt på 1850-tallet da Conditoriet kom på moten.Hvilke kilder har du til disse giftemålene? Finnes det tilleggsopplysninger?Leif Kåre

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Det er riktig at det står 'Frøken Agnes Wilhelmine Bordo' ved vielsen i Trefoldighetskirken 15.05.1866. Men farens navn står samme sted skrevet Jens Peter Bordoe. Videre opplyses at hun er født i Christiania (alder ikke oppgitt), men han kom fra 'Opdal', 32 år, far Haagen Arnesen. Trolig står faren som forlover (J.P.Bordoe) og står der som baker med adresse Carl J. G. Det er også ham ( og ikke brudgommen ! ) som har forlangt tillysningen.Noen vielse fant jeg derimot ikke oppført i vor Frelsers Kirke 7. januar 1817.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Med han i innlegget over, menes brudgommen ( som altså kom fra Oppdal )

[Gjest Berit Knudsen]

Kan kanskje være at de ble gift i Vår Frelser da begge kirkene sto oppført.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Nå er jeg ikke helt sikker på hva du mener ?

[Gjest Berit Knudsen]

Det var Brede Pederse Bordo jeg tenkte på, gift 1817.

[Gjest Berit Knudsen]

Nå tuller jeg bra. Jeg mener at kanskje det var i Trefoldighetskrk. i 1817 da både den og Vår Frelser (Domkrk.) sto oppført. Jeg har aldri funnet ut hva som menes når begge kirker står oppført.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

For ordens skyld: Christiania hadde bare én kirke, utenom Akershus slotts kirke, frem til Trefoldighetskirken sto ferdig i 1859.Jeg tror vi trygt kan holde oss til dine originaler (kirkeboken?) fra Trefoldighetskirken 15.05.1866 og se bort fra vor Frelsers Kirke og FS som er en langt usikrere sekundærkilde. Også jeg finner det pussig at det er brudens far, og ikke brudgommen, som har forlangt tillysningen, men jeg er mer usikker på hvordan man bør tolke den sosiale betydningen av dette. Synspunkter?Brudgommen i FT 1865: ”personej Capl i Opdal” Hakon Arne Kristian Arnesen, 32 år, ugift, Opdal, Vang Præstegaard. Ikke i FT 1875.Studentmatrikken: Arnesen, Hakon Arne Christian, født 29.05.1834 i Froen, Foreldre: Arnesen, Haagen, Foged og f Bjerck, Elen, Hustrue. Artium: Drammens lærde Skole. Immatrikulering: 02.09.1852: Cand. Theol. 