[#25269] Amund Toresen/Elisabeth Mortensdatter, Vågå til Stadsbygd

[Gjest Weronica Kråkmo]

Dette paret er mine 4 tippoldeforeldre. I Stadsbygd bygdebok bind 2 side 586 står det at de kom fra Vågå til Stadsbygd ca 1785. Di fikk 3 barn, den eldste født i Vågå. Jeg har lett på www.familysearch.com for å se om jeg finner noe om dem der, har funnet dåpsdatoer og vielseldato, Amund Toresen døpt 26. mars 1756 foreldre Tore Bertelsen og Marit Martinesdatter. De to finner jeg viet 3. desember 1740. På Elisabeth Mortensdatter finner jeg døpt 4. juni 1754, far Morten Braendom (Brændom?). Amund og Elisabeth viet 8. november 1781. Alle hendelser i Vågå. Så er spørsmålet; er det noen som kan bidra med mer informasjon om hvilken gård/husmannsplass de var fra, mer om foreldre/forfedre, søsken? Finnes det bygdebok for bygda? Takknemlig for alle svar. Mvh Weronica Kråkmo

[Gjest Målfrid Lundhaug AAlberg]

Hei Weronica ! Vet ikke helt sikkert, men om det finnes bygdebøker fra Vågå har de dem nok på Gunneriusbiblioteket i Trondheim. Ring dit eller møt på Slektsforskerdagen 30. oktober. mvh Målfrid

[Gjest karina Huseby]

Hei WeronicaSøkte etter navnet ditt her etter at jeg sendte deg mail. Ville bare si at jeg håper du tar kontakt,så kan jeg hjelpe deg med slekta fra Gulen.mvh Karina

[Gjest Aud Sandbu]

Ved vielsen mellom Tore Bertelsen og Marit Martinsdatter i Vågå den 3. desember 1740, var Østen Kvarberg og Hans Paulsen ibid. kausjonister.Ved dåpen til Amund i Vågå den 26. mars 1756 finner man bl.a. Hans Helle, Engebreth Valde og Peder Sandnes som faddere.Dette forteller meg at familien trolig bodde i Nordherad, et område vest for det som er kommunesentrum i Vågå (Vågåmo) i dag. Jeg er ikke lokalkjent i dette området, og kan dessverre ikke bidra stort med opplysninger omkring Amund.Når det gjelder Elisabeth, el. Lisbeth som det ble sagt og skrevet her i området, mener jeg hun ble født og vokste opp på plassen Brenden (Brændom) under gården Breden i søndre del av Sel. (Tidl. anneks i Vågå.)Far til Lisbeth var Morten Rasmusen Brenden, død 1774 - 63 år gammel. Morens navn er jeg usikker på. Paret ble nok viet før 1739, dvs det året eldste kirkeboka for Vågå starter.Eldste broren til Lisbeth ble døpt i 1740 som Morten Runningens dåpsbarn Rasmus. Faddere var Guttorm Hammer, Ellef Pillarviken, Christen Runningen, Gunhild Bårstad og Randi Hammer. Dette var folk som bodde omkring Lalm i Ottadalen.Det ble døpt et barn til som Morten Runningens dåpsbarn; Ole f. 1743. Deretter ble det i 1745 døpt et barn hvis fornavn er uleselig, Christen i 1748, Anne i 1751 og så Elisabeth i 1754, alle som Morten Brændoms dåpsbarn.Ettersom familien først var bosatt på Runningen i Ottadalen, men senere kom til Brenden, kan det tyde på at Morten Rasmusen var fra Runningen, og at hans kone kanskje var fra Brenden eller der omkring.Eldste sønnen Rasmus ble i 1778 gift med Brit Paulsdtr. Bergum. De bosatte seg på plassen Bollongen. Både Bollongen og Bergum hørte den gang under samme gård, og ligger på vestsiden av Lågen like sør for det som nå er Otta sentrum. Rasmus og Brit hadde i hvert fall barna Lisbeth, Paul og Anne.I mai 1783 ble det gravlagt ei Lisbeth Bollongen, 74 år gammel. Det er nærliggende å tro at dette kan være mor til Rasmus Mortensen, som bodde hos sønnen etter at hun ble enke. Rasmus døpte jo også sin eldste datter for Lisbeth.Jeg ser det er flere antagelser enn dokumenterte fakta jeg kommer med i dette innlegget, men det kan kanskje gi et grunnlag for andre som er mer lokalkjente i Ottadalen og Nordherad, eller som kjenner til noen av disse personene, til å komme med supplerende opplysninger.

[Gjest Weronica Kråkmo]

Interesant, skal noteres, så får vi se hva som kommer frem senere med de som er mer lokalkjent,

[Gjest Sigmund Hanslien]

Jeg kan tilføye et par ting til Auds utmerkede innlegg.I 'Sjæleregisteret' for Vågå fra 1736 kan vi lese følgende: Thor Bertilsen, oppført under garden Stranden, 19 år - dvs. født ca 1717. Marit Mortensdtr, oppført under garden Valle, 15 år- dvs født ca 1721.Begge disse gardene ligger i Nordherad i Vågå. At de var oppført under disse gardene betyr ikke nødvendigvis at de kom derfra. Trolig var de tenestefolk på garden, eller fra en husmannsplass under garden. Bertil var uvanlig navn i Vågå på den tida, og trolig var Synnøve Bertilsdtr på Viste (som også ligger i samme området)søster til Tord.Videre finner jeg Tord Bertilsen død 1782, 64 år gammel og Marit Mortensdtr død 1798, 78år gammel. Sannsynligvis er disse to samme personene, selv om det ville vært fint å finne uavhengige bekreftelse på dette.Jeg skal sjekke om jeg kan finne noe på Lisbets side også.

