[#26226] Kjøpmann Johan Wilhelm Lædel og skarpretterslektene Lædel/Mühlhausen

[Gjest Geir Kamscaag Berntsen]

Bare et par små kommentarer til Ola. Den kan virke forvirrende når man leser St.Hallvard hvor det bl.a. står at August Anthon Lædel i 1784 kjøper en gård i 'Akersgaten 23' tilsvarende No.384 i Nordre Qvarteer og denne er kalt 'Øvre Slosgaden No 384' ved folketellingen 01.02.1801. Arno Bergs opplysning er riktig, bortsett fra at gatenavnet den meste av perioden (1784-1837) var Nordre Gade. (det høyeste matrikkelnr. i Øvre Slottsgate var 380 dengang).Derimot kan jeg ikke se at Nicolai Flyg noengang eide 'Kongens gate 5' som Arno Berg skriver (Romanus Møller, deretter sønnen i det som ble no.238, senere Kongens gt.5). Dette får jeg se nærmere på.Tyge Kroghs 'Det store natmandskomplot' tror jeg kan være vanskelig å få tak i.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Uff, jeg får rette opp meg selv som ikke engang klarte å skrive navnet mitt rett. Jo, Nicolai Flyg/Flygge eide Kongens gt. 5 (matrikkel 243) som han overtok etter byfogd Christen Christensen.Hjørnegårdene til Kongens gate eller Store Voldportgate ved Rådhusgaten (dengang Raadhuus Stræde), ble ikke nummerert til Kongens gate.Så Arno Berg hadde rett.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Jeg takker for litteraturhenvisningene. Jeg skal selvsagt skaffe meg St. Hallvard 1945/22.Tyge Kroghs ’Det Store Natmands Komplot’ var som Geir antydet, utsolgt fra antikvariatet det ble henvist til, men det finnes jo flere muligheter. Om ikke annet kan den lånes fra NBO. Ellers ser jeg at Krogh også har to andre titler som kan være av interesse: ’Staten og de besiddelsesløse’ 2000 og ’Oplysningstiden og det magiske - henrettelser og korporlige straffe i 1700-tallets første halvdel’ 1987. Både arkivene fra regimentsauditøren på Akershus, og særlig Generalauditørens arkiver er selvsagt av interesse, men det blir et lengre lerret å bleke.Takk også til Geir for å ha ryddet opp i skreddermester Mathias Bech. Brudgommen i 1838, Jens Jensen Walther, så vel som faren, ser ut til ha blitt skrevet i lysningen som: Jens Ipsen Walther; det kan vel tenkes at det er blitt vekslet mellom primær- og sekundærpatronymer? Mitt hovedanliggende i denne forbindelse var imidlertid å få transkribert brudgommens yrke i lysningen. Jeg prøver ny lenke Akersgaten 23 ser ut til å ha ligget på nåværende Wessels pl. ved siden av Stortinget. Frantz Gotskalk Lædel, eide forøvrig Hus nr. 362 i Nordre Qvarter: ’Gårdeiere i Christiania By 1787’. Lenke Kan det ha vært i Øvre Vollgate?

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Jeg ser at bildelenkene er endret siden jeg la dem ut (22). Jeg trenger fortsatt hjelp til transkripsjonen av brudgommenes yrke i følgende vielser:Guttorm Lædels søster, Elisabeth Christine Lædel, rettelse: giftet seg i Garnisonskirken 2.5.1838, lysning 30. mars, , med Jens Ipsen Walther, f. 18.2.1799, sønn av Hattemager mester Jens Ipsen Walther. (side 78, nr. 9) [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=42&uid=649387&urnread_imagesize=gigant&hode=nei&ls=1>LenkeSnedker Guttorm Lædels datter, Sophie Augusta Lædel (18), giftet seg i Domkirken 27.11.1850 med ungkar Poul Wilhelm Poulsen (34), født i ”Christiania, nu i Drammen”, sønn av kjøbmand Torger Paulsen. Forlovere: kjøbmand C(?). Paulsen og J.C. Knoff (s. 94, nr. 162)

