[#27411] Uvettig bruk av FamilySearch

[Gjest Andreas Snildal]

Vi ser stadig oftere at det refereres til FamilySearch rundt omkring i etterlysningsfora på internett – særlig her på Digitalarkivets Brukarforum. De fleste som har fulgt litt med i debatter på de samme foraene vet at man skal være svært forsiktig med å bruke FS som kilde.Kirkebokavskriftene, eller mer presist kirkebokutdragene i FS er relativt omfattende for Norge, noe blant annet det store antallet innlegg på DAs fora som blir besvart med lenker og utklipp fra FS vitner om. Følgen av dette er at stadig flere og flere tilsynelatende utelukkende benytter seg av FS-utdragene i stedet for å kontrollere opplysningene mot originalkildene. Dette kunne i og for seg vært en tilgivelig feil gjort av nybegynnere, men det er bekymringsverdig å se at det er mange som gir uttrykk for at de er klar over at det de har funnet i FS må kontrolleres opp mot originalkilden, men som svært sjelden gir uttrykk for at de faktisk gjør det. Særlig på dette forumet dukker det opp etterlysninger som raskt besvares med lenker og utklipp fra FS, og som spørsmålsstilleren sier seg fornøyd med.Å bruke FS i slektsforskningen er ikke nødvendigvis galt i seg selv, men dette hjelpemiddelet må brukes på riktig måte, og den eneste riktige måten er å kontrollere opplysningene fra FS opp mot originalkilden.Jeg vil oppfordre alle som benytter seg av FS og andre kilder på internett til å ALLTID kontrollere opplysningene de finner opp mot originalkildene. Ved å ikke gjøre dette ender man ikke bare opp med at egen forskning er dårlig kvalitetssikret - man bidrar også til å spre feilaktige opplysninger videre.

[Gjest M. Nicolaisen]

Jeg er enig i at FamilySearch blir mye brukt, og stadig oftere også her på Brukerforum. Men personlig etterprøver jeg alltid informasjonene jeg får/finner så langt det er mulig. Og får jeg ikke gjort det, har jeg alltid i bakhodet at FS ikke alltid er pålitelig. Det tror jeg vel de fleste tenker på; og kun de useriøse tar alt som kommer fra FS som ufravikelig sannhet. Og at jeg takker for informasjon hentet fra FS er en selvfølge, selv om jeg etterprøver det som er funnet.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg er enig med deg i stort sett alt du skriver, men vil samtidig advare mot å undervurdere andre slektsforskere/-granskere. Du skriver bl.a.: 'Følgene av dette [altså de hyppige referansene til FS] er at stadig flere og flere tilsynelatende utelukkende benytter seg av FS-utdragene i stedet for å kontrollere opplysningene mot originalkildene'. Det er bra at du skyter inn et 'tilsynelatende', for verken du eller jeg kan strengt tatt vite noe om dette. Jeg går ut fra som en selvfølge at den enkelte, når tid og anledning byr seg, sjekker mot originalkildene. Det er greit med advarseler mot 'uvettig bruk av FS, men man skal være svært varsom med å så tvil om andres forsknings-/granskningsmessige etterrettelighet. FS kan avgjort være et nyttig redskap UNDERVEIS i søking etter aner. Der er vi vel neppe uenige.

[Gjest Liv S. Hansen]

Hvorfor ta opp dette temaet nå igjen? Regner de som er så negative til FS, brukerne av denne enorme databasen som ukvalifiserte slektsforskere? Eller slektsgranskere som noen vil det skal hete? Det har vel regner jeg med, gått opp for de fleste at nettet er et enormt hjelpemiddel. Og de aller fleste av oss har også skjønt dette med orginalkilder. Vi er ikke dumme..Det er fantastiske hjelpere her som greier det utrolige på nettet. Den hjelpen med å komme i gang er de aller fleste storfornøyd med!Så klart det er flere synliggjorte brukere av FS på dette forumet enn f.eks. på Slektsforumet. Der er det jo færre som svarer spørsmålstillerne. Kanskje denne negative kritikken FS og andre 'uhumskheter' på nettet får, skremmer mange bort fra å hjelpe spørsmålstillerne der.VRI på Family Search ER som sagt før en avskrift av kirkebøkene. Dette er gjort av nordmenn, med korrekturlesere. Det er bare en forenklet utgave, da faddere og andre opplysninger ikke er tatt med. Helt enig i at varsomhet i bruken av IGI og Ancestral file er på sin plass. Der ligger det bl.a. opplysninger om min tipp-tipp som omtrent er gift før hun er født...Nei, jeg sier som jeg har sagt før her, det er enkelte som vil ha oss til å miste både lyst og mot til å svare på innlegg på Brukarforumet!!Dumt å svare her kanskje, men gamle kjerringer kan ikke la være.. Slike innlegg som Snildal kommer med skulle vel bare oversees.

