Gå til innhold
Nasjonalarkivet

[#25607] Ordforklaringer


Recommended Posts

Gjest Kristian Hunskaar

Man eide gårder og parter i gårder med eller uten bygsel. Den som eide den største parten i gården, hadde bygselen, dvs rett til å leie gården ut til en leilending og motta bygselavgift (førstebygsel og tredjeårstake). Men leilendingen måtte svare landskyld til alle eierne i forhold til deres respektive eierparter. Dersom flere eide like stor part, gikk konge foran prest og prest foran bonde når det skulle avgjøres hvem som rådde bygselen.Etter hvert gikk dette systemet i oppløsning, og det ble snakk om delt bygsel mellom eierne og/eller bygsel til geografiske enheter (og ikke ideelle enheter) på gårdene.Begrepet livørsfolk kjenner jeg ikke, men jeg kan tenke meg at det er det samme som kårfolk, føderådsfolk o.l., altså at de hadde opphold på gården, gjerne kontraktsbundet. Dette var som regel tidligere brukere som var blitt for gamle til å drive gården selv.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.