[#26324] Oluff Ågesen på Hitra

[Gjest John H. Aarønes]

Ei datter av Hans Sigvardsen første sogneprest i Domkirken fra 1585 til 1593 skal ifølge Svein Tore Dahl ha vore gift med Oluff Ågesen på Hitra. Videre skriver Dahl at i 1610 satt han med 1 1/2 spann i Ulve(n?) og deler i Jermstad.Oluff eide også andre gårder i Innherad. I 1620 hadde han overtatt Kjerringvåg på Hitra 1 sp. etter Morten som eide dette i 1610. Oluffs familie solgte fra seg all odel i disse gårdene, men ennå i 1661 er det Oluffs sønn Åge Olsen som sitter med 1 1/2 spann i Gjermstad. Åge bosatte seg på Dyrvik på Frøya.Er det noen som har flere opplysninger om Oluff Ågesen?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Tar frem igjen denne siden det nærmer seg jul.Brødrene Ole og Kristoffer Ågesen, begge ”på Hitra”, er omtalt i artikkelen ”1600-tallsslekten på Gjørv i Inderøy” av Fyr Gullik Dahlstedt i Genealogen 1/2001.Ole Ågesen overtar Kjerringvåg på Dolmøya, Hitra, mens jeg regner som svært sannsynlig at samtidige Kristoffer på Daløy nær Titran helt vest på Frøya, død 1638, med sønnen Åge (Frøya II s. 122), er identisk med Ole Ågesens bror. Interessant nok opplyses det at Daløymannen har kjøpt korn bl.a. hos Rasmus Ågesen (Hagen) i Verdal (vel rundt 1680), kfr. nevnte artikkel.Ole Ågesens sønn, Åge Olsen bor på Dyrvik helt øst på Frøya, og er i følge manntallet 1663-6 da død, med enke Anne og sønn Jakob Ågesen. Sistnevnte (skifte 1700) er i følge Frøya II s. 175 gift med Maren Jensd. Rosing, og har barna Åge, Ole, Morten, Rasmus, Nils, Anna, Berit og Marta.På Daløy har Kristoffer foruten Åge også datteren Marit, gift med Ole Andersen (1615-80), bruker der. De har barna Anders, Kristoffer, Ole, Anne, Kirsten, Margrete, Berit og Marit. (Fire av navnene er altså felles på Dyrvik og Daløy.) Frøya II s. 126 forteller at folkene på nabogården Bustvik / Håvik er av samme familie som brukerne av Daløy. Ole Jonsen Bustvik, f. 1647, har sønnen Klaus, f. 1687, som muligens er far til Åge Klaussen, f. 1746 på (Ytre) Håvik, i 1773 bosatt på Flatval (i følge militær rulle).Her passer det med litt fra mitt eget sannsynlige opphav: På Flatval på Sør-Frøya bor i 1762 også Anne Ågesd. som ”gammel og fattig”. Jeg antar at hun er identisk med Anne Ågesd. Norddolm og enten mor eller tante til (Åge-navnet brukes ikke tidligere der) Åge Pedersen Flatval (1723-56), som fra 1746 er gift med Kirsten Jonsd, som neppe er noen annen enn naboen Kirsten Johansd. Skarsvåg. Hennes farfar Ole Pedersen Skarsvåg, f. 1652, er gift med Anne Olsd. Daløy (Frøya II s. 123), d. 1727, som er Kristoffer Ågesens datterdatter. (Kfr. navnet Kirsten på Daløy.) Da er det rimelig sannsynlig at ektemannens antatte morfar, Åge J. Norddolm, f. 1659, helst via kvinneledd er en ætling av Kristoffers bror, Ole Ågesen på Kjerringvåg like ved Norddolm, eller for den saks skyld av Kristoffer Ågesen Daløy selv. Åge Norddolm er riktignok fattig i 1701, men dette skyldes brann på gården i 1696, som han deler med Torkel Pedersen, f. 1622, antagelig konens farbror, og helst identisk med klokker Torkel på Meland, også f. 1622, nevnt der litt tidligere. (Jeg tviler på om det finnes to Torkel født samme året så nær hverandre.) Navnet Torkel i geistlig sammenheng er her interessant ang. hr. Torkel Sjursen i Hemne, et mulig opphav?Det finnes også noen spredte forekomster av navnet Åge ellers i strøket, som kan tenkes å ha forbindelse med Ågesen-brødrene, men dette har jeg ikke oversikt over. Navnet er nokså sjeldent på Hitra og Frøya.