[Gjest Tormod Thoresen]

FS kan vel brukes som hva det egentlig er. Det er sikkert ikke dobbeltsjekket opp mot skifter etc. Kun opp mot kirkebøker. Man hadde vel ikke som mål å dobbeltsjekke at den personen som er skrevet opp var den riktige.En av mine oldefedre står skrevet opp som Christian Andersen, navnet er riktig, men personen er feil. Feil dåp og fødsel noe som er meget avgjørende , - spør dere meg. Den Christian Andersen som er nevnt her er en helt fremmed person , og om jeg hadde valgt å følge hans aner, hadde jeg kommet helt på villspor, og havnet i helt fremmede familier.Dog så har jeg funnet andre riktige personer, sogar ett par som jeg hadde brukt mye tid på. De kom 'skliende ' ned fra Valdres e.l.sted til Aadalen for så å bosette seg i Norderhov, nær Hønefoss. Dette var på 1770 tallet og jeg fikk stadfestet personene i kirkeboken og i noen lokalhistoriske bøker fra Valdres.Jeg henviser aldri til FS , men bruker det tidvis som et hjelpemiddel, men skal ha bekreftelse på riktigheten fra andre kilder som kirkebøker , skifter , folketellinger osv. før jeg noterer dette inn i 'boken' min.Tormod

[Gjest Hans Myhre]

Enig med Andreas her. Oddbjørn, husk på at det mange helt ferske som spør her på forumet og som får svar basert på FS uten at de som svarer ber dem sjekke med originalkildene.

[Gjest Berit Knudsen]

Jeg tror denne problematikken er tatt opp flere ganger før. Og omtrent alltid blir FS syndebukken. Hvorfor ?Problemet er vel egentlig ikke hvor opplysningene blir funnet, men hvordan de blir brukt av mottakeren.Jeg tror nok at de fleste vet at alle opplysninger man får bør sjekkes mot orginal uansett hvor de er funnet eller hvem som har skrevet dem.Så til dere velmenende, slutt med stadig vekk å heve pekefingeren mot andres kildebruk. Dette er ikke en lærer-elev eller foreldre-barn situasjon.

[Gjest Harald Storaker]

Eg brukar FS ofte. Mi erfaring er at heile LDS VRI og den delen av LDS IGI som er kirkebok-avskrifter er av god kvalitet, kanskje like bra som avskriftene av kirkebøker og folketellinger på Digitalarkivet. Det manglar viktige opplysningar om fadderar o.l., og manglar Æ,Ø,Å. Men eg trur ikkje det er mange bokstavar som er tolka feil.Det er blitt vel så mange feil i mine egne notater når eg sjøl har vore på Statsarkivet og har lese i kirkebok-kopiane der. Eg er for dårlig til å tyde skrift -. Javel, eg veit det er på grunn av manglande trening, - eg burde ha vore oftare på arkivet. Men eg foretrekker å søke digitalt når det er mulig, framfor å bla meg møysommelig gjennom side etter side.Når det er mine egne nære aner er eg grundig. Eg har funne tilfeller av feil i kirkebøkene, der presten beviselig må ha skrive feil navn. Men når det er navn meir perifere i databasen, er eg meir lettvint, og synes det holder med henvisning til kirkebokavskrift i FS eller Digitalarkivet, eller side i ei bygdebok.Eg vil heller advare mot uvettig bruk av bygdebøker, LDS IGI submitted by a member of the church, og private slektsdatabaser generelt (også min egen). Kvaliteten er variabel!Eg lurer på om det virkelig er mange eksempler på feil i kirkebokavskriftene i FS? Eg husker et tilfelle der Jørgen Rodemester var tolka som Jørgen Podemester. Eksempelet til Tormod ovenfor trur eg må vere 'submitted' og ikkje kirkebokavskrift. Ei kirkebok inneholder jo bare navn, og ikkje noe tolkning av slektssammenheng.

[Gjest Liv S. Hansen]

De aller fleste her på Brukarforumet tar med at det de linker dem til på FS må sjekkes med kirkebøkene. Svært få hopper over det, det må i så fall være nybegynnere som gjør dette. Og det får vi bære over med.Alle andre kildeavskrifter liggende på norske websider, hva med dem..? Er de så korrekte? De er ofte skrevet av kildene uten noe korrekturlesing. Skal vi stole på dem?Jeg selv bruker sjelden FS. Det gjør jeg ikke fordi jeg er imot bruken, men jeg glemmer at den finnes.