03.06.1861. Karakter: Laud.I FT 1900 finner vi ham som Sogneprest Hakon Arne Kristian Arnes, f. 1834 i Nordre Fron Gudbrandsdalen og hans kone er bager Bardoes datter: Agnes Wilhelmine f Bordøe f. 1845 i KristianiaAgnes Wilhelmine f Bordøe er etter dette en bekreftet etterkommer av baker Bordoe. Han har fått et fornavn: ”Jens Peter”, men ennå kjenner vi ikke hans bakgrunn med fødested og –år. Ut fra datterens alder kan vi likevel anslå fødselsåret til rundt 1805-20. Dødsåret kan også avgrenses: Han er i live i 1866, men forekommer ikke i FT 1875. Ved søk på navnevarianter av ”Bordoe” i folketellingene finnes følgende mulige kandidater til samme slekt:FT 1865: Jomfrue Bergitte Bordo, 37 år. Yrke: Midler og Søm. Hun logerer sammen med to andre jomfruer, alle tre er født i Christiania: Lovise Agnete Hans. 38 år og Amalie Josephine Hoff, 17 år. Yrke: Myndling Adresse: Grønlandsleret, Christiania.:I 1875 bor hun, f. 1826, fortsatt på samme adresse, Grønl.leret 46, men nå er hun alene i husholdet med yrke ”capitalist”. – FT 1900: Neg.FT 1865: Lærerinde Kathinka Bordo, 22 år, f. i Kristiania. Blank familiestatus (Logerende?) hos Gaardbr. & Inginiør Henrik A.Wetles på Holtset i Østre AkerFT 1865: !! Bordo, 46 år, f. i Xania Yrke: Jomfrue ligger Syg. Blank familiestatus (Logerende?) hos Perent Hovind Kandidat jus.som leier? hos Sagfører Severin Løvenskjold Juell på Ottersens Løkke i Østre Aker. FT 1875:: Margrethe Bordae, f. 1818 i Kristiania, enke, Rentenistinde, bor sammen med to ugifte døtre som Forsørges af moderen: Thora Bordae f. 1848 i Kristiania og Elle Bordae, f. 1856 i Kristiania. Bosatt i Christian 4des Gade 12 Kristiania.FT 1875: Groserer Axe l Bordae, f. 1848 i Kristiania. Hustru: Louise Bordae, f 1856 i Kristiania. Bosatt i Parkveien 9, i Kristiania.FT 1875: Jette Maren Johanne Brotkorb (feiltolking av Bordo?) Lie f. 1832 i Kristiania ugift, Godtgjørelse som husbestyrerinde. Bolette Marie Bordo Lie, f 1802 I Kristiania, Pensionistinde, Jette Marens moder. Bosatt på Skajaluft, Alta. (Når det gjelder Jette Marens yrke som husbestyrerinde så er dette begrenset til moren og en logerende mann på 24 år. Til hjelp i bestyrelsen har hun tjenestejenter.)Generasjonsmessig kan både Lærerinde Kathinka Bordo og grosserer Axe l Bordae være bakerens barn eller nevø/niese, mens Margrethe Bordae og Bolette Marie Bordo Lie kan ha vært enke etter bakeren eller hans søstre/svigerinner. Hvis de eldste Bordoene med døtre som er født i Christiania, var søstre av bakeren, var neppe heller ikke han en innvandrer.Listen gir en pussig kvinneovervekt.. Tydeligvis lever de alle, med et mulig unntak for Lærerinde Kathinka Bordo, av familieformue, en formue som neppe er skapt av bakeren, men av ledd lengre bak i slekten. Det burde etter dette være mulig å finne flere ledetråder til når og hvor bager Jens Peter Bordoe ble født og døde. Likeledes burde det være håp om å finne frem til hvem og hvorledes familieformuen ble skapt.Leif Kåre

