[#25198] Trellenes stilling på 1700-tallet?

[Gjest Knut Bryn]

Jeg innser at dette temaet ser litt underlig ut. Det er jo allment kjent at systemet med treller gikk i oppløsning i tidlig middelalder, - kanskje allerede på 1100-tallet. Men så viser det seg at skoskatten for Nord-Gudbrandsdalen fra 1711 inneholder flere personer som er kalt 'træl'. Hvordan skal dette forklares? Ett eksempel:Gården Formo var en av de største gårdene i Sel sogn (Vågå prg.). Her bodde Anders Formo med kone og 8 barn, 1 træl og 5 tjenere. Tjenerne hadde lønn som varierte fra 7 daler til 3 mark. Trælen Ole Olsen hadde ingen lønn. Han var neppe husmann for under gården er også ført flere husmannsfamilier.Skal vi tro at det med træl mentes en ulønnet tjener? Årsaken kunne f.eks. være at han var psykisk eller fysisk skadd. Vikingetidas treller hadde ingen juridiske rettigheter. Kan det tenkes at trælene i 1711 var personer som etter dom vart gjort æreløse? Finnes andre forklaringer?

[Gjest Frode Ulvund]

Eit interessant spørsmål som eg ikkje kan svare på. Men det finst andre døme på slavar i Norge, rett nok ikkje 'etniske' nordmenn. I Stange i 1801 finn ein Wilhelmine, 'Fruens livegne negerinde':Lenke

[Gjest Arild Kompelien]

Til langt ut på 1900-tallet var det ikke uvanlig at de vi i dag kaller psykisk utviklingshemmete, bodde på garder og utførte arbeid mot mat, klær og husrom. På den måten sparte det offentlige penger og bonden fikk billig arbeidshjelp.En sjelden gang kan de påtreffes i tingbøkene, men da kalles de vanligvis idiot, vanvittig eller noe i den dur.At det skulle være trell i samme betydning som vikingtid/tidlig middelalder er vel lite sannsynlig.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Kan det være straffedømte som er satt ut på gårder (leid ut) for å avtjene sin straff. Tvangsarbeid var jo vanlig på den tida.Fattiglemmer av forskjellig alder ble jo satt bort til bønder.Regnskap for fangeanstalter?

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Både 'galninger' og fattiglemmer er omtalt i de gamle lovene, men jeg kan ikke finne noen eksempler på at de skulle forveksles med treller.Men treller er jo omtalt både i Diplomatarium Norvegicum og Christian V's lov av 1687:Fra Diplomatarium Norvegicum: Bemærkninger ved den Norske Haandfæstning, datert Kjøbenhavn juni 1524, b.VII s.586 ”Then ælluffthe artickell at trælle oc vdlendinge schulle ycke haffue beffaling i Norge offuer biscoper prelather riiderskabbet oc mene almwe thennom at trenge oc forderffue som her tiill skeedt er etc., thet samtycker hans nade gerne som forschreffuet oc berørdt er vtij then anden artickell.”Christian V’ lov av 1687: 4. bok, 1 Cap., 9. artikkel ”Om Skipperis Styremænds og alle andre Skibs-Betienters antagelse, Løn og Forhold.” ”Naar nogen Skibsfolk formedelst Drukkenskab, eller anden Ulydighed, ikke ville være deris Skipper følgagtige, naar Vinden er god, eller de af Skipperen vorde tilsagte, da skal Skipperen ingenlunde forligge sin Vind, men hyre andre i deris Stæd, og den, som brødig findis, skal igien give hvis hand haver annammet, og hvis den, som igien hyret vorder, ydermeere koster, og have forbrut ti Lod Sølv til Kongen og ti Lod Sølv til Byen; Haver hand ikke at betale med, da skal hand antvordis til Stædets Øvrighed, og træle for sin Brøde og Faldsmaal.”6. bok, 6 Cap., 9. artikkel ”Om Manddrab.” ”Dræber den, som er imellem ti og fiorten Aar, anden, have forbrut sin Hovedlod til den Dødis Arvinger og sit Herskab, og straffis med Riis paa Kroppen. Men er samme Barn ellers for Ulydighed og Skalkhed bekient, da bør hand sin Livs Tid at trælle og Arbeide hvor hand hendømmis.”6. bok, 7. Cap., 9. artikkel ”Om Afhug og Saar.” ”End vorder Mand trælbaaren, saa at hand ikke kand bære sig selv af det Stæd, men maa agis, eller bæris, derfra, saa at hand ligger deraf beenbrut og Uføer, da bødis derfor halv Mandebod, trende ni Lod Sølv.”Jeg har litt problemer med å forstå hva den siste artikkelen innebærer, men totalt sett virker det ikke som om trelldommen ble helt avskaffet i tidlig middelalder...Sissil

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Mest sannsynlig var dei trellane vi høyrer om på 1600- og 1700-tallet folk som var dømt til å betale store bøter til kongen, men som ikkje hadde noke anna å betale med enn eiga arbeidskraft.Om futen Nils Jacobsen Knag på Sunnmøre heiter det at han heldt trellar på garden Masdal på Vartdalsstranda i Ørsta skipreide. Dette kan ha vore i 1640- og 50-åra; som fut var Knag kongen sin bøteinndrivar, og å få folk til å arbeide for bøtene dei skulda kongen, var jo ei grei løysing.