[Gjest John H. Aarønes]

Hei!Hadde nesten gjeve opp å få svar på denne. Takk for fyldig og grei informasjon. Mange interesante namn her.Har tinga artikkelen av Dahlstedt og Frøya II.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Skal se senere om jeg finner flere Åge'r i strøket som kan høre til dette slektsmiljøet, som muligens også via Inntrøndelag kan inneholde en Aspa-gren, kfr. omtalte artikkel.For øvrig har jeg av flere grunner en liten mistanke om at to søstre som etter tur er gift med Johan Olsen Skarsvåg, f. 1685, som jeg nevner i det lengste avsnittet, muligens kan være Bernhoft-ætlinger. Hans første kone er Mille Olsd., den neste Ingeborg Olsd. Mille-navnet + navneskikken i første ekteskapet peker til dels i en bestemt retning, og Hans H. Bernhoft og Martha Larsd. kan via sin sønn Ole eller en av døtrene, også i tid, tenkes å være besteforeldre til Johan Skarsvågs koner. De har jo en datter på Hammervik, Flatvals østre nabo, så hvorfor ikke også på strandsetet Skarsvåg på vestsiden? Det sannsynlige opphavet i Gjørv-slekten passer godt til Bernhoft her. (Kfr. tema 34202, bl.a. (20), (29) og (30).) Men dette er i øyeblikket kun en gjetning som ikke virker usannsynlig.Jeg har for øvrig også for egen del nytte å skrive om slike personmiljøer, siden det da stadig dukker opp nye, hittil uoppdagede forhold (flere bare i dag). I tillegg gir innlegg på Brukerforum en noenlunde ryddig og senere søkbar lagring, som også kan være nyttig for andre. (Også tekstene burde være søkbare, ikke bare tittel, forfatter og stikkord!) Og jeg ser selvsagt gjerne flere kommentarer til det jeg skriver om!

[Gjest John H. Aarønes]

