[#27427] Føring av fødested i slektsoversikter når 'stedet' er et fødehjem/sykehus

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Hva er 'riktig' fødested dersom man skal føre slektsoversikter som også inkluderer fødsler etter 2. verdenskrig (der de fleste vel har skjedd på fødehjem/fødeavd. ved sykehus)? Jeg kan gjerne ta meg selv som eksempel: Er fødestedet mitt Arendal, i og med at fødselen skjedde på Aust-Agder sentralsykehus, eller er det hjembygda mi i det som den gangen het Holt kommune?Problemstillingen kan muligens virke noe søkt, og man kan jo i og for seg ta med begge 'fødestedene', men dersom man vil prøve å få en så fullstendig oversikt som mulig over etterslekta til f. eks. et av ens oldeforeldrepar, så kan det bli både vrient - og også litt indiskret - å mase på de aktuelle slektningene om slike detaljer...

[Gjest Rune Folkvord]

Hei! Jeg skiller mellom fødested og bosted ved fødsel.Dette innebærer at i ditt eksempel er fødestedet Aust Agder sentr. sykehus, Arendal og at bostedet ved fødsel var Fylke, kommune, gård / sted og event. Gnr. og Bnr.nr.Mvh. Rune Folkvord

[Gjest Egil Sundelius]

Jeg har det samme problem, iflg. dåpsatest = Oslo, men i alle barneår fått høre Asker 'et eller annet s.stue/f.hjem', og nå er alle borte, i tilegg. (døpt i Oppland, Jevnaker), kilden sier jo Oslo (dåpsatesten). hilsen Egil S.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk begge to for svaret. I mitt tilfelle er det jo i og for seg enkelt å følge Runes praksis, men i svært mange andre tilfeller vil jo Egils problem være aktuelt. Dermed blir det vrient å følge en konsekvent linje. Det enklest gjennomførbare (og dermed mest konsekvente) ville kanskje være å holde seg til 'bosted ved fødsel'?

[Gjest Berit Knudsen]

Oddbjørn, aller først vil jeg bare si, man kan ikke bli født 2 steder.Du sier jo selv at du ble FØDT på AA-sentralsykehus, Arendal, om det er der sykehuset hører under. Dine foreldre's BOSTED var da Holt. Dette er jo rene fakta.Hvordan kan dette bli et problem. Jeg antar du ble døpt i f.eks. Holt kirke. Da er det jo bare å skrive at du ble f. på sentralsykehuset og døpt i Holt krk. Samtidig oppgir du foreldrenes bosted.Hva ville du skrevet om du var født et sted i Europa mens foreldrene var der på f.eks. ferie eller besøk, men de hadde bostedsadresse Holt. Det ville jo bli forferdelig galt om du skrev født i Holt.

[Gjest Egil Sundelius]

Nå måtte jeg se på minne egne barn gitt, jommen står det: Josefinegt., Kvinnekl., Oslo'Men hva er navne på det i dag?Og hva var navne i Arendal +/- 1947 f.eks?Og barnebarna født 'S.S. Sør' (m.m.?) ? hilsen Egil S.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Født to steder? Nei, det skulle tatt seg ut... Mitt poeng var at det eksakte fødestedet i mitt (og senere generasjoners tilfelle) sjelden samsvarer med bostedet. Det kan (ekstremt eksempel, javel) sågar være baksetet i en taxi på vei til klinikken.Er dette problematisk? I mitt eget tilfelle, der jeg kjenner såvel fødested, som dåpssted og bosted: Nei. Men dersom man altså har som pretensjon å lage en etterslektsoversikt, er det kanskje det (jf. det jeg skrev sist i mitt første innlegg).

