[#27222] Munkevern, hvor kan det være ?

[Gjest Alv Edvardsen]

I en art. var det opplyst at en person var eier av en gård som hette Munkevern. Jeg har forhørt meg i området der man skulle tro den skulle være, men uten hell.-Har noen hørt om en gård med dette navn ? -- Med hilsen Alv.--

[Gjest Svein Arnesen]

Hei, Hvilket område er du i?? Uansett er denne ikke lett tror jeg. Har søkt i FT i 1801, 1865, 1875, 1900 og i gårdsmatrikkelen for 1886. Har da søkt på gårder som begynner med Munk, Monk, Mung, Mong og etter gårder som inneholder vern eller værn. Ikke funnet noe som ser aktuelle ut.Svein

[Gjest Andreas Snildal]

Hvor står dette skrevet?

[Gjest Alv Edvardsen]

Først får jeg komme med en oppklaring.- Jeg har nu lett meg igjennom en ganske anselig mengde notater etter dette og finne 'kilden'.- Nu viser det seg, at det egentlig står Munke-kvern ! Dernest uttrykkelig: 'på Eiker'.- Dette er altså fra en art. i N.S.T.- det er samtidig henvist til en art. som skal ha vært skrevet av en Red. Fliflet.- Vel, jeg får da bare beklage, men det blir lett litt vel mye å holde styr på - og i ukjent terreng. (Jo, jeg vet hvor Eiker er.)-- Men kanskje det er noen som vet noe mere om denne 'Munke-kvern' - på Eiker ? Var det kun en kvern, eller var det noe mere ? Vi snakker altså nu om ca. 1400-tallet.-- Med hilsen Alv.--

[Gjest Berit Knudsen]

Iflg. O. Ryghs gårdsnavn så finnes gården Munke-sag i Haug Ø.Eiker. Desverre så virker ikke Rygh lenger i kveld. Jeg får ikke opp selve navnet og hva det står der, men tror det har vært et kloster el.l. der ved en eller vei. Du får prøve i morgen, kanskje det er i orden igjen da. O.Rygh finnes under Nyttige lenker nederst på siden, bruk frisøk.

[Gjest Berit Knudsen]

Det jeg skrev om navnet var nok feil. For nå etterpå fikk jeg se at navnet endelig hadde kommet opp. Kanskje saga opprinnelig hadde vært en kværn [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS93503@21301=on>LenkeOg her gården jeg hadde blandet inn i forrige innlegg

[Gjest Alv Edvardsen]

Hei og takk for svar Berit.- Vel, dette var jo noe som ant. er en ledetråd.- Men det ville vel være underlig dersom ikke noen satt med mere informasjon (?)- Noe sier meg at det må ha vært noe 'ekstra' med denne 'Munke-kvern' ettersom den er gjort et poeng av i denne artikkelen som ovenfor nevnt.- Kverner var det vel ellers mange av omkring.-Mon tro om noen har funnet noen gamle dokumenter vedr. denne eiendommen ?--Alv.--

[Gjest Tore H Vigerust]

Munkekvern må ha vært en kværn eid av munker, i dette tilfellet sannsynligvis munkene fra Hovedøya kloster. Det vil si at kverna / kvernene var eid av Hovedøya cistercienserkloster, før staten overtok.

[Gjest Alv Edvardsen]

Jo det skulle man i utgangspunktet kunne tro.- Ikke dess mindre er denne 'Munkekvern' anført med en eier, Guttorm Beinktsson på 1400-tallet.-Men dette kan jo være feil ? J.fr. art. i NST VI.--Eller hadde staten allerede overtatt og evt. videresolgt denne allerede ?--Alv.--

[Gjest Tore H Vigerust]

Nei, konfikasjonen kom ved reformasjonen, så her dreier det seg vel om parter av kvernene som er kommet over i adelseie. (Guttorm Benktsson, væpner, sønn av riksråden Benkt Nikulasson.) Også gården Buskerud (biskopsrudi, som har gitt navnet til dagens Buskerud fylke) gikk over fra kirkelig til adelseie allerede i høymiddelalderen.

[Gjest Berit Knudsen]

Kan ikke kverna ha tilhørt St. Agathe klosteret på Hesthammerøy, nesten nede ved Eidsfoss i innsjøen Eikern ?Jeg forsto det ihvertfall slik på O.Rygh at det har ligget et St. Agathe kloster der. Men jeg har litt problemer med å forstå beskrivelsene hans.

[Gjest Andreas Snildal]

Det har nok ikke eksistert noen Sta. Agathe kloster i Norge, eller noe kloster i Eidsfoss. En fin oversikt over middelalderens klostre i Norge finnes på http://www.katolsk.no/artikler/middelalderkloster/

[Gjest Tore H Vigerust]

Det finnes selvsagt flere *mulige* klostre i middelalderens Norge enn de som er på katolsk.no, det er jo bare å gå til Chr C A Langes norske klosterhistorie for å finne flere mulige slike. Forskningen omkring disse er ikke avsluttet (til dels heller ikke påbegynt).Berit, hvor hos Rygh fant du opplysningen ? (Boktittel, bindnummer, sidetall, ev med sitat.)

[Gjest Berit Knudsen]

Se den siste lenka i innlegg 6.

[Gjest Knut Bryn]

Jeg har ikke sjekket med artikkelen i NST, men en originalkilde her er vel et middelalderbrev fra 1425 ( Lenke ). Slik jeg leser teksten, er ikke Munkekvern navnet på en gård, men rett og slett en kvern. Etter beskrivelsen skulle den ha ligget nedenfor Bjørnefoss som ligger nedenfor Holmefoss. Stedet er 'Hedingstadom' i 'Hoffs szogne a Eckom'. Dette må vel være Hedenstad som nå ligger i Sandsvær og elven er derfor trolig Numedalslågen.