[Gjest Berit Knudsen]

1801 LenkeSiden du ikke er interessert i opplysninger fra FS går du glipp av å kontrollere riktigheten av Jens Bordoes 8 barn, hans fødsel og ekteskap.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Til siste lenke;Peter Torstensen Bordo(e) og Anna Maria Olsdatter ble viet i vor Frelsers Kirke 11.08.1797. De hadde da allerede fått sønnen Brede - døpt i Slotsmenigheden 17.08.1792 ( faren var da sadelmaker-svend hos Hammersteen). Sønnen Jens døpt samme sted 13.08.1800.Bordo(e)-navnet er forresten feiltranskribert i FS (kirkebokdelen), her står han som Bords.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Til Berit om FS og om vielse 7/1 1817Det første innlegget ditt (2) ga meg en ende for å nøste opp bakerens familie, og det skal du ha stor takk for.Du skeiv: ”Ved en tilfeldighet kom jeg over Brede Pedersen Bordo gift. 7/1 1817 Vår Frelsers krk. Chra. med Karen Nielsdt. Dette er usikre opplysninger fra FS.” Brede Pedersen Bordo er hovedperson, baker Bordoes, far. Opplysninger om ekteskapet hans har derfor stor interesse, men hverken Geir eller jeg klarer å finne ham i FS. Hvordan gjorde du søket? – Klarer du å gjenta det?Når det gjelder lenken din i innlegg (11) med Jens Bordoes 8 barn, var du vel litt rask. Jeg finner bare to, mens fem barn var husvertens. Jens fikk riktignok flere barn etter 1801, og dem kommer jeg tilbake til.Jeg deler vel det vanlige synet på bruk av FS. Det dreier seg om en sekundærkilde med varierende kvalitet, og om mulig bør opplysninger derfra verifiseres mot primærkilden, eller andre uavhengige sekundærkilder. Jeg ser for øvrig en fordel i det litt rotete inntrykket som den gir, med mange dobbeltrecords; Dette tolker jeg som en styrke ved basen fordi det ofte innebærer at flere personer har legt inn data fra samme primærkilde. Detaljavvik mellom records innebærer ser jeg på som ulike tolkninger av primærkilden, mens overensstemmelse i resten av opplysningene kan leses som en bekreftelse av dem. - For all del; basen er et fantastisk verktøy. Fordi den er så omfattende, gir fisketurer der ofte napp, men fisken bør tas med en klype salt.Til Geir om vielsene 15.05.1866 og 17.08.1792, samt dåpen 17.08.1792 - jfr. innlegg (4) og (12)Vielsen mellom Frøken Agnes og pastor Arnesen finnes i FS, men du har åpenbart tilgang til en primærkilde som både verifiserer FS og gir interessant supplerende informasjon. Hvilken kilde er dette?Likeledes har du åpenbart hatt tilgang til andre kilder enn FS når det gjelder dåpen av Brede 17.08.1792 og vielsen av foreldrene 11.08.1797. Hvilke kilder er dette?Feil i FS-søkemotor?Geir skriver ”Bordo(e)-navnet er forresten feiltranskribert i FS (kirkebokdelen), her står han som Bords.” Søk på etternavnet ”Bords” ga ikke tilslag i FS for meg, mens derimot søk på mellomnavnet ”Torstensen” ga klaff. Gjelder dette bare meg, eller opplevde Geir det samme? FS opplyser at mellomnavn ikke er søkbare, bare for- og etternavn. Kan det være en bug i FS-søkemotoren? Jeg kommer etter dette til å begynne med alternative søk på mellomnavn, patronymer, selv når familienavn forventes brukt i FS..Bordo(e)-navnet og overgang til slektsnavn som sosialt statussymbolJeg har åpenbart takk grundig feil da jeg i utgangspunktet tok navnet for å komme fra kontinentet.. I FS knyttes den eldste bruken av navnet til Halvar Bordo, døpt 10. mai 1722 i Stjørdal. Han var sønn av Bordo Haegge og Lisbeth. Det ser med dette ut til at Bordo-fornavnet til faren ikke ble brukt som utgangspunkt for det vanlige patronymmønsteret som ville gitt: Bordosøn. I stedet gis sønnen faren fornavn som etternavn, og dette kan senere ha blitt tatt i bruk som slektsnavn. Det spesielle i dette tilfellet er at det ikke er et gårds- eller stedsnavn som er valgt, men fornavnet. Prinsippet er likevel kjent fra andre slektsnavn som Magnus og Sewerin.På begynnelsen av 1700-tallet var navneskikkene stengt klassedelt. Allmuen, og også mange embetsmenn, fulgte patronymmønsteret, mens de fleste embetsmenn og kjøpmenn av utenlandsk opprinnelse brukte sine slektsnavn – selv om de tillempet den norske skikken og ofte brukte patronymer som mellomnavn. Også en del embetsmenn og kjøpmenn av norsk opprinnelse tok etter den importerte skikken. Navneskiftet i 1722 kan derfor sees som et uttrykk for sosial mobilitet og streben etter høyere sosial status. I så fall må vi tro at Bordo Haegge var en mann som hadde gjort det godt i livet, og som ønsket fortsatt fremgang for sine etterkommere.Det kan ha vært flere med Bordo til fornavn som foretok den samme konverteringen, men sannsynligheten er liten; Bordo må ha vært et meget sjeldent fornavn. Det var likevel neppe Halvar Bordo som var far til sadelmakeren Brede Petersen Bordo, selv om han aldersmessig kan passe. Sadelmakerens far het sannsynligvis Peder, og han godt ha vært Halvors bror.