[Gjest Gunvor Tofte]

Her er et skifte på Runningen i Vågå (Lalm)13.11.1743:Synnev Christensd. død. Barn: 1. Morten Rasmussen 30 år 2. Christen Rasmussen 25 år 3. Anne Rasmusd. gift m. Nils Madsen 4. Randi Rasmusd.gift m. Ole Thoresen Hammer 5. Marit Rasmusd.gift m. Svend Lien 6. Berit Rasmusd.gift m. Ole Guttormsen Hammer.Et skifte på Randen i Heidal viser at Synnøve Christensd. ant. var derfra:Randen 30.7.1751:Gjertrud Guttormsd. død, gift m. Johannes Christensen. Mannens søsken: 1. Ellef Christensen 2. Ole Christensen 3. Aase Christensd. død, hennes barn: Hans Hansen, myndig,Kari Hansd.g. Ekre, RandiHansd. 4. Synnev Christensd. død,hennes barn: Morten Rasmussen, myndig, Christen Rasmussen, myndig, Anders Rasmussen, myndig Anne Rasmusd. død, hennes barn: Kari Nilsd. Marit Nilsd. Synnev Nilsd. Randi Rasmusd.g.m. Ole Thoresen Hammer Marit Rasmusd. g.m.Svend Lien Berit Rasmusd. g.m.Ole Hammer Guri Rasmusd. 5. Embjør Christensd. 6. Eli Christensd. 7. Kari Christensd.

[Gjest Aud Sandbu]

Det ser ikke ut til at den som startet dette temaet, har notert seg de to siste innleggene. Jeg har i hvert fall gjort det, og synes det er supert, folkens !I skiftet etter Synne Christensdtr. er det ikke bare slått fast hvor Morten Rasmusen var hjemmehørende, men vi har også en dokumentasjon på at den ene av de to Marit Rasmusdøtre som ble omtalt i innlegg nr. 9 under tema nr. 25031, var søster til Morten Rasmusen.Sigmund; vet du hvor på Selsverket Marit Rasmusdtr. og hennes mann Svend Johannesen bodde ? Jeg er også veldig interessert i å vite mer om Lisbeth i tilfelle du skulle finne ut noe mer om henne. Send meg gjerne en mail privat til aud.sandbu@c2i.net

[Gjest Weronica Kråkmo]

Å joda, jeg har i dag rukket å notere de to siste innleggene, tiden går fort med barn i skolealder med div aktiviteter. Tusen takk for alle opplysninger, og jeg er selvsagt interesert i mer opplysninger. Jeg kan desverre ikke bidra med noe på de kanter av landet. mvh Weronica, kan nås på weronica@flink.no

[Gjest Sigmund Hanslien]

Jeg kan bare bekrefte de opplysningene som Gunvor kom med over.Re. Marit Rasmusd. Jeg vet ikke hvor på Selsverket de bodde. Svein og Marit 'gikk fra garden' de bodde på i Ottdalen og flytte til Selsverket ca 1760. Kilden er et brev fra sønnen til faren datert 1765.Re.Morten og ?Lisbet Brenden. Som Aud sier er det sterke indikasjoner på at den Lisbet Bollongen som døde i 1783 var kona til Morten Rasmussen Brenden. Barnet med det 'uleselige' navnet f.1745 var ifølge FamilySearch en Peder. Ellers er den Synnøve Mortensdtr f.ca 1736 (oppkalt etter bestemora)og konfirmert i 1757 sannsynligvis eldste datteren. Dvs. at de muligens giftet seg på den tiden. Den eneste Lisbet som jeg har registrert som passer med alderen er en Lisbet Pedersdtr under Dale (i Sjælereg fra 1736), men jeg har ingen andre holdepunkter.

[Gjest Gunvor Tofte]

I et skifte på Kringen, Otta, ant. nordre, etter Peder Gulbrandsen og Kari Eriksd. den 4. mars 1729 finner vi en datter som heter Lisbeth, og er 17 år. Det passer akkurat med alderen til den Lisbeth Pedersd. som er tener på Dale i 1736. Morten Brennom har jo også en sønn som heter Peder, så det er kanskje denne Lisbeth han gifta seg med, og derfor kom til Bredebygda?

[Gjest Sigmund Hanslien]

Ja, det er trolig den samme som er registrert i 1736. Men - Lisbet Bollongen var 74 år da hun døde i 1783, altså født ca 1709, så alderen passer ikke helt!?

[Gjest Gunvor Tofte]

Nei, jeg så også på dette, men det er svært ofte at alderen ved døden ikke stemmer med fødselsåret, også i århundret etter. De kunne vel ikke lese og skrive, så da var det vel ikke så greit å holde styr på alderen, kanskje.Hilsen Gunvor.

[Gjest Weronica Kråkmo]

Moro å se at så mange innlegg på spørsmålet mitt, jeg leser og noterer, TAkk