[Gjest David Widerberg Howden]

Hei må vel si at jeg har tenkt mye på det samme. sjølv er jeg født på Moss Sykehus 16/5-1983 med bosted Jeløya.I det enkle slektsprogrammet jeg bruker mest-så har jeg nok bare skrevet det slik:FØDT:16/05/83 STED:Jeløya,Moss/Moss Sykehus.for Pappa blir det da:FØDT:29/8/62 STED:Bruvig,Egersund/Stavanger Sykehus. (Altså ingen egen rubrikk for bosted)Om dette blir riktig eller feil vet nå ikke jeg men...........sier vel alltid at jeg er født på Jeløya jeg da,men selvfølgelig er jo sjukehuset det mest riktige kansje?.

[Gjest Robert Bjerke]

Genealogy is never simple. My grandfather died of a heart attack while driving along a road which followed the line between two townships. Since he was probably driving on the right hand side of the road, then he probably died in Portland Township. He lived in Rome Township, which was on the other side of the road.

[Gjest Otto Jørgensen]

Som flere sier, man er født der man er født. familien bor der den bor og man blir døpt der man er døpt. Og hvis foreldrene bor på forskjellige steder, så blir foreldre å bli oppført der de hver for seg bor.Man trenger ikke gjøre dette komplisert; kun holder seg til de faktiske forhold,Har ikke programmet angitt mulighet til å registrere disse opplysningene slik de er, så er jeg sikker på at det er mulighet for å skrive inn disse opplysningene som tekst.Man trenger ikke nødvendigvis putte alle opplysninger inn i dedikerte felter.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Enig med Otto; rubrikkene i programmene har en tendens til å bli tvangstrøyer - akkurat som rubrikkene i kilderegistreringsstandarder.

[Gjest Per Arne Gransæther]

I følge Statistisk Sentralbyrå og kommunene selv, fødes det barn i alle kommuner i Norge selv om det ikke er sykehus med fødeavdeling i alle kommuner. Hvor kommer alle disse barna fra?Hvorfor bør slektsgranskere ha en annen definisjon på fødested? Oftest sier det seg selv hvor den 'fysiske fødselen' fant sted, men om det er noe ulogiskt kan en nevne det som merknad/kommentar

[Gjest Per Harald Jonson]

Dette har vært diskutert før i tema 12340.Gjeldende forskrift finnes her: LenkeSiste setning sier: 'Det sykehus/fødehjem og den kommunen barnet er født i, skal registreres som fødested.'Så fødestedet er sykehuset. Mens 'Barn som fødes i Norge skal registreres i folkeregisteret i den kommunen der moren er registrert som bosatt ved barnets fødsel.' Men, da er det bosted det snakkes om...mvh Per Harald

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Hjertelig takk til alle deltakerne for en opplysende debatt. Den har i hvert fall vært nyttig for meg.

[Gjest Otto Jørgensen]

Det er også et forhold man må ta hensyn til, er de offisielle dokumenter som finnes. Det er helt sikkert at det ved det sykehus hvor barnet er født finnes en protokoll om fødselen. (sykehus skal ha refusjoner som det er så populært med) Alle som er inne i et forhold, vil alltid ha en eller annen nortering og disse kildene vil sikkert fortelle hvor fødselen virkelig fant sted.Det vil jo være meget originalt hvis barnet er født på RødeKorsKlinikken i Oslo, mens det andre steder står at baret er født i Lillestrøm. Jeg er helt sikkert på at det står angitt på RødekorsKlinikken opplysninger om både den kommende mors innlegging og mange andre ting.Problemet er rett og slett at offentlige instanser vil ha sine 'riktige' statistikker for sine formål. Men uansett, fakta er fakta og skal ikke forfalskes

[Gjest Dag T. Hoelseth]

Til nr. 3: Fødehjemmet i Asker het offisielt Asker Røde Kors Fødehjem (er selv født der).LenkeMin kommentar faller vel litt utenfor det forfatteren av innlegg nr. 1 spurte om, men håper det er greit...DTH

[Gjest Ellef Ellefsen]