[Gjest Berit Knudsen]

Om jeg da forstår riktig så er du da ikke helt motstander av FS så da kan jeg jo skrive av det jeg har funnet. Men som du selv sier det må sjekkes mot kirkebøker. I dette tilfellet, Vår Frelsers krk. Det står riktignok Domkrk. i FS.Grunnen til at jeg fant Brede Pedersen var at jeg lette etter en av mine med det navnet, og så fikk jeg se Bordoe etter navnet på en av de andre som kom opp. Jeg har sjekket ekteskapet til Brede på nytt og har funnet ny opplysning.Fra starten:Peder Torstensen Bordo (37) ble gift 11/8 1792 med Anna Maria Oldt. (34). De fikk barna: Brede og Jens.Brede Pedersen Bordo gift 7/1 1814 med Karen Nielsdt. De fikk barna: Jens Peter dpt. 25/2 1818 (moren oppført som Larsdt.), Carl Martin dpt. 24/10 1821 (Nilsdt.), Karen Dorthea dpt. 28/10 1819 (Nielsdt), Birgitte Marie dpt. 27/3 1826 (Nielsdt.)Jens Peter Bordoe gift 10/6 1839 med Margrete Andersen. Dåpen til 9 barn: Jana Petrine f. 13/4 Rikshosp. dpt. 26/4 1840. Gift 21/3 1860 med Carl Anton Brambani, Marius Georg 2/9 1841, Jacob Carl 25/6 1843, Katinka Dorothea dpt. 29/2 1844, Agnes Wilhelmine 2/11 1845, Axel 14/11 1847, Thora 3/6 1849, Helga Louise 16/3 1851, Edle Johanne 6/2 1857.Det var vel ikke så vanlig at jentene het Bordo. De het vel helst Jensdatter. Det var på det grunnlag og dine opplysninger om de kvinnlige Bordo som gjorde at jeg søkte etter Katinka Dorothea Jensen fca. 1844 og fant Jens og kona. Barn ellers har jeg funnet med foreldresøk.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Først til vielsen nr. 1,Oslo Domkirke Mini 5 1787-1806 2/17 p.102-103: 'Unge Karl Peter Torstensen Bordo Sadelmager=svend og Anna Maria Ols Datter. De blev troelov. c. 18de Julii.'.Derfor står også Brede oppført som 'uekte' ved dåpen 17.08.1792 (Garnisonmenigheten Mini 3 1777-1806 3/9 f.73b).11.08.1792 ble ingen viet i vor Frelsers Kirke eller Slotskirken.Til Leif Kåre: Ja, jeg måtte også søke med mellomnavn Torstensen for å finne 'Bords'.Alle opplysninger jeg har gitt er hentet fra filmede kirkebøker som jeg leser her jeg sitter, altså primærkilder for mine øyne (sekundær straks de ligger på Brukarforum, jeg kan også lese/transkribere feil, taste feil osv.).Skal se på det andre litt senere.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Bare tilføye at bruk at slektsnavn nok var mer utbredd i Christiania på 1700-tallet enn det later til at folk flest tror.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Der kan man se hvor fort gjort det er å glemme noe - vielsen jeg oppga kilde til, fant sted i vor Frelsers Kirke 11. august 1797. Kirkebøkene oppgir ingen alder ved trolovelse eller vielse. Et par mindre trykkfeil fikk jeg også med uten at disse betyr noe for meningen.

[Gjest Berit Knudsen]