Takk for enda meir informasjon.Treng nok litt tid for å gjere meg kjend med alt dette.Utgangspunktet for spørsmålet om Åge, var eit ønske om å finne ut om det kunne vere nokon samanheng mellom folket på Reknes, bl. a. Audun Aagesen og nemnte Oluf Aagesen.Difor er eg på jakt etter personar med Aage-namnet frå 1500-1600-talet. Du har nemnt fleire.På Ugelstad, Nordmøre har vi bl.a. Aage Hansen f. ca. 1616.I Romsdal har vi Aage Thordsen først på 1500-talet. Ein mogleg kandidat som forfader til Aage Hansen på Lyngveret (d. ca. 1618), som igjen reknast som far til Audun Aagesen på Reknes. Hypotesen om Aage Thordsen som forfar her er lansert av Bjørn Jonson Dale.På Sunnmøre har vi også fleire ved namn Aage, t.d. Aage Nielsen Find.M. Rogne viser i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bd. XI hefte 4 til en genealog i Bergen som har antydet at Aage Nielsen var sønnesønn eller dattersønn av handelsmannen Aage Hansen på Lyngvær som trolig var gift med Synnøve Audunsdatter av Tryggeætten.Noe bevis for denne påstanden blir ikke fremlagt.Bjørn Jonson Dale skriv også følgjande:'På storgarden Søvik i Borgund budde i 1630-50 åra ekteparet Nils Gregersen og Anne Aagesdatter. Nils hadde 1629 vore i tenesta til bergensrådmannen og godsforvaltaren Rasmus Lauritzen Stud, Anne var datter av Aage Jonsen, som kring 1630 var lensmann i Gryta skipreide. Aage dreiv handel og sagbruk i lag med broren Oluf Jonsen, som 1611 var stiftsskrivar i Trondheim stift. Aage og Oluf var søner av sunnmørsfuten Jon Pederson og ei lågadelig dame, hustru Gunhild Olufsdt. Dei budde også i Søvik, der dei også eigde ein del av garden.Kronologiske, namnemessige og sosiale tilhøve taler altså for at Aage Nilssen var fra Søvik.' Jordegodsets vandring kan trolig gje oss nokre spor. Gjermstad synes i så måte å vere interessant. Korleis kom dette i eiga åt Hr. Peder Eriksen - gjennom gifte?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Her er det nok ønskelig om noen flere med litt oversikt kan bidra med informasjon, men det står i alle fall ganske mye i artikkelen i Genealogen 2001. Jeg har lenge vært oppmerksom på Åge-navnet på Møre, og det er vel godt tenkelig at koplinger til Åge-miljøet ved Trondheimsfjorden kan finnes, siden det dreier seg om samme samfunnsskiktet, og en Aspa-gren også forekommer i Inderøy.På Hitra finnes også en litt velstående Åge Pedersen, d. 1708, som kjøper Oldervik. Siden hans svigermor bor i Trondheim, kommer han muligens utenfra. Ved Hospitalet i samme by nevner Dahl i perioden 1590-1607 presten Åge Mortensen. På Strøm på Hitra har (mitt opphav) Ole Gabrielsen en Åge, f. 1670, som nesteldste sønn. Dette kan her være en kalling etter Augustinus, hvis ikke den ukjente moren er en Ågesd., som mulig er.Jeg vil også ta med litt til ang. Daløy og Håvik på Frøya, bl.a. til orientering for lesere som måtte ha interesse av slekter på Hitra og Frøya. Det er for øvrig ikke mitt inntrykk at lokalbefolkningen der noensinne kommer til å yte noe betydelig bidrag for å oppklare en rekke gjenstående problemer, det må visst ætlinger ellers i landet stort sett gjøre, så det er sagt. (Får håpe jeg tirrer opp noen nå til å delta litt i dette!) Interessen fra f.eks. Nordmøre later til å være langt større.Først en korreksjon: Det er Klaus Ågesen (ikke ”Åge Klaussen”), f. 1746 på Håvik, som bor på Flatval i 1773. Hans far er vel da (pga. både Klaus- og Åge-navnet) et medlem av Bustvik / Håvik- folket av Åge-slekten på Daløy. Interessant nok bor han som nabo til Åge-folkene på Flatval. I 1795 er han nevnt som festemann til Berit Maria Pedersd. Inntian (Frøya II s. 171). Han er muligens identisk med Klaus Håvik, med kone Ellen Jonsd., f. 1739, og sønnene Åge, Klaus og Kristian, fra 1766 til 1778 (s. 121).Det jeg sier om mulige Bernhoftlinjer ang. Skarsvåg er høyst usikkert, da det forutsetter at Hans H. Bernhoft og Martha Larsd. må ha barn født før 1670-tallet, som forutsetter en annen rekkefølge enn den som vanligvis oppgis. (Sønnene Hans og Lorents er i følge f.t. 1701 født hhv. i 1671 og 1676.) Faren er da nær femti år gammel, så det kan godt tenkes tidligere barn. Det er bl.a. det her litt uvanlige Mille-navnet som kan antyde en slik forbindelse. (Mille Olsd. på Skarsvåg må være født senest rundt 1690.) Jeg viser også til en opplysning i Fjeldbergs gamle Hitrabok (fra 1926) (s. 13) om at navngitte personer, som tildels har opphav på Flatval, skal ætte fra Bernhoft. Fjeldbergs data er ellers nøyaktige nok, så det er litt merkelig om han skulle ta så bastant feil her. (Fjeldberg tilhører selv Bernhoft-slekten.) Jeg har hittil ikke funnet slik avstamnning via noen andre linjer hos de nevnte, som imidlertid har opphav i minst en lignende slekt et annet sted, dvs. at en forveksling er tenkbar.Hvis noen vil si noe, så kan de gjøre det nedenfor:

[Gjest Finn Oldervik]

Eg har for liten kunnskap om dei ættene som er drøfta her til å blanda meg særleg i diskusjonen, men berre koma med nokre få merknader.Den Åge Hansson Ugelstad som er nemnd i eit tidlegare innlegg, er son til Hans Erikson Ugelstad og kona Marit Audunsdtr. av Aspaslekt. Marit var søster til Synnøve g.m. Åge Hansson på Lyngvær, og når Marit kalla den eine sonen for Åge, så var det utan tvil svogeren på Lyngvær som vart attkalla. Å kalla opp inngifte personar var ikkje uvanleg på den tida, særleg om personane var framståande. Ein skal og vera merksam på at Åge og Ove kunne verta brukt som synonyme namn. Sjå m.a. i Bjelkeætta og i debatten om Gjert Gjertson Mumme. Det er heller ikkje utenkjeleg at ein person som hadde eit ombod for t.d. Åge (Ove) Bjelke ville gjera ære på husbonden (arbeidsgjevaren) med å kalla opp ein av sønene etter han.Elles har også eg lest artikkel til Dalstedt med interesse (for 4 år sidan), og eg fekk ei kjensle av at det kanskje kunne vera eit samband mellom den ætta som Dalstedt skriv om og Torkildsætta i Hemne. Diverre har eg ikkje kome lenger i dette spørsmålet.Mvh Finn

[Gjest Randi Nesje Myhr]

I Beitstadboka bind 3 under Skevig står følgende: Oluf er nevnt på Skevig fra 1610. Han hadde 5 sønner som er kjent. Størker ble sogneprest i Aure i Romsdal, Sivert ble handlesmann på Hitra, Olaus og en bror vi ikke vet navn på studerte i utlandet, de omkom begge ved drukning i ung alder. Aage ble neste bonde på Skevig.Min mann stammer fra Aage. I skattematrikkelen for 1647 er Aage bruker på Skevig og lensmann. Han er derfor fritatt for skatt. Skevig blir eida av kongen med 7 1/2 øre og Reins kloster med 1/2 øre I alt 8 øre som er lik 2 spann 2 øre. Samtidig eide Aage sjøl eiendommer for nesten det doble i verdi. Rennan 2 øre 7 mark, Sprova 1 øre 1/2 mark, Hangen 2 øre 6 mk, Skei Ogndal 2 øre, Valstad Sparbu 1 øre 6 mk, Rostad inderøy 2 spann 9 mk, Kvalberg Inderøy ( ødegård) 1/2 spann.Aage Olufsen på Skevig eier altså også parter i Rennan. Jeg har ikke notert hvilken Rennan dette er.Kan denne Ole Skevig være identisk med Oluf Aagesen på Hitra? Navnet Åge går igjen i slekten som stammer fra Skevig i Beitstaden. Om sønnen Sivert som ble Handelsmann på Hitra skriver Finn Oldervik i debatt 28092 tema 97. Randi

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Takk for opplysningene fra bygdeboka. Det er greit å vite hva som står der. Jeg viser fortsatt til Dahlstedts artikkel om 1600-tallsslekten på Gjørv i Inderøy i bladet Genealogen 1/2001. Så vidt jeg forstår av den mener han at det er Ole Skeviks kone, Bergitte (Berit), oppgitt å komme fra Stor-Bjørka, som er en Ågesd., og altså fører med seg dette navnet til Skevikslekten. (Åge Skeviks datter oppgis i en eldre kilde å være i nær slekt med sønnen til Jon Ågesen Gjørv. For øvrig tilhører også Ole Skevik et lensmannsdynasti.) Derfor er vel Ole Ågesen på Hitra helst en svoger av Ole Skevik.Den her omtalte Rennan ligger i samme sogn som Skevik, dvs. Solberg sogn i Beitstad prestegjeld, i følge nevnte artikkel.