[Gjest Andreas Snildal]

Kvaliteten på FS varierer sterkt. Jeg har brukt VRI en del, og har god erfaring med dette. Jeg vil likevel ikke kalle VRI for kirkeboksavskrifter, men utdrag fra kirkebøker, siden det mangler en del essensielle opplysninger. I utdraget av den kirkeboka jeg har brukt på VRI mangler stedsnavn, faddere og merknadsopplysninger. Det kan fungere godt som et register som kan gjøre arbeidet med originalboka enklere, men man kan aldri ta utgangspunkt i bare utdraget.Men det virker jo som om det er enighet om at man alltid skal sjekke det man finner på FS opp mot originalen - og det er bra. Men jeg tror ikke noe på at alle gjør dette. Dette er ikke å undervurdere alle slektsforskere - det er å påpeke at noen gjør en for dårlig jobb. Hvorfor skal man ikke påpeke dette? Skal det ikke være lov til å si at det finnes dårlige slektsforskere akkurat som det finnes dyktige slektsforskere?Ved å ta opp dette håper jeg flere blir bevisste på at man alltid må kontrollere opplysningene man finner på FS (og andre sekundærkilder) med originalkildene. Jeg mener dette er et viktig tema å ta opp fordi det faktisk er en del som sjelden eller aldri gjør dette.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Debattinnleggene i Brukarforum er ikke publikasjoner i 'endelig' forstand. Det er et diskusjonsrom der det er plass til hypoteser, tanker - og innimellom også spekulasjoner - underveis i et årelangt (kanskje livslangt) arbeid. Derfor må det være et visst slingringsmonn, og innenfor dette hører også henvisninger til FS hjemme. En for dogmatisk holdning til kildekritikk i en slik sammenheng kan skremme mange bort fra en aktivitet som et voksende antall mennesker finner både morsom og meningsfull.Til Hans: Jeg leser ikke alle innlegg her i forumet, men jeg har et bestemt inntrykk av at de fleste som viser til funn i FS presiserer at disse må kontrolleres mot originalkilder, så jeg tror hele problemet er noe konstruert.Snakker man derimot om PUBLISERT slektsmateriale (altså ikke innlegg i et debattforum som dette), da er jeg helt enig i at henvisninger til FS ikke holder.

[Gjest Siv Eidevik]

Å ta opp denne diskusjonen, synes jeg er ok med tanke på at det hele tiden kommer nye mennesker som vil lete etter sine aner. Like greit å få vite med en gang hva som er de sikreste kildene.Men, jeg henger meg litt opp i dette : ''som spørsmålstilleren sier seg fornøyd med''Når jeg etterlyser informasjon om mine aner, er jeg like glad for alle spor jeg mottar enten vedkommende refererer til FS, digitalarkivet eller hvor det nå måtte være. Det betyr nemlig at det sitter (for meg fremmede mennesker) som tar seg tid til å hjelpe meg i gang med å finne mine aner. Jeg er såpass ydmyk over all den hjelpen jeg får, at det minste jeg kan gjøre er å si tusen takk for hjelpen. Skulle jeg da i samme åndedrag begynt å stille kritiske spørsmålstegn ved den kilden de har brukt? For meg virker det selvmotsigende. Dessuten all hjelp vi får her inne, enten det er fra FS eller andre steder kan føre oss videre når vi står fast, gi oss ideer om andre måter å søke på, det være seg måten et navn staves, kanskje faren til Per het Ole og ikke Morten osv. Derfor er jeg også veldig enig med det Liv sier, dette kan skremme folk vekk fra å gi hjelp her inne. Det ville være veldig synd.

[Gjest Ellef Ellefsen]