Hvorfor gjøre dette så pirkete. Jeg bruker foreldrenes bosted som fødested for barnet.Kan ta meg sjøl som et eksempel. Er født på et sjukehus i Hønefoss, den gang drevet av en katolsk nonneorden (Katolske Sykehus). Foreldrene mine bodde i Norderhov herred, som omkranset daværende Hønefoss bykommune på alle kanter frem til 1964.Jeg registrerer meg som født i Norderhov. Skulle jeg skrive at jeg var født i Hønefoss, ville det være å forfalske dåpsattesten min. Sitter med originalen foran meg, hvor det klart står jeg er født i Norderhov,dato og år. Døpt i Hønefoss, dato og år. (Barn fra mine trakter ble oftest døpt i Hønefoss kirke, da dette var under halve veien til Norderhov kirke).Videre står det i alle offentlige papirer som: Vandelsattester, vernepliktsbok, sjøfartsbok militære papirer, våpenkort, vigselattest o.s.v at fødestedet er Norderhov.Som sagt holder jeg meg til foreldrenes bosted, og slipper også haugevis av 'unødvendige' registreringer. Men jeg har dette kun som en hobby. SlektsFORSKERE er trolig ikke enig. Noen skulle vel helst sett at klokkeslett, lengde og vekt også kunne registreres. Siste setning var en dum spøk, stryk den. mvh Ellef.

[Gjest Arnfinn Kjelland]

For å bidra til 'forvirringa': bygdebokforfattarar har alltid hatt dette problemet. I ein relativt vanleg tradisjon skriv ein ofte t.d. 'Ole f. 1850 på Berg', der 'f. år på stad' eigentleg er ei krysstilvising til kvar ein finn ein person i opphavsfamilien - ein må slå opp på Berg i bygdaboka for å finne att Ole, som godt kunne vore fødd ein helt annan stad viss foreldra hadde flytta. Til og med det datasystemet for gards- og slektshistoriskriving som vart utvikla i 1988 ('Ættesoge') hadde dette som tilvisingssystem.I samband med det nye systemet som no er utvikla for slikt arbeid: Busetnadssoge, BSS (Lenke) har vi elles innført eit anna omgrep, heimstad, definert slik:Særskild om termane fødestad og heimstad i BSS:Dei fysiske bustadene som har eksistert i undersøkingsområdet er sjølvsagt den viktigaste «stad-typen» vi finn i BSS. Men vi vil òg finne mange personar som har tilknytning til andre stader enn desse, enten som fødestad, heimstad eller dødsstad og ev. innflytting frå eller utflytting til stader elles.Desse omgrepa er problematiske både i kjeldene og i sluttproduktet, bygdeboka. Ei formulering som ofte har vore bruk er «Per f. på Berg 1845», når forfattaren eigentleg seier at ein må slå opp på Berg for å finne opphavsfamilien til Per, utan omsyn til om Per faktisk var fødd der eller ikkje. Det er faktisk sjeldan kjeldene fortel direkte om ein fødestaden til ein person; dåpslistene har t.d bustaden til foreldra når barnet var døypt, ikkje fødestaden.BSS har derfor innført omgrepet «heimstad», som kan tolkast på litt forskjellig vis avhengig av situasjonen. Eigentleg er «heimstaden» ganske enkelt svar på spørsmålet: «kvar kjem du frå?», og avheng av kven som spør og kor lokalkjend ho er. I BSS er heimstaden til ein person (fødd eller oppvakse innan prosjektområdet) den bustaden der foreldra er utlista med alle person- og familieopplysningar, altså deira «hovudbustad».Det treng ikkje vera den staden dei har budd lengst, men er ofte den siste staden dei bur/budde. Heimstad kan dekkje både «fødestad» og «oppvekststad» i dette tilfellet. For innflytte personar kan heimstaden også dekkje omgrepet «førre bustad», dersom vedkomande har budd der utover ei viss tid. I folketeljingane finn vi ofte heimstaden som eit sokn eller prestegjeld. I teljinga er den kalla «fødestad», men når vi ser på realitetane (etter lenking) finn vi at det ikkje så sjeldan er direkte feil. Heimstad er eit meir diffust omgrep enn t.d. fødestad, og kan dermed nyttast på ein friare måte. (klipt frå brukarrettleiinga).