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Både etter Torgrims interessante fremleggelse av forordninger (jeg imøteser flere) og gjennomgang av konkrete saker fra slutten av 1600-tallet, er det åpenbart at henrettelse med sverd ikke var forbeholdt adelen. Tvert viser det seg at sverdhenrettelse var den enerådende metode i Christiania i det aktuelle materialet fra slutten av 1600-tallet, men det må presiseres at ingen alvorlige tyverisaker ble behandlet. De ville vel i så fall resultert i hengning.Bodil Chr. Erichsen har i ‘Kriminalitet og rettsvesen i Kristiania på slutten av 1600-tallet’ Lenke gjennomgått tingbøkene for Christiania med underliggende ladesteder i periodene 1678-84 og 1690-93. Her fremgår det syv drap og en falskmyntersak. Én sak som ble oversendt krigsretten har ukjent utgang. Én endte med frikjennelse, mens de øvrige seks sakene endte med henrettelsesdom, fem med sverd og én uten spesifisert metode, sannsynligvis sverd også her. To av de dømte rømte og ble neppe henrettet.Både av Erichsen og fra andre kilder går det frem at sverdhenrettelse skulle symboliserte at både forbrytelsen og delinkventen var ærlig. Begravelse skulle derved kunne skje i vigslet jord, og etterkommerne unngikk å bli utstøtt som uærlige og urørlige.I et flertall av sakene dreide gjaldt domfellelsen uærlig sak som etter de gjeldende lover skulle ha gitt uærlig straff, henrettelse med øks og hode på stake etc. Flere av dommene synes derfor å ha vært i strid med gjeldende lov. I en fosterdrapssak dømte selv høyesterett til ærlig henrettelse for uærlig sak. I en falskmyntersak synes det å ha vært en motsetning i selve dommen. En skolemesterer ble eksplisitt dømt til tap av ære. Likevel ble han dømt til henrettelse ved sverd i stedet for med øks (bile). Det er uklart om dette også betydde begravelse i vigslet jord,Det er flere tolkningsmuligheter til disse fenomenene. 1) Kanskje var ikke semiotikken (symbolverdien) av sverdhenrettelse så entydig som man skulle tro. De kongelige resolusjoner av 1741 og 1775 tyder på at man kan ha hatt et pragmatisk forhold til den symbolske betydning. Spørsmålet om er om dette også gjaldt på slutten av 1600-tallet – med motsatt fortegn? Innvendinger mot den pragmatiske forklaringen er jeg ikke kan se at henrettelse med øks skulle ha bydd på noen praktiske vansker.Disse dommene falt i en periode hvor bøddelrollen var under sterk endring. Inn til eneveldet hadde bødlene, også i de byene, i stor grad vært rekruttert fra samme skikt som bl.a. rakkerne, fra den eksisterende kasten av ærlige og urørlige som danskene gjerne kalte nattmandsfolket, tatere i Sverige og Norge. Med eneveldet ble bøddelrollen, særlig i byene, profesjonalisert. Bøddelen ble gjort til embetsmann med tittel, skarpretter, og rekruttert fra tyske skarpretterlaug som vel både Nicolai Flyg og Lædel kan ha tilhørt. Gjennom flere forordninger ble statusen forsøkt hevet fra å høre til de uærlige yrker til å bli en respektabel embetsstilling. Man kan stille spørsmål om bruk av sverdhenrettelse fremfor øks var et ledd i arbeidet med å gjøre skarpretteren ærlig og respektabel? Kan det ha vært slik at ære forbundet med sverdhenrettelse virket begge veier – ikke bare gjorde den delekvinten ærlig, men også skarpretteren?

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

No.362 i Nordre er Akersgaten/Nordre gate alt avhengig av hvilket år det er (Akersgt. 10). Den lå midt i kvartalet mellom Tollbod Gade (navn fra 1654) og Prindsens Gade (opprinnelig Øvre Stræde) på østre side. Den lå med front rett mot no.384 som dermed skulle være plassert midt i kvartalet på vestre side.I parantes kan jeg forvirre totalt med å tilføye at Kirkegt. het opprinnelig Prindsens Gang, senere Pringsens Gade (til ca.1697).