[Gjest Knut Bryn]

Takk for innsiktsfulle kommentarer, spesielt fra Sissil og Bjørn. Eksemplet fra Sunnmøre er interessant og minner meg om to tingsaker jeg har støtt på fra 1700-tallet. I begge sakene var det slik at en ugift mann ble dømt til bøter som han ikke kunne betale. Da framsto en av bygdas mer velstående personer og tilbø seg å betale boten mot at den dømte lovet å arbeide for ham et år. Jeg har ikke sett ordet trell ble brukt, men dette kan jo fortelle om en praksis som har lange tradisjoner.Sitatene fra Chr Vs lov sier riktignok ikke så mye om substantivet 'træl', men forteller at verbet å 'træle' fantes i juridisk språkbruk på 1600-tallet. I dag bruker vi jo dette ordet billedlig om å utføre et tungt og rutinemessig arbeid. En slik betydning kunne kanskje også ligge i lovens bruk av ordet, men det aner oss vel at når en lovbryter ble dømt til å 'trælle og Arbeide hvor hand hendømmis', så kan dette stemme med den praksisen vi ser konturene av over. Og at det gamle ordet trell levde videre om en person som hadde en form for straffarbeid der arbeidsgiveren har inngått en særskilt avtale med øvrigheten om betingelsene. Er det ikke samfunnstjeneste vi kaller det i dag?

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Jeg assosierte også raskt med dagens samfunnstjeneste, men våget ikke helt å sette det på trykk. Det hadde vært interessant å se tingbøkene fra Nord-Gudbrandsdalen fra tiden rundt 1700-tallet. Noen som vet om de finnes?

[Gjest Knut Bryn]

De finnes, og skal også være mikrofilmet. Det slo meg også at det kanskje kunne være oppklarende å se der. Men det vil ta et par uker før jeg får anledning til å se på dem...

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Jeg håper du deler resultatet med oss andre når du får tid? Selv må jeg nok minst snakke om måneder før jeg får anledning...

[Gjest Arild Kompelien]

Eksemplene i (5) viser vel nokså klart at det ikke dreier seg om treller i den gamle betydninga, men ei straff for diverse lovbrudd. (Nå kan det vel også hevdes at det gamle trelleholdet også var ei slags straff).Sjekket hos Kalkar og der nevnes - straffange i tvangsarbeid - som en av betydningene av træl. Det passer jo godt.Huset fangene på Kongsvinger festning bodde i ble forøvrig kalt Slaveriet.Trælbaaren betyr skamslått (som en trell).

[Gjest Knut Bryn]

I mitt første innlegg nevnte jeg Ole Olsen som var træl på Formo i 1711. I det samme skattemanntallet fant jeg også en 'Ole Fredrichs.' som var træl på gården Åsåren i Ottadalen. Jeg tror kanskje jeg har funnet ham igjen i tingboka for Gudbrandsdalen for 1711. I alle fall står flg. i protokollen fra tingmøtet på Moe i Vågå den 21. mars:'Oluf Fridrichs: soldat er indstefndt for at hafve besofvet Marit Olufsd: Hand møder for retten paa egen og qvindfolchets vegne. Vedgaar leyermaalet, og siger di er inttet eyende til sin sigters betallelse, da saafremdt Oluf Fridrichs. iche kand betalle sine leyermaals bøder tolf Rixdlr: og qvindfolchet sin sigt sex Rdlr: da derfor at trele med kroppen.'Jeg fant ikke noe om at bonden på Åsåren, Torger Rasmussen, gjorde avtale med fogden om at Ole kunne arbeide hos ham, men en slik avtale kan de jo ha gjort senere. Jeg vet ikke om jeg har sett uttrykket 'trelle med kroppen' tidligere. Det var vel mer vanlig å 'lide paa kroppen'. Kanskje dette har relevans til hans senere arbeid som træl?Det er kanskje noen som lurer på hvorfor Ole Fredriksen fikk en slik sivil straff når han vitterlig omtales som soldat. Det går imidlertid fram av tingboka at han ikke var soldat på det tidspunktet da forseelsen skjedde.