[#27466] Døpt to ganger i 1758? 1. nov i Lardal, Vestfold og 25. nov i Hedrum, Vestfold

[Gjest Laila S. Hynne]

HeiHar noen kommet over personer som er registrert som døpt i to forskjellige prestegjeld?Helt tilfeldig mens jeg lette etter aner i Lardal kirkebok kom jeg over dette:s. 166 i Lardal kirkebok over døpte 1. november 1758 døpt for Jørgen Christophersen Scoklemoe Eye og Martha Jonsdatter's sønn RASMUS Faddere var Idde Nielsdatter, Ragnhild Simensdatter, Anders Styrvold, Anders HalvorsenJeg finner det samme? barnet døpt i Hedrum 25/11 1758 på Hedrum Genealogiske sider. Da med andre faddere. Har ikke selv sett på orginalen ennå, men jeg antar at hvis det hadde vært noen merknad ved innførselen hadde det stått i denne basen.Navnene på foreldrene er ikke så uvanlige men gårdsnavnet Scoklemoe (Skoklemoen) finnes vel bare i Hedrum, så langt jeg vet i alle fall.Jeg har ikke anene til denne Jørgen Christophersen kartlagt så hvis dette er det samme barnet kan svaret ligge i Lardal kanskje.Barna ble jo ofte hjemmedøpt, men jeg trodde ikke det ble ført inn i kirkebøkene på denne måten.Takknemlig for alle innspill.mvh Laila

[Gjest Kristian Hunskaar]

Muligens har det kommet presten for øret at Rasmus ble døpt i Lardal (Styrvoll kirke), og så har han ført inn dåpen i ettertid - datoen er kanskje da han førte dåpen inn i sin bok.Det forklarer derimot ikke at fadderne er forskjellige, så teorien min er nok litt dårlig fundert.

[Gjest Laila S. Hynne]

Hei KristianTakk for innspillet ditt.Dette er litt merkelig dette. Har lett etter andre dobbeltføringer ved Jørgen Christophersen's andre barn, men det er bare Rasmus som er døpt både i Lardal og Hedrum. For jeg er nesten sikker på at det er snakk om samme barnet.Litt vanskelig å se om det er noen forbindelse mellom Hedrum og fadderne i Lardal. Anders Styrvold er jo grei, han bodde jo tydeligvis på Styrvold ved dåpen. Men denne Ragnhild Simensdatter kan ha forbindelse til Skoklemoen. Ifølge bygdeboken for Hedrum, har en Simon Kristoffersen Skoklemoen en datter som heter Ragnhild. Antagelig er det denne Ragnhild som jeg finner som fadder til et av Jørgen's andre barn. De andre fadderne har jeg ikke funnet ut av ennå.mvh Laila

[Gjest Kristian Hunskaar]

At det er samme barn, er helt sikkert. Noen annen mulighet kan jeg ikke se.Jeg tror for øvrig at Jørgen Kristoffersen må være sønn av Kristoffer Gulliksen og Marte Simensdatter på Skoklemoen, og følgelig farbror til Ragnhild Simensdatter. Marte Simensdatter var eksempelvis datter av Simen Jørgensen. I 1751 var 'Jørgen Christophersen Scoglemoe' forlover for Karl Ølversen på Hvåra og Siri Kristoffersdatter. Siri var trolig også datter av Kristoffer Gulliksen og Marte Simensdatter.Bevis for dette har jeg imidlertid ikke. Det synes f.eks. som om det ikke finnes skifter etter Kristoffer Gulliksen og Marte Simensdatter.

[Gjest Laila S. Hynne]

Hei igjenJeg kan heller ikke se noen annen mulighet for at det er samme barn.Er også av samme oppfatning når det gjelder Kristoffer Gulliksen og Marthe Simensdatter på Skoklemoen. De kan absolutt være foreldrene til Jørgen.Jeg har tidligere lett etter ledetråder som kan fortelle noe om hvem som er foreldrene hans. Jørgen har valgt faddere som er barn av det overnevnte paret som f.eks Gullik, Erich og Simen Kristoffersen. Dessuten er et par av døtrene til Simen Kristoffersen også faddere. Og som du nevner var Jørgen Bekken forlover for mannen til Ragnhild Simensdatter. I tillegg til dette er Jørgen vitne ved vielsen til Simens andre datter Kirsten, og ved vielsen til Erich Kristoffersen's andre ekteskap.Jørgens kone Marthe er fadder for to av barna til Kirsten Simensdatter.Det er mye som taler for at det er et slektskapsforhold her, men jeg har heller ikke noen konkrete beviser. Ennå i hvert fall.Du nevner også denne Siri Kristoffersdatter, hun er også fadder for et av Jørgen's barn. Det er også en Jon Wesbye som var gift med ei Kari Kristoffersdatter. Kanskje enda ei søster?Men hvorfor sønnen Rasmus er døpt to ganger må kanskje forbli en gåte.mvh Laila

[Gjest Lars Løberg]

En av mine forfedre er ført som døpt både i Aurskog og senere i Eidskog. Det er imidlertid behørig innført i kirkeboka for Eidskog at han ble 'hjemmedøpt' i Aurskog. Synes noe forvirrende, men likevel ikke til å misforstå.Gården, Ljøner, ligger i Eidskog, men nærmere Aurskog. Men om barnet først kunne bringes til kirke......