Det var skrivefeil fra min side ang. gift 1792 da det skulle være 1797 som Geir jo fant. Får håpe det ikke er flere feil.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Takk til Geir og Berit for innspillene.Berit har allerede satt opp nesten hele rekken. Under supplerer jeg den med noen utfyllende opplysninger, samt bringer inn et par nye usikkerhetsfaktorer. For fullstendighetens skyld tar jeg også med noen Bordoer som ikke uten videre passer inn i skjemaet. For meg gjenstår nå bare følgende hovedspørsmål: Når døde Brede Bordo? og Jens Peter Bordoe? (antagelig 1860-65/75). I tilknytning til Bredes dødsår, ligger spørsmålet om det var Brede eller Jens Peter som bygde Bager Bordoes gård, senere Brambanigården, Carl Johans gate 27, men svaret på dette spørsmålet må jeg kansje finne i andre kilder enn hva Brukerforumet. kan gi?For fullstendighetens skyld, hadde det også vært greit å finne forbindelsen til Røyken-Bordoene, samt en eventuell forbindelse til tukthusfangen. Se under.1) Peder (Karl Peter) Petersen Bordo, f. 1764 og Anna Maria Olsdatter, f. 1767 var i 1801 leietagere i Muurmæster Gotfreid Heslers hus i Øvre Grendse Gaden. Fikk barn med Anna Maria Olsdatter i 1792, trolovet med henne i 18.07.97 og viet i vor Frelsers Kirke 11.08.1797. Peder var sadelmaker-svend hos Hammersteen i 1797, (Hammersteen fikk borgerbrev som sadelmager i 1795 da han: ” Herforuden driver denne Smede- og Hjulmager-Professionen, i Følge Kongelig Bevilling.”) I 1801 var han sadelmaker ved arsenalet i 1801, men Peder løste aldri borgerbrev som sadelmager. (FS, Kirkebok, FT 1801, Borgerrulle 1815)2a) Brede Bordo, f u.e., døpt i Garnisonskirken 17.08.1792. Borgerbrev som bager 1813. Gift i Vår Frelsers krk. 7.01.1817 med Karen Nielsdt (FS, Kirkebok, FT 1801, Borgerrulle 1815)2b) Jens Bordo, døpt 13.08.1800 – (Kirkebok, FT 1801 - Ikke dokumentert etterkommere, ekteskap eller død – ingen records i FS. - Mulig død i ung alder)2c) Bolette (Bodil) Marie Bordoe (Fordoe) Lie, f 1802 i Kristiania Gift 31.08.1827 med juristen Lars Lie, i Domkirken Kristiania (FS).I 1865: gift med Foged og Sorenskriver Lars Lie i Alta med den hjemmeboende datteren Hanne. I 1875: Pensionistinde, bosatt på Skajaluft, Alta. Jette Marens moder. (FS, FT 1865-75. Foreldre ikke dokumentert. Kanskje har Geir tid til å ta en titt i kirkebøkene?)3ca) Jette Maren Johanne Bordo (Brotkorb i FT, transkripsjonsfeil?) Lie f. 1832 i Kristiania ugift. 1975: Hjemmeværende datter, ugift. ”Godtgjørelse som husbestyrerinde”. (Når det gjelder Jette Marens yrke som husbestyrerinde så er dette begrenset til moren og en logerende mann på 24 år. Til hjelp i bestyrelsen har hun tre tjenestejenter.) (FT 1875)3cb) Hanna Lie, f. 1831 i Kristiania, 1865: Hjemmeværende datter, ugift.(FT 1865)3a) Jens Peter Bordoe, døpt 25.02.1818 i Domkirken Christiania. (moren oppført som Larsdt.- transkripsjonsfeil?) Gift 10.06.1839 med Margrete Andersen. f. 1818. Yrke: Bager i Bager Bordoes Gaard i Carl Johans Gade 27. Innmeldt i RB 1858, overgang til Baadforeningen i Pipervigen i 1860. Antatt død før 1865 da datteren og svigersønnen Carl Anton Brambani har overtatt Carl Johans Gade 27. I 1875 bor enken Margrethe Bordae, i Christian 4des Gade 12 sammen med to ugifte døtre som forsørges af moderen. Hennes yrke 1875: rentenistinde. (FS, RBs Medlemsliste RB, Oslo Byleksikon, jfr. FT 1865, 1875)3b) Carl Martin Bredesen, døpt 24/10 1821 i Domkirken (FS)3c) Karen Dorthea Bordo, døpt 28.12.1819 i Domkirken Christiania, (FS)3d) !! Bordo, f. ca. 1819 i Xania Yrke: Jomfrue ligger Syg. Blank familiestatus (Logerende?) hos Perent Hovind Kandidat jus, som leier? hos Sagfører Severin Løvenskjold Juell på Ottersens Løkke i Østre