[Gjest Randi Nesje Myhr]

Jeg må visst prøve å få tak i artikkelen. Hvor kan man bestille den? De opplysningene jeg sitter med er kun fra bygdeboka. Spennede å finne ut mer om dette. Randi

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Genealogen er medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, og du finner opplysninger om det på www.genealogi.no. Jeg vil anta at det kan fjernlånes via biblioteksystemet.

[Gjest John H. Aarønes]

Takk for informasjonen!Diverre har eg ikkje nok kunnskap om slektene i desse områda til å sjå samanhengar.Det var interessant å høyre at Hr. Størker til Aure var ein av sonene til Oluf på Skevik.S. T. Dahl har ingen ting om Hr. Størkers personalia. I følge Tønder døde han på Edøfjorden i 1623. Ellers antyder Dahl at han var litt av ein jentefut.Eg har tidlegare lånt ulike nr. av Genealogen gjennom det lokale biblioteket. Dei er alltid velvillige og hjelpsame.Venter i spenning på å få tilsendt Dahlstedts artikkel om 1600-tallsslekten på Gjørv i Inderøy.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Tar med litt til: For noen dager siden oppdaget jeg enda en Ågesd. Muligens er hun nevnt ellers på BF, har ikke tid til å lete.Dahl s. 241 forteller at prestesønnen Kristoffer Zackariassen Holck (med far fra Skogn) fra Veøy i Romsdal (vel født noe før 1620), bosatt på Flovik, er gift med Anne Ågesd.

[Gjest John H. Aarønes]

Denne Anne Ågesd. var datter av Aage Hansen på Lyngvær og Synnøve Audunsdatter.

[Gjest John H. Aarønes]

Og Anne Aagesdatter hadde truleg ei søster Adeluz Ågesdotter gift med Giert Davidsen. Og dei var foreldre til Hemnepresten Hr. Giert Giertsen Mumme.LenkeSå her hamnar vi midt inne i 'trelastadelen' i Romsdal.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Ja, da vet jeg hvor vi er i 'nettverket'. Burde sett etter på temaet om Lyngvær, men det er nok av annet å holde styr på her.

[Gjest Niels Hegge]

Fra Thorber Hegges skifte 1689 framgår det att Maren Ågesdtr, hans første kone og mor til hans barn, hadde tre søstre. Deres menn var tilstede som barnas nærmeste familie. Den ene søsterens navn var Karen, gift med Jacob Ingebrigtsen Bye/Oxaas de to andres navn vet jeg ikke. Deres menn var lensmann Anders Christophersen, Skjevik, (de hadde en sønn Åge Andersen) og Olle Roelsen Elnan.Rasmus Ågensen ble formynder for to av de eldste barna. Det er vel derfor rimelig å tro att Rasmus var i nær slekt med Maren. Sissil Bruun Sørensen som har transkribert skiftet [url="http://home.online.no/~sisselbs/nt/stod/s/Hegge_03051689.html>Lenke har også oppgitt att Rasmus, Karen og Maren var søsken og barn til Lensmann Åge Olsen på Skjevik.Med den informasjonen som Odd Roar har i innlegg 56 i debatten her

[Gjest John H. Aarønes]

Tusen takk for den informasjonen Niels.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Ang. siste setning i (17): Jeg nevner jo en del i tidligere innlegg i herværende tema også.

[Gjest Niels Hegge]

Jeg gjorde bare ett kanskje noe forenklet forsøk på å koble sammen debatten om Prestene på Hitra med denne.