[#26361] Hedevig Elisabeth Badskiær/Badskiærv

[Gjest Arnt Stavne]

Det ble i følge avskrift av kirkebok for Rødøy på digitalpensjonatet i 1770 inngått et ekteskap mellom Anders Pedersen og Hedevig Elisabeth Badskiær/Badskiærv.I folketellingen for 1801 finnes det ingen med dette etternavn. I Meløy bor i 1801 på Stien Anders Pedersen og hans kone Hedevig Elisabeth. Det er ikke oppgitt noe etternavn på henne. Dette er min 3tippoldemor, ved hennes død er hennes navn oppgitt som Hedevig Elisabeth Stigen, men i Svein Edvardsens avskrift av skifter for Meløy/Rødøy/Lurøy/Træna er hun oppført som Hedevig E. Didriksdatter.Det finnes flere opplysninger om Hedevig og Anders i tema 26314.Jeg lurer på om det er noen som enten kan bekrefte eller avkrefte at de 2 som blir gift i 1770 er de samme som bor på Stien i 1801.Jeg lurer på om det er noen som kjenner til navnet Badskiær/Badskiærv, så langt har jeg ikke funnet noen med navnet Badskiærv. Jeg har funnet at det er et sted i Danmark som heter Badskær, samt at Badskær i følge en ordbok på nettet også er en yrkestittel: barber, som også beskæftiger sig med lægekunst, navnlig åreladning og kirurgi - det samme som bartskærJeg har funnet at følgende personer er nevnt i navneregister for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift:Badskjær Else Dideriksd., g.m. Bang 5: 44 Badskær Didrik Johanss., rådm. i Kb.havn 2: 215 Badskær Johan, kjøpm., (Bartskær) 10: 145

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Jeg vil tro at ordboken din har satt deg på rett spor. Badskjær er et annet ord for bartskjær eller barber som i en tid hvor de universitetsutdannede legene (fra 1161 til opprettelsen av Theater Anatomicum i i København i 1785) ikke hadde lov til å befatte seg med ”urene” blodige inngrep– som var tabu. Slike blodige inngrep ble overlatt de urene yrkesgruppene som barbere og skarprettere, hvorav de siste drev den mest avanserte kirurgien. Til gjengjeld hadde de ikke lov til å gi medisiner; det var forbeholdt legene. Som eneste by i landet med tilstrekkelig mange barberere, ble Bartskjærlauget i Bergen stiftet 17.1.1597 hvor den første universitetsutdannede lege kom nesten like tidlig og den første stadsfysicus i 1603. I nærmere 250 år var Bartskjærlauget Norges eneste 'legeforening.' Lauget døde ut med den angivelig siste mesteren, Christian Wilhelm Wisbech (1740-1822). Du kan gå ut fra at Hedevig Elisabeths far var barber. Både i Norge og i resten av Nord-Europa lenge hadde det vært vanlig å bruke yrkestittelen som et slags kalle- eller etternavn. Dette kunne også gjelde etterkommerne. På kontinentet ble det relativt vanlig å ta disse i bruk som slektsnavn, jfr. alle de tyske håndverkernavnene i Norge. I Norge fikk skikken med å ta dem formelt i bruk som slektsnavn ikke så stor utbredelse, men vi finner dem dann og vann i dokumenter fra middelalderen og oppover. I 1801 var det uvanlig at det ble brukt slektsnavn overhodet, mest patronymer. Det forhindrer likevel ikke at i enkelttilfelle kunne et profesjonsbasert navn bli brukt i en sammenheng, mens presten brukte patronymet for den samme personen i andre sammenhenger . For å få sikker bekreftelse på at Hedvig E. Badskiær er den samme som Stien/Stigen/Didriksdatter, ser det ut til at du må tilbake kirkeboken for dåpen/konfirmasjonen.