Aker. Sannsynlig datter av Brede Petersen Bordo (FT 1865, – ikke FS. - Foreldre usikre, men fødestedet, Kristiania, gjør Brede 2a) til sannsynlig far. Far kan selvfølgelig også ha vært Jens 2b) eller en annen ukjent sønn av 1).3e) Birgitte Marie Bredesen Bordo, døpt 27.3 1826. i Kristiania. I 1865: Jomfrue, yrke ”Midler og Søm”. Hun logerer sammen med to andre jomfruer, alle tre er født i Christiania: Lovise Agnete Hans. 38 år og Amalie Josephine Hoff, 17 år. Yrke: Myndling Adresse: Grønlandsleret, Christiania. I 1875 bor hun, , fortsatt på samme adresse, Grønlandsleret 46, men nå er hun alene i husholdet med yrke ”capitalist”. I 1900 er hun fortsatt ugift, bor hun i Trondhjemsveien 58, Lever af Penge, egne midle (FS, FT 1865, 1875, 1900)4a) Jana Petrine Jensdatter Bordoe, f. 13.04.1840, døpt 26.04.1840 i Christiania. Gift 21.03.1860 i Oslo med Carl Anton Brambani, (FS) f. 1835 i Christiania. Hans yrke: handelsfuldmektig (ved innmeldelse i RB 1858) eller kjøpmann (FT 1865) (FS, Medlemsliste RB, FT 1865-75)4b) Marius Georg Jensen, døpt 2.09.1841 i Domkirken. (FS – ikke i FT)4c) Jacob Carl Jensen, døpt 25.6.1843 i Domkirken (FS – ikke i FT)4d) Kathinka Bordo, døpt 29.2.1844, i Kristiania. Lærerinde. I 1875: Blank familiestatus, (logerende?) hos Gaardbr. & Inginiør Henrik A.Wetles på Holtset i Østre Aker. (FS, FT 1865)4e) Agnes Wilhelmine Bordoe f. 1845 i Christiania, (FT 1900) datter av Jens Peter Bordoe, mor ikke oppført (vielse record i FS) Gift 15.05.1866 i Trefoldighetskirken med Hakon Arne Christian Arnesen, født 29.05.1834 i Froen i Trefoldighet kirke (FS og utskrift av kirkebok). Hans foreldre: Foged Haagen Arnesen og Elen Bjerck (Studentmatrikken), kappelan i Oppdal (FT 1865) og sogneprest i Kongsberg (FT 1900).4f) Aksel Bordoe, f. 2. juni 1847 i Christiania, sønn av I P Bordoe (FT 1875 og vielse i FS). Gift 30. april 1875 med Louise Mordt, f. 1856 i Christiania (FT 1875), i Domkirken Kristiania (FS). Grosserer, bosatt i Parkveien 9 i Kristiania (FT 1875). 4e) Thora Bordae døpt 03.06.1849 i Domkirken, ugift, hjemmeværende i 1875. (FS, FT 1875)4f) Helga Louise Bordoe, døpt 16.02.1851 i Domkirken. Gift med Gustav Ambrosius Selmer , f. 1846 i Sogndals ladested. 1900: Sogneprest i Stavanger (FS, FT 1875 - 1900)4g) Edle (Elle) Johanna Jensen Bordoe, døpt 06.02.1857 i Domkirken. Ugift og hjemmeværende hos moren i 1875. I 1900 kan hun være SSB-direktør Anders Nicolai Kiærs 2. hustru, gift 1876-87, men dette må sjekkes mot Norsk Biografisk Leksikon som jeg ikke har for hånden.. (FS, FT 1875 - 1900) Edle Johanna Jensen, døpt: 06.2.1857 Domkirken. Foreldre: Jens Peter Bordoe, Margrete Andersen. Med mulig unntak FT 1900 – ikke i FT. Det er tre senere treff som kan dreie seg om henne: 1. Bordo(e)-slekt på Røyken Det var åpenbart en Bordo-slekt på Røyken. Den kan ha vært helt urelatert til Bordoe-slekten i Christiania, men den kan ved siden av Brede 2a) også ha hatt opphav i Jens 2b) eller en annen ukjent sønn av 1).3xa) Agnes Bordo, f. 1824 i Røken. I 1875: ugift bestyrerinne ved Molstad Manufakturforretning. Bor på hybel i Fredensborgveien 6 (FT 1875)4xa)Agel Bordoe, ukjent fødselsår og –sted, fikk sammen med Anna Fredriksdatter datteren Agnes Azora Agelsdatter Bordoe i 1877 (FS – ikke FT):5xa) Agnes Azora Agelsdatter Bordoe, Født 25.01.1877 i Røyken, døpt 11.03.1877 i Røyken (FS – ikke FT)Bordo - Mandsfange på Tugthuset3xb) Lars Asaksen Bordo, f. 1822 i Kristiania, ugift bryggearbeider. Opphold som ”Mandsfange” på Tugthuset , Storgade 33 Kristiania. (FT 1875) En mulig far, Asak Bordo?, kan ha vært en ellers ukjent bror av Brede 2a), eller han kan ha vært helt urelatert.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