Vi har vel ingen garanti på at en kilde er sikker. Se innlegg (5).Tenk på alle de feil som forekommer i folketellingene. Mener de originale tellingene, eller mikrofilmen av disse.Og i kirkebøkene finner vi også haugevis av feil. Til og med dåpsbarnets navn kan være feil innført. Likeså den ene av foreldrene, faddere o.s.v. At et brudepars foreldre er gitt feil navn er heller ikke uvanlig.Kan ikke skjønne at FamilySearch er så mye værre enn disse. Alt bør jo sjekkes opp mot flere kilder.En gang brukte jeg måneder på å finne anene til en av mine tipp-tippoldemødre. Lånte kirkebøker og eldre bygdebøker. Fant til slutt de fleste av hennes tippoldeforeldre - ,trodde jeg. Dette var før internetts tid. Men kjøpte i alle fall en god del 1801-tellinger på mikrokort. Oppdaget plutselig at min tipp-tipp hadde fått feil navn i kirkeboka. Nok om det. Men hadde jeg den gang brydd meg med å sjekke mot flere kilder, som f.eks. konfirmasjon, ville måneders 'slit' vært unngått. ( Hun het forresten Ingeborg, men var ført Inger som døpt. Hadde sjekket over fem år før og etter, men kun en Ingeborg var at finne. )Slik er det vel også med FS. Benytter det sjelden sjøl, men regner det som et godt hjelpemiddel man bør kontrollere mot andre kilder. mvh Ellef Ellefsen.

[Gjest Hans Myhre]

Det er nok engang slik at kirkeboka er primærkilde mens folketelling er sekundærkilde, det er helst i folketellingene det er feil navn. Men når det er sagt så finnes det også feil i kirkebøkene mend er det som oftest værre å bevise.

[Gjest Torill Norseth]

Jeg ser at flere blir engasjert når det blir snakk om FamilySearch, og det er bra. Og det er helt riktig det som blir sagt,at dette må behandles som en sekundærkilde og bør alltid ettersjekkes.Det er helt vanlige mennesker som sender sin forsking inn til denne enorme basen , som vokser med millioner av navn pr. mnd. Dette er et fantastisk hjelpemiddel, og gir gode pekepinner på hvor man skal søke. Jeg ser forøvrig at det sjelden blir snakk om Pedigree Resource File, som antagelig er den største delen av FamilySearch.Den skal etterhvert erstatte AncestralFile. Hvis man får en match på Pedigree Resource File, kan man være så heldig å få skrevet ut hele slektslinjer, samt blider og notater,samt navn og adresse på den som har sendt det inn. Men det er viktig og vite at det er kun Master Index som ligger ute på nett.Hvis man får en match på et navn, så får man henvisning til et diskettnummer, og disse diskettene skal ikke legges ut på nett.Diskettene kan ses på Kirkens slektssenter i Oslo, eller de kan kjøpes for en ikke uoverkommelig pris, kan bestilles på nett. På Kirkens slektssenter i Oslo har vi litt over 80 disketter som hver inneholder ca 1,1 millioner navn, så det er litt å søke i. Men navnene her er også innsendt av vanlige mennesker og bør også ettersjekkes. Det er også mulig å få utskrifter i flere forskjellige varianter. Et fantastisk hjelpemiddel, som jeg håper flere kan benytte seg av. Vennlig hilsen Torill

[Gjest Andreas Snildal]

Hans, folketellingene er kanskje en sekundær kilde i forhold til kirkebøkene, men er like mye en primærkilde som det kirkebøkene er (dvs. alle originalkilder i arkivene). Se også tema 15015: Lenke

[Gjest Tor Andersen]

Kommentar til (15): I flg Lenke inneholder IGI 725 mill navn, mens PRF inneholder 80 mill. Så 10% kan nok ikke kalles den største delen av FS i antall.At VRI og IGI blir oftest nevnt er nok det faktum at de har utgangspunkt i kirkebøkene og kan sjekkes. Sammenstillingene i PRF blir i større grad subjektive.

[Gjest Torill Norseth]

Det er kun VRI som er avskrift av kirkebøker,og er kvalitetssikret av 3 personer. IGI er navn som forskere har sendt inn, og må ettersjekkes som det meste annet. Jeg uttrykte meg kanskje litt klønete, men jeg mente med PRF at du har mange flere muligheter til å hente ut opplysninger der enn i noen av de andre filene.Der kan du få ut navn som er lenket sammen i anetavler, i noen tilfeller også bilder og notater. Uansett så er det umulig å tallfeste navnene i FS, da disse øker veldig hver eneste måned. Jeg setter pris på at FS er så godt brukt, og jeg vet at det er til god hjelp for mange. Vennlig hilsen Torill

[Gjest David Widerberg Howden]

Tror nok det er mange som bruker Familysearch og bygdebøker.og selvfølgelig må det jo sjekkes opp i kirkebøker,men dette tar jo tid og man må jo ta det litt etterhvert.og når man etterhvert får navnebaser på 1000-3500 navn så sier det seg sjølv at man ikke vil klare å sjekke opp alle disse i origialkildene med det første.helst skulle man jo sett originalene til alt som publiseres digitalt her i folketellinger/kirkebøker og i bygdebøker,men dette vil jo ta veldig mye tid.

[Gjest Ellef Ellefsen]

Først et spørsmål til innlegg (18).Mener jeg har fått svar før, men finner ikke tilbake til det. Spørsmål: Er VRI det samme som FamilySearsh - Scandinavia - Vital Records Index? Mener de 8 CD-ene over Danmark, Finland, Norge og Sverige. Hvor over 950.000 fødte/døpte- og mer enn 230.000 ekteskap fra Norge er med. Er det slik at disse registreringer nå er gratis tilgjengelige på internett? (Har CD-ene).Litt om feil i originalkildene. Her det lite vi får gjort på landsbasis. (Se debatt nr. 24811 i Arkivforumet). mvh Ellef Ellefsen.

[Gjest Torill Norseth]

Ja, VRI er Vital Records Index.

[Gjest Torill Norseth]

Hmm,hvor ble resten av innlegget av? Jeg skulle si at Vital Records finnes på FamilySearch og ligger på nett. Vennlig hilsen Torill

[Gjest Ellef Ellefsen]

Takker for svaret Torill. (Da jeg kjøpte disse CD-ene hadde jeg en gammel PC og treg internetttilkopling som ofte falt ut. I alla fall kjekke å ha, fordi jeg ikke bruker den nye PC til å lagre 'slektsarbeid' på). Men vet noen om det på VRI er lagt inn mer fra Norge, siden sommeren 2004? mvh Ellef.

[Gjest Per Harald Jonson]

Jeg synes det er trist at FS nesten alltid blir fremhevet som en dårlig kilde. Det finnes ikke noen kilde noe sted som ikke inneholder feil. Det er fordi alle kilder er laget av mennesker. Mennesker gjør feil, sjelden med vilje, men fra tid til annen.Jeg er sikker på at min base inneholder feil. Jeg vet ikke om noen feil og håper det ikke er så mange. Men at det finnes feil er jeg overbevist om. Jeg er også overbevist om at det finnes feil i andres baser, selv om alt er sjekket mot orginalkilder.Hvor mange hadde ikke koblet feil sånn som eksemplet i (13)? Man leter etter en Ingeborg i kirkeboka og finner bare én innenfor pluss/minus 5 år. Jeg tror de aller fleste da ville anta at man har funnet riktig person. I (13) kom konfirmasjonen og FT1801 til hjelp, men hadde det vært et annet tidspunkt - hva da?Etter mitt syn bør man være like forsiktig uansett hvilken kilde man driver med. FS er ikke hverken bedre eller dårligere enn andre kilder som blir laget på samme måte (kirkeboksavskrifter her i Digitalarkivet for VRI og evt. DIStreff/ymse hjemmesider for PRF)Til slutt vil jeg si at selv om jeg ikke tilhører Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige så setter jeg stor pris på at de fikk fart på mikrofilmingen av nordiske kirkebøker (så jeg kan låne dem på biblioteket) og at de skriver av noen av dem (så jeg kan søke i dem gratis på Internett). På samme måte setter jeg stor pris på alle andre som legger ned masse tid på å skrive av kilder (eller svare på spørsmål i div fora) så det skal bli lettere for meg å drive min hobby.mvh Per Harald

[Gjest Johan I. Borgos]

Jeg var vel den som starta forrige diskusjonen med et kritisk innlegg om deler av FS. Siden da er ikke skepsisen min blitt særlig mindre, men for å gjøre det klart: Innvendingene mine er basert på fakta, ikke følelser. Som bygdebokforfatter er jeg for det første nødt til å utøve kildekritikk, og for det andre må jeg arbeide raskt. Derfor unngår jeg helst kilder som må dobbeltsjekkes, og her blir FS vanskelig å bruke i mitt arbeid: Hvilke opplysninger er kvalitetssikra, og hvilke er det ikke? Joda, jeg har forlengst oppdaga hvor feil oftest forekommer, og skyr den delen. Men jeg finner stadig feil også der man skulle vente bedre. Det hjelper meg ikke at en masse mennesker har jobba idealistisk med å få alt rettest mulig, så lenge FS ikke forteller meg hva som er skikkelig kvalitetssikra og hvordan. Da er det tryggere å bruke mikrofilmene, som i praksis er primærkilder. Og har man ikke en bestemt rull sjøl, så er det alltid snille folk som snurrer den rette og finner svaret. En kollega av meg sa en gang at å være bygdebokforfatter er verdens ensomste yrke. Men det var før Digitalarkivet og dette debattforumet!