[Gjest Ola Teige]

Jeg kan også tipse om artikkelrekken 'Sivert Nattmann', som ble trykket i St. Hallvard fra 1945 (mener jeg), forrest i heftene. Den handler om en rekke forbrytelser i nattmannsmiljøet i Christiania og Aker på 1690-tallet, som endte i syv henrettelser i 1701. Artikklen inneholder mye interessant stoff hentet fra tingbøker om menneskene på Nattmannshaugen (det gamle Rikshospitalet) og deres miljø.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Takk for tipset, jeg skal få med meg 'Sivert Nattmann'. Selv bor jeg åpenbart i senteret mellom Christianias fire gamle nattmannshauger.

[Gjest Jon Torp]

Johannes Jacobsen Lædel f. 21 des. 1804 - døpt på Tromøya i Østre Moland 9. mars 1805 - Sønn av Jacob Christian Lædel og pigen Marie Johannesdatter blir konfirmert på Kristiania Tukthus 12. mars 1826:Kildeinformasjon: Oslo fylke, Kristiania Tukthus, Ministerialbok nr. 2 (1817-1830), Konfirmerte 1826, side 474-475.Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5412&idx_id=5412&uid=ny&idx_side=-41>LenkePermanent bildelenke:

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Takk til Jon.De nye opplysningene om mor til Johannes Lædel var svært interessante. De viser at Eilert Sundt tar feil når han hevder at Johannes var sønn av Gunild Marie Christiansdatter. Det ser dessuten ut til at Marie Johannesdatter også kan ha vært, den inntil nå ukjente, mor til Johanne Maria. Jeg ser heller ikke bort fra at også Marte Sophie Jakobsdatter Gripenfelt, f. u.e. ca. 1802 i Bamle kan ha hatt Marie Johannesdatter som mor. Fødselen til disse to bør være ført i en kirkebok på strekningen Tønsberg – Østre Moland. Det gjenværende spørsmål, som etterkommeren Hans Olav Aker er særlig interessert i, er: hvem var Marie Johannesdatter?Når det gjelder transkripsjonen av konfirmasjonsprotokollen, må jeg bare innrømme min utistrekkelighet; jeg har her to problemer med teksten. Er det mulig å få hjelp med å tyde følgende: 1) Hva står det i linjen over Jacob Christian Lædels navn – en yrkestittel? 2) Under ”Dom angaaende Kundskab og Opførsel”: ”Svært gode Kundskaber - Hans Adfærd? ?? og ??slekt.”På nettet ligger det vel ingen oversikt over innsatte på Christiania Tugthus, men hvis noen skulle ha lett tilgang til tugthusprotokollene, eventuelt tingboken, hadde det vært interessant å få vite hva han satt inne for.

[Gjest Ola Teige]

Min avskrift av innførslen:3. Johannes JacobsenSnedkermester Jacob Christiansen Lædel og Pigen Marie Johannesdatter Jfølge døbeattest af 12 Dec. 1824 fra sogneprest Johnson er han født den 21 Dec. 1804 døbt d. 9 Marti 1805 i Tromøe annexkirke til Østre Moland.Svrt [?] gode Kundskaber – hans Forhold stille og roesværdigt.Naturlige kopper efter Attest fra samme af s. dat.

[Gjest Jon Torp]

Død i Bragernes 5. aug. 1820, begravet 14. aug, Berthe Lædel, født i Kristiania, snekker Johan Greens kone i Konggade. 64 år.Buskerud fylke, Bragernes, Ministerialbok nr. I 7 (1815-1829), Døde og begravede 1820, side 228-229. Lenke

[Gjest Jonny Mydland]

Hei. Ved dåpen til Johannes i Tromøy 1805 sees følgende: 'Jakob Andreassen Lædels og Gunild Johannesdatters Søn fra Barboe, næmelig Johannes, fød her”. Men så er der tilføyet streker under Gunilds navn, og over er skrevet ”Kone[?] Marie”. Forholdet er dermed kanskje ikke så klart allikevel? Beste hilsener Jonny