[Gjest Kristian Hunskaar]

Man kan altså tenke seg at barnet for enkelthets skyld ble bragt til Styrvoll først, men at foreldrene deretter har sørget for å få barnet døpt i hjemmekirken Hvarnes.Det kan jo være en forklaring, men da må vi huske på at Lågen måtte krysses for å nå Styrvoll, mens det ikke var nødvendig for å nå Hvarnes. Vinterstid, med god is, kan det likevel ha vært enklest å dra til Styrvoll.

[Gjest Laila S. Hynne]

HeiBeklager at jeg ikke har gitt noen respons på innleggene deres før nå.Tusen takk for innspillene.Til Lars: Vet du om dette barnet hadde forskjellige faddere ved kirkebokinnførslene?Til Kristian: Jeg har kikket på noen kart for å se på avstanden mellom Skoklemoen og de to kirkene. Synes vel at Hvarnes kirke ligger nærmere hjemmet deres enn Styrvoll, og i tillegg har vi jo som du nevnte Lågen som måtte krysses.Jeg må huske på dette med avstanden fra hjemmet til de nærliggende kirkene. Det har jeg aldri tenkt på før egentlig.Kan man tenke seg at familien har vært i Lardal, f. eks. hos familie, og barnet kanskje har kommet før tiden. De kan ha vært redde for at barnet ikke ville klare seg og valgte å døpe det i Styrvoll. Presten i Hedrum kan ha glemt å føre inn at barnet allerede var døpt i Hvarnes kirke? Eller presten i Lardal har glemt å føre inn at det var en hjemmedåp?mvh Laila

[Gjest Kristian Hunskaar]

Nok et geografisk moment: Selv om Skoklemoen ligger på samme side av Lågen som Hvarnes kirke, var neppe veien like fremkommelig over alt. Dagens vei mellom Hvarnes kirke og Hvåra bru går via et parti med smal vei langs en fjellvegg. Der er det muligens gjort sprengningsarbeid for å lage bilvei, og hvordan det var der på 1700-tallet vet jeg rett og slett ikke.Hvis du ser på kartet, ser du at grensa mellom Hedrum (nå Larvik) og Lardal løper flere kilometer i Lågen, slik at Lardal når lengst sør på vestsida (den sida Styrvoll kirke ligger på), mens Hedrum når lengst nord på østsida (den sida Hvarnes kirke ligger på). Om sogneinndelingene har sammenheng med hva som var enklest reisevei, tør jeg ikke si, men det er fristende å koble dette sammen.Lenger sør i Hedrum kan vi se at hovedsognet Hedrum strekker seg noe lenger mot nord på østsida av Lågen enn på vestsida. Hedrum kirke ligger øst for Lågen.Vi har kilder som viser at Hedrum og Kvelde kirker hadde hver sine prester tidlig på 1400-tallet. I høymiddelalderen hadde hvert sogn trolig egen prest, også Hvarnes, men Svartedauen og påfølgende pester endret dette. Ikke bare døde mange prester i disse epidemiene, men fordi mange gårder ble liggende øde, ble det økonomiske gruunlaget for å underholde egne prester for hvert sogn forringet. Dette må ha ført til sammenslåing av sogn til prestegjeld.Dette førte til noen pussige sammenslåinger, sett med geografiske øyne. I Nedre Telemark var f.eks. Eidanger og Slemdal (Siljan) et prestegjeld, selv om reisen mellom kirkestedene gikk i tildels ufremkommelig terreng. I Vestfold har vi Vivestad sogn som ble slått sammen med Ramnes og Fon, selv om det geografisk burde hørt sammen med Høyjord og Andebu.Det er jo forresten fristende å gjette på at ordet 'sogneprest' henger igjen fra den tida da hvert sogn hadde egen prest. 'Prestegjeldsprest' ville jo vært en mer passende betegnelse, selv om det fantes enheter med bare ett sogn også i Vestfold (Sandar/Sandeherred kan nevnes).Tilbake til Hedrum, så er jo det et navn bygda har fått etter kirkestedet. Før presten på Hedrum fikk ansvar over Kvelde sogn og Hvarnes sogn, er det ikke sikkert at disse to områdene ble regnet til noen geografisk enhet 'Hedrum', slik som i dag. Hva som har vært bygdenavn FØR kristendommen kom til Norge, og hvor stort område dette bygdenavnet dekket, kan jeg aldri huske å ha lest noe om. Sannsynligvis er det glemt for alltid.

[Gjest Laila S. Hynne]

Hei igjenTakk for interessant informasjon.Da kan det nok være at Styrvoll kirke var lettere å komme seg til for familien.Jeg tenkte selvfølgelig på hvordan det er idag og ikke på hvordan det kunne være på midten av 1700-tallet.mvh Laila