[Gjest Otto Jørgensen]

Pirket eller ikke pirket.Når jeg vet at min sønn er født i Oslo, fordi det ikke var plass i Skedsmo, vil det være helt feil å skrive Skedsmo. Det samme gjelder min datter som er født i Lørenskog fordi det ikke var plass i Skedsmo. Dette ville være fakta uansett hva som står i offentlige dokumenter. Noe annet vil være feil, selv om man av mange ulike byråkratiske og/eller administrative regler har foretatt en annen registrering.Så for de steder man vet helt nøyaktig om situasjonen, vil det være feil å skrive noe annet enn faktisk opplysning. Det står faktens også på deres dåpsattester om dette som fødselssted, selv om de er døpt i Skedsmo og de i alle barneår bodde i Skedsmo.Så konklusjonen er vel at man bruker de opplysninger som er tilgjengelig og viss de ikke stemmer med fakta så skriver man inn fakta og heller legger en merknad til opplysningen og at enkelte kilder har en annen forståelse av situasjonen.Og har man foreldre i livet som kan fortelle den hele sannheten om hvor barnet er født, vil jeg vel i utgangspunkt ta konklusjonen om at barnets mor vet nøyaktig hva som skjedde på dette tidspunkt og ikke en tilfeldig 'protokollfører'Igjen er det vel også slik at i mange tilfeller, i det minste i nyere tid finnes flere kilder å forholde seg til.Problemet er selvsagt i eldre tider, men der var vel ofte også bostedet det sted hvor fødsel fant sted, selv om det også her vil være unntak, men ofte vet vi ikke om dette, da dette neppe er dokumentert.

[Gjest Andreas Snildal]

Er det ikke 'sannheten' vi streber etter i slektsforskningen? Jeg forstår simpelthen ikke Ellef Ellefsen når han skriver:'Er født på et sjukehus i Hønefoss, den gang drevet av en katolsk nonneorden (Katolske Sykehus). Foreldrene mine bodde i Norderhov herred, som omkranset daværende Hønefoss bykommune på alle kanter frem til 1964.Jeg registrerer meg som født i Norderhov. Skulle jeg skrive at jeg var født i Hønefoss, ville det være å forfalske dåpsattesten min.'Dersom dåpsattesten sier at du er født i Norderhov mens du faktisk er født i Hønefoss, er jo dåpsattesten feil, og hvorfor tar du da utgangspunkt i dåpsattesten når du selv mener noe annet? Det må jo være grenser for kildetrohet :-)Dessuten må det jo være mye morsommere å prale av at man er født på et sykehus drevet katolske ordenssøstre, noe som er litt spesielt med tanke på at det neppe finnes flere slike sykehus igjen i Norge.Hva sier forresten fødselsattesten din?

[Gjest Sigbjørn Sandsmarks]

Regelen var vel 1940 åra at fødested skulle føres der foreldrene hadde hjemstavn. Kan nevne at ei som var født i Vigmostad og vel notert i jordmorprotokollen der, men har fødested i Laudal i følge attester.Spørsmålet er hvor detaljert man skal være. Det gjelder også når vi fører dødsfall,mange er døde og kansje gravlagt utenom bostedkomune og da kan det ofte for fremtidige generasjoner være opplysende med detaljer. Men det blir for detaljert når jeg skriver at jeg er født på gards nr 17 bruk 3 Sandsmark i dobbelhøgda hus anno 1835 i den søndra stova og jordmora hette Anna osv-.