En ting kan jeg svare på med en gang, Bolette/Bodil er døpt Boel Maria 26.05.1802 i Slotskirken. Hun er førvrig fadder ved Jens Peters dåp 25.02.1818 ( han var født 03.12.1817, det går ikke frem av oversikten din ).Det øvrige er såpass 'nytt' at jeg må slå det opp, skal se hva jeg får tid til.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Takk Geir. Du var lynrask med Bolette. Hvis du også makter å avklare en del av den øvrige usikkerheten, så er det flott. For egen del føler jeg at jeg begynner å komme i mål. Jeg har snart det jeg trenger angående Jens Peter(sen)s opphav og etterkommere.Også mitt inntrykk er at både familienavn med opphav i patronymer, og andre med bakgrunn i gård/sted, kommer i bruk tidligere i Christiania og særlig i Bergen enn i resten av landet. Slik sett følger endringene i navnemønster andre motebetingede kulturendringer - fra by til land.Den vinglede praksisen ved stadig skifte av navnemønster ved dåpen av både Brede og Jens Peters barn finner jeg i denne forbindelse interessant. Det er riktig som Berit påpeker at det er døtrene som mest får patronymformen. Det kan derfor se ut til at det er en kjønns- og statuskomponent inne i bildet når det gjelder hvilke barn som blir gitt familienavn ved dåpen, og hvem som ikke får det – kvinner har lavere status.Statusfaktoren blir enda tydeligere når vi ser på fars sosiale status. Uten å ha gjort en systematisk studie synes det opplagt at barn av foreldre med gamle familienavn (embets-, adels- og storborgerskap) nær sagt alltid fikk, og lenge hadde fått, familienavnet i kirkeboken (gjerne med patronymet som mellomnavn). Sadelmakerenes og bakerenes barn, særlig døtrene, fikk tydeligvis ikke så lett får gjennomslag for bruk av familienavnet. Ved dåpen blir de ikke alltid funnet verdige til å bli gitt fars familienavn selv når dette finnes (Bordoe). Et annet eksempel finner man med den delen av Blom-familien som ble sosialt degradert til husmenn i Hole. Etter to generasjoner ble Blom-navnet, for ikke å snakke om familieskjoldet, stort sett forlatt til fordel for rene patronymer. (Se temaet som jeg reiste om Blom-familien her i Brukerforum.)For Bordo-familien var situasjonen motsatt. De var sosialt og økonomisk oppadgående. At de bygde seg et prestisjebygg på Carl Johans gate var nok til hjelp overfor presten, men heller ikke mer. Det ser ut til at sønnene til nød kunne døpes Bardoe, mens familiestatusen ikke var høy nok til å oppveie kvinnefaktoren: jentene ble døpt Bredesen og Jensen. Men selv dette mønsteret var inkonsistent; det kan vel også dreie seg om en prestefaktor. Geir har kanskje synspunkter på om valg av prest kunne være avgjørende for bruk av den ene eller den andre navneformen i kirkeboken?Bruken av Bredesen/Jensen ved dåpen av døtrene illustrer vel for øvrig en tidstypisk overgangsform. Det dreier seg her om bruk av en kvasi-patronymform. Døtrene døpes med utgangspunkt i fars reelle navn som tillegges ”sen” i stedet for ”datter”. Senere i århundret går jo for øvrig disse sen-navnene over til ordinære familienavn.