Gå til innhold
Arkivverket

[#27950] Tord Helgesen Huer Askim/Eidsberg? 1600-tallet


Gjest Kai Werner Østreng
 Del

Recommended Posts

Gjest Kai Werner Østreng

Tord Helgesen var etter sigende en meget velstående mann som kom utenbygdsfra til Askim og giftet seg med Ingeborg Mattisdatter Løken (som hadde aner fra Langseter i Trøgstad). Tord var sannsynligvis født ca 1560-1590 og døde ca 1641. Er det noen som har noen indikasjoner på hvor kan kom fra eller kjenner anene ? Noen mener han kom fra Eidsberg og andre har gjettet på Aremark/Øymark.Han er neppe identisk med Tord Helgesen Anonby/Jaren som fortsatt var i live i 1683 (og som skal ha vært gift med Gerterud Oddsdatter Solerød). Tord Helgesen Huer er heller ikke dennes farfar.Alle innspill mottas med takk …:-)Mvh Kai

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kai Werner Østreng

Iflg Bygdebok for Askim, Bind I (i hovedsak skrevet av Martha Østensvig) hadde Thord Helgesen Huer 2 sønner og en datter:1) Thord (Thore) arvet 17 1/2 lspd. i Huer etter faren, ble senere bondelensmann i 1649 , men deltok likevel i demonstrasjon mot fogden i 1650, og ble senere omtalt som lensmann Thore Kvakkestad2) Helge, døde meget ung før han rakk å bli gift3) NN Torsdtr gm. Halvor Rom (Søndre Rom i Askim) . (Iflg andre kilder var Halvor Rom lagrettemann 1650-1673 og en svoger av Torsten Masengen) Jeg er etterkommer etter disse 2.Mvh Kai

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thomas Dahlstrøm Hansen

Tor(d) Helgesen på Huer er også min ane, men jeg har heller ikke klart å finne ut noe mer om han. Imidlertid må han og Ingeborg ha hatt ytterligere en datter siden det i Askim 2 s. 333 sies at Tosten Gulbrandsen på Massengen var gift med en datter av Ingeborg Mattisdatter Kvakkestad og Tor Helgesen Huer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kai Werner Østreng

Da har vi 2 sønner og 2 navnløse døtre (med kjente ektemenn.)Tord (Helgesen) Huer har kommet til Huer i Askim i 1617 eller tidligere og ble sannsynligvis gift med Ingeborg Mattisdatter en gang mellom 1612 og 1617. Han kan derfor være født så sent som ca 1590-95 så den sannsynlige tidsrammen for hans fødsel bør vel utvides til perioden 1565- ca 1595.Det er nok mest sannsynlig at han kom fra Eidsberg da hans tidligst kjente eierparter kommer derfra (og da han ikke er identisk med Tord Helgesen Anonbye/Jaren). Han eide tidlig (iflg Bygdebok I, Askim):Tokerud og Bjørnerud i Eidsberg: 1 skippund 5 lispund Skikkulstad i Eidsberg: 14 lispund ( senere (1620) :1 skippund 5 1/2 lispund)I 1620 (frem til 1622) eier han også 1 skippund i Mellem Fosser i Rakkestad.Mvh Kai

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stein Eriksen

Bygdebok for Eidsberg og Mysen, Gårdshistorie, bind V, side 93, under Tokerud:' Når det gjelder eiere, var Tore Huer i Askim eier av 1 skpd. 5 lpd. tge. i Tokerud og Bjørnerud i 1618. I 1642 eide Tore Huer 1 skpd. 4 lpd. tge i gåeden, mens Anders Melleby i Rakkestad sogn eide 1 lpd. uten bygsel i Tokerud, som han beholdt til 1653. Torsten Melleby solgte 1 remål tge. i Tokerud til Aslak Hoie i 1656 ( kjøpebrev dat. 5.11.1656 ). Hans Eriksen på Melleby i Rakkestad solgte også bl.a. 1 remål tge. uten bygsel i Tokerud til svogeren Aslak Andersen Hoie ( kjøpebrev dat. 1.10.1660 ). I 1647 eide Tore Huer igjen 1 skpd. 5 lpd. tge. i Tokerud og ødegården Bjørnerud, og han rådde bygselen over begge. I 1653 hadde sogneprest Hans Bertelsen Mule overtatt Tore Huers part, samtidig som han også rådde bygselen. Herr Hans Mule rådde bygselen og eide fremdeles 1 skpd. 5 lpd. tge. i Tokerud i 1661, mens Aslak Hoie nå eide 1 lpd. tge. '.Under Bjørnerud:' Siden vet vi lite om Bjørnerud før på 1600-tallet, så gården har trolig ligget øde. I 1618 ble Bjørnerud, sammen med Tokerud ( samlet 1 skpd. 5 lpd. tge. ), eid av Tore Huer i Askim. Han eide 5 lpd. med bygsel i Bjørnerud til 1650, da står Ingeborg Huer oppført som ny bygselrådig. I 1653 var det sogneprest Hans Bertelsen Mule som eide gården med bygsel. '.Dette er vel i hovedsak det samme som har blitt nevnt i tidligere innlegg, men Rønnaug Wergeland Krog ( forfatteren ) sier at Tore i hvertfall levde i 1647, og muligens tett opp mot 1650....Stein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torkel R. Bråthen

HeiSiden Halvor Rom og Tosten Massengen