[Gjest Alv Edvardsen]

Ja her var det kverner.- Vel, foranledigelsen til at jeg fant dette så interessant, var at vedk. som sto som oppf. som eier av Munke-kverna, - eller eiendommen, var at denne etter hva som er lansert i en art. i S.H.T., skulle være stamfar til de senere 'Munk'(er) på Blaker.- J.fr., sønn av Ombusdm. Henning Guttormsson blev g.m. Birgitte Haldorsdr.,datter av eier av Blaker, Haldor Sigursson Blaker, -fra Listad.- Hilket rent umiddelbart kunne oppfattes som en kilde til Munk-navnet.-- Vel, - vel.--Alv.--

[Gjest Arnt Hole]

Hei, Til innlegg 15 er å si at Holmefoss er det gamle navnet på Vestfossen, Hedenstad i Haug sogn på Eiker er en gård i/ved Vestfossen. Ved Vestfosselven har det vært en sag kalt Munke-sagen. Noen nærmere forklaring på navnet har jeg ikke.Vennlig hilsenArnt

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er riktig at slekten på Blakar i Lom (Munk mm) stammer fra den nevnte Guttorm Benktsson, som eide Munkekvern i Haug sogn på Eiker (dvs Hokksund), men navnet Munk om gudbrandsdalsætten stammer fra andre forfedre enn Guttorm Benksston, hans far og hans sønn, Henning Guttormsson.Christian C A Langes 'De noske Klostres Historie', 2. utgave (1856), argumenterer for at opplysningene om klosteret på Hesthammer i Hof sogn i Vestfold, i stedet var et bedehus eller herberge (s. 488), men allikevel slik at det kan ha vært av typen 'spital' eller 'sålehus' (s. 77).I og med at slike spitaler, sålehus og herberge gjerne (f eks i England) var organisert som geistlige (katolske) stiftelser, med personale som tilhørte en orden, kan Hesthammer gjerne ha vært et kloster i ordets utvidede betydning. Dvs at religiøse stiftelser rundt i landet ble oppfattet som klostre i (den reformerte) ettertiden, fordi personalet var ordensviede (og ordenskledde). En parallell: Sta. Mariahospitalet på Hovin i Oslo.I Andebu i Vestfold finnes stedsnavnet Klosterseter (Lange s. 77).Det er ingen grunn til å betvile at ord som inneholder 'munk' viser tilbake til en eldre tilknytning til en katolsk orden av ett eller annet slag.

[Gjest Arnt Hole]

Hei igjen. Jeg ser at jeg under gaarden Hedenstad har et notat om at det i DN.7 No.378 er en sak 9/6 1425 der:Sex Mænd kundgjøre,at Eirik Hallvardssøn, Lensmand paa Eker, tog Vidnesbyrd af fem Personer angaaende en Vold ved Holmefoss og Munkekvernen i en strid mellem velbaaren Mand Gudthorm Benktssøn og Haavard Jonssøn, hvilken sidste ingen Vidner kunde fremføre til forsvar for sin Paastand.vennlig hilsenArnt

[Gjest Tore H Vigerust]

Sistnevnte Håvard eide vel Holmefoss. Forruten at han besatt Foss, da, dagens Fossesholm.

[Gjest Berit Knudsen]

Med Vestfossen kommer man også i nærheten av Fiskum gamle kirke, hvor det også er en mistanke om at det kan ha vært et kloster i distriktet. Men dette er ikke bevist http://www.eikerbygda.no/fiskum.shtml.Så langt er det altså mistanke om 'klostere' i begge ender av Eikern.

[Gjest Tore H Vigerust]

Men begrunnelsen vedr Fiskum er særs tynn, det bygger bare på et rikt planteliv, beståande angivelig av planter som angivelig ble dyrket ved klostre. Sistnevnte sammenheng mellom Fiskums planter og klostres planteliv er kun en løs påstand.

[Gjest Berit Knudsen]

Helt enig at den begrunnelsen er syltynn. Grunnen til at jeg nevnte den er tilfeldighetene her. Jeg har ikke så veldig stor tro på tilfeldigheter, iallfall ikke når det blir flere av dem. Det eneste som er helt sikkert her er Fossesholm gård, Fiskum kirke, og så har jo Munke-kverna tydeligvis eksistert.Så om jeg prøver å danne meg et bilde av disse tilfeldighetene ser jeg for meg muligheten for at det kan ha ligget et kloster/hospits på øya i den sydlige delen av Eikern. Mye fisk og vilt i området. Kanskje fastlandet rundt der ikke er så godt egnet til jordbruk. Hva vet jeg. Men jorda i Fiskum i nordre enden av Eikern er så vidt meg bekjent bra til dyrking. Så har man jo gamle Fiskum kirke. Videre, ikke så langt fra Fiskum, fantes det en kvern og Fossesholm gård. Kanskje lå ikke klosteret på øya, men nærmere Fiskum.Dette må også ha vært et beferdet område. For å bruke et mere moderne begrep så må det ha fungert som et T-kryss. Man hadde vel ferdselen Drammen - øvre Eiker og om trent 'midt' i mellom de 2 stedene gikk det en vei langs Eikern til Vestfold. Disse veiene ligger jo der i dag også.Fabling bygd på flere tilfeldigheter, ja det er det. Men på den andre siden, kan man si at dette er helt ulogisk og at det er liten mulighet for at det kan ha vært slik.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det var sikkert et eller flere (ho)spital(er) på Eiker i middelalderen, der personalet var ordensviede. Disse må i såfall ha ligget ved viktige samferdselsårer (hovedveier, ev også vannveier).