[Gjest Ellef Ellefsen]

Svar til Andreas (20): Har ikke sett fødselsattesten min, men vet med sikkerhet hvor jeg kom til verden. Blir litt utenfor tråden, men utallige Ringerikinger er født på 'Katolikken'. Den og fødestuen på Jevnaker i nabofylket Oppland ble oftest nyttet. Ringerike fikk egen fødestue i 1958, drevet av Røde Kors. Nok om det.I slektsprogrammet registrerer jeg som sagt barns fødested lik foreldrenes bosted. Slipper å registrere mer enn nødvendig, samtidig som det i bokform's utskrifter blir lett å følge hvor familien bodde til de forskjellige tider. Finner jeg behov for å ta med detaljer, opplyser jeg heller om det i programmets innebygde tekstbehandler. Mer enn nok å holde styr på allikevel, samtidig som jeg tror svært få har intresse av detaljer om hvor jeg ble født.Likeledes gjør jeg det ved dødsfall. Her registrerer jeg dato og år, samt sted lik siste bosted. Men i spesielle tilfeller, som når vedkommende ble overkjørt av toget, druknet o.l., legger jeg disse opplysninger inn i ren tekst. Kutter også ut begravelsen i nyere tid. Dette er vel ikke helt etter boka, men foretrekker gjøre det så enkelt som mulig. En annen sak er hva jeg noterer på papir, samlet i permer og bunker.Jeg er nok i mange tilfeller det motsatte av kildetro, men ville bli litt av en jobb om jeg skulle finne fram i papirene og få på plass alle detaljer. mvh Ellef.

[Gjest Lena Berg Nordli]

Jeg registerte inn min nye niese her om dagen. Hadde jeg fulgt Ellef's system, hadde hun da fått Nord-Odal som fødested, siden foreldrene bor her. Men,- nurket kom til verden (alt for tidlig) i Litauen. Ikke helt samme sak... Og utover bygdene i Norge er det jo uansett få av oss som har fødested/bosted ved fødsel som samme sted. De fleste av oss i utkant Norge er født milevis fra bosted.

[Gjest Marius Hellerud]

Hei!Dette er en interessant debatt. Selv streber jeg etter å få det rent faktiske stedet, hva enten det gjelder fødsel, dåp, konfirmasjon, død eller begravelse, men som Oddbjørn kommenterer innledningsvis kan det være vanskelig dette til med de nyeste generasjonene når faktisk sted og bosted skilles ad. Selv er jeg født på Askim sykehus, men mine foreldre bodde den gang i Trøgstad og her vokste jeg også opp. Jeg har ALDRI noen sinne i hele mitt liv sagt at jeg er født i Trøgstad, og det står da også Askim i pass med videre.Var med å skrive en slektsbok en gang. Der løste vi dette ved å skrive tydelig 'født på...i...' på innsamlingsskjemaet som ble sendt rundt, samt at vi hadde en egen rubrikk for 'oppvokst i...'. De fleste skjønte da hvordan vi hadde tenkt, og skrev inn sykehus eller fødestuer som fødested. Men dette krevde at vi tok kontakt med hver enkelt person (unntatt barn). Dét tror jeg forresten er en god ting uansett, for jeg har svært mange eksempler på at bestefar eller bestemor i en familie ikke har fullstendig oversikt over hvilke mellomnavn/etternavn barnebarna faktisk bruker, svigerbarns fulle navn med videre.Jeg tror ikke det finnes noe gitt svar på denne problematikken, men jeg synes man kan kreve å få opplyst - f.eks. i forbindelse med en publikasjon - hvordan den enkelte innsamler/forfatter har tenkt! I det hele tatt kunne det godt stått mer om innsamlingkriterier både i de slektshefter, slektsbøker med videre som utgis, men også i de lister og oversikter som utveksles mellom forskere mer privat. Synes jeg da...Vennlig hilsen Marius

[Gjest Lena Berg Nordli]

Undersøkte faktisk dette da min datter fikk pass for et par år siden, siden fødested/bosted ved fødsel er to ulike steder for henne, hva som regnes som 'fødested' offisiellt sett. Og det er, som du skriver, Marius, det faktiske fødestedet som regnes. Altså i våre dager, som oftest et sjukehus.