[#27411] Uvettig bruk av FamilySearch

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Til innlegg 14: Det er en del feil i folketellinger og 'Family Search', men det finnes jammen noen feil i de originale kirkebøkene også. Senest i dag fant jeg min ane Petronelle Sachariasdatter Rausandakelsen som døpt i Rana 1761, og hennes far var Sacharias Andersen Rausandaksla. Han var gift 3 ganger, og ved Petronelles halvsøsters dåp i 1791 hadde samme feil blitt begått(han var beskrevet som Sacharias Andersen). Ved introduksjonen av moren litt senere het han plutselig Sacharias Pedersen Rausandakselen. Ved skiftet etter han i 1803 kalles han Sacharias Persen, og det samme er skrevet i bygdeboka.Et annet tilfelle i Norderhov er da min ane Bendik Gunvaldsen ble døpt 1791, hvor moren var Guru Pedersdatter. Da hun ble gift med barnets far Gunvald Bendiksen i 1789 og ved folketellingen 1801 kalles hun Guru Torsdatter. Der har jeg rett og slett stoppet.Family Search er fint å ha som såkalt 'veiledning' når en skal se i originale kirkebøker, og det går da svært mye raskere å finne frem i kirkebøkene.Kan forstå at det er fristende å bruke Family Searc som kilde når en bor langt fra arkivene, og er avhengig av fjernlån av mikrofilmer med kirkebøker og skifter hvor det kan ta flere måneder før en får disse.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det er ikke så vanskelig å finne eksempler på feil i kirkebøkene av den typen Anne Lise nevner. En av mine 3xtippoldemødre heter Anne Helvig Hansdatter i kirkebok for Hedrum (Hagenes hammerverk) ved en barnefødsel i 1819. Så flytter familien til Froland Verk i Aust-Agder, og da heter hun plutselig Anne Helvig Sørensdatter ved en ny barnefødsel i 1823. Etter få år flytter de så videre til Næs Verk, og ved to konfirmasjoner der heter hun igjen Anne Helvig Hansdatter.

[Gjest Rune Folkvord]

Poenget med og bruke FS er vel i første rekke for å kunne 'sirkle inn' mulige kandidater.Det samme gjelder også ved bruk av bygdebøker. Det er velkjent at det er en meget stor forskjell på kvaliteten i disse bøkene.Mitt utgangspunkt er at jeg bruker FS, bygdebøker, nettsteder o.a. som et hjelpemiddel til å komme videre.Etter at 'grovsorteringen' er ferdig tar jeg for meg den enkelte person for å søke etter primærkildene i det som måtte finnes av tlgjengelige dokumenter.Som svar til innlegg 1 mener jeg FS er et meget godt tilbud, men som mange har nevnt, resultatene MÅ sjekkes mot primærkilder. Mvh. Rune Folkvord

[Gjest Kjell Hamberg]

Med referanse til min etterlysning om foreldre til Bodil Larsdatter Neperud og kommentarer omkring bruk av FS:Det var nettopp via omfattende og, i utgnagspunktet, ukritisk bruk av FS/IGI at jeg fikk fram de så detaljene som bekreftet min teori. Ved å bruke IGI som 'motor' til å 'spa opp' alle mulige barn som kunne knyttes til 'Ole Eriksen og Bodil..' og i tillegg lete opp en antatt søsters (Jøran Larsdatter, se FT1801 for Hasseleie, Modum) vielse og mulige barn, fant jeg at Bodil og Jøran Larsdøtre ved dåp i Bragernes av noen av barna brukte navnet Stoa i tillegg til patronymet. (Bragernes og Tangen for den tida synes godt dekket i IGI). Sammen med det jeg allerede viste om bl.a. fødselsår som i denne forbindelse begrenset utvalget, regner jeg referansen til Støa som den bekreftelsen jeg var ute etter. Og så fikk jeg alle tilgjengelige opplysninger om søsteren Jøran med ektemann og barn på kjøpet!I forhold til diskusjonen om og 'uvettig' bruk av FS vil jeg si at i dette tilfellet framstod IGI som en grei og pålitelig kilde på linje med det man ellers regner som pålitelige transkripsjoner av andre tilgjengelige kilder det ikke stilles spøsmål ved. Nøkkelen til pålitelighet blir i mitt tilfelle at opplysningene IGI ikke blir hengende i løse kufta; det finnes andre opplysninger de kan knyttes til.I forhold til umiddelbart å løpe til kirkebøkene for å sjekke opplysningene i IGI, vil jeg si at krysskontroll mot andre mulige kilder er en bedre måte å bruke tida på. Min konklusjon er at databasene i FS blir det man gjør dem til. I denne sammenheng, og med noen tilleggsopplysninger, er IGI faktisk god nok for meg som foreløpig, men pålitelig 'primærkilde'. Ved anledning kommer jeg til å sjekke mot kirkeboka. Men ikke denne uka! Ikke neste måned heller!Mvh Kjell Hamberg

[Gjest Inger M. Hanssen]

Har fått hjelp her til å finne personer som jeg har leita etter, disse var funnet på VRI. Hadde for min del ikke funnet disse uten den hjelpa. Det er da ikke noe problem å sjekke i kirkebøkene når en har navn og rett kommune. Det er faktisk så stor hjelp i dette at det ikke kan overvurderes.Er noe treg og har ikke funnet VRI, er det gratis og finnes på FS?Med vennlig hilsen Inger.

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Vital Records Index er en integrert del av FmilySearch. Hvis du går inn på FS [url="http://www.familysearch.org/>http://www.familysearch.org/ så ser du Site Map-merket øverst til høyre, og da kan du klikke på Vital Records Index, til venstre i skjermbildet:

[Gjest Inger M. Hanssen]

Tusen takk skal du ha for god beskrivelse av hvor jeg finner VRI. En liten komentar til kilder, bygdebøker, flotte å ha men helt upålitelig. Alle bøker har feil, det er umulig å få det feilfritt. Dette sier jeg av egen erfaring. Det er bare kirkebøker som er tilnærmet greie slik. Ja faren er selvsagt ikke rett altid der heller. Ja, ja det skal ikke være lett.Inger

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Bare la meg presisere noen ting: når du gjør et navnesøk i FamRes, får du ofte opp en mengde svar. Noen av dem er merket IGI (International Genealogical Index), de er ofte av denne typen: 'Ole Christophersen, born ABOUT 1660...' fordi dette kan være annenhånds opplysninger, innsendt av noen (klikk på dem, så ser du kilden.) Velg f.eks. søk i FS etter Erik Christophersen (ingen andre valg). Da får du opp en mengde navn. Gå inn på IGI Norway, velg nr. 2: Erik Christophersen OR Glad f 1590, Vaagaa. Trykk på Pedigree øverst, og du får opp et familieskjema. Trykk deg en gang tilbake (venstrepil), trykk på filmnummeret nederst (456671), og du ser kilden. Gå tilbake til det opprinnelige søkeresultatet, og klikk på VRI Norway. Her vil du IKKE finne ham.Gå tilbake igjen og velg så Ancestral File. Her finner du ham som nr. 4: Erik (Glad) Christophersen f 1590 Vaagaa, som du klikker på. Hvis du nå velger Pedigree, så får du opp et skjema hvor du kan klikke på hvert enkelt navn og gå videre. Klikker du på Family (øverst) får du opp Erik, Aaste og de 11 barna, som igjen er klikkbare. Dette kan og lastes ned som Gedcom-filer. Går du tilbake et hakk og klikker på Details, ser du hvem som har sendt inn disse opplysningene.Så blir det alså din vurdering og oppgave å vurdere gehalten av dette.Men det er en ting til her: Du er f.eks. interessert i Modum. La oss derfor gå tilbake til VRI og velge nr 1 denne gang: Erik Christophersen f 1795 i Modum. Klikk på ham, klikk så på Batchnummeret (M428543) og merk deg filmnummeret (124044). Skriv så inn filnummeret i den ledige ruta nederst (ikke nødvendig i dette tilfellet, det er avhengig av dataene). Ikke fyll ut noen flere ting, bare klikk søk. Da får du opp alle gift i Modum i det angjeldende tidspunktet (1783-1819), men denne gang ordnet i etternavsrekkefølge. NÅ kan du legge inn de begrensningene du ønsker (f.eks. velge bare ANNE som fornavn, eller bare HANSEN som etternavn, og du får ut en liste over alle Anner eller Hansener i Modum som giftet seg mellom 1783 og 1819. FS har ingen måte å velge stedsnavn i Norge på, men på denne måten kan du lure deg rundt problemet! (Men ikke fortell det til noen, dette er sikkert ikke en autorisert måte :-))

[Gjest Harald Storaker]

Stedsnavn inngang til FS har du på sida til dansken Arne Feldborg: LenkeFørst får du opp lista med alle navn. Klikk så på Batch-nummeret, og så kan du søke med kun ett navn i ei rute, for eks. mors fornavn.Det er ofte lurt å søke på navn til ein av foreldrene for å finne eventuelle halvsøsken.Har ein navn på begge foreldrene, kan ein gjerne søke på enten IGI eller VRI, og begrense til ett fylke (uten Batch-nummer). Da kan ein finne dei som flytter mellom ulike sogn.

[Gjest Andreas Snildal]

Før debatten sklir helt ut, vil jeg takke for alle bidragene til debatten. Det virker som om det er stor enighet blant debattantene om hvordan FS kan og bør brukes, og de fleste ser ut til å være enig i det jeg prøvde å få frem i det første innlegg. Forhåpentligvis har de som ikke er like etterrettlige som det de som har postet innlegg i denne debatten er, også fått seg en tankevekker.

[Gjest Inger M. Hanssen]

Tusen takk for god forklaring. Med vennlig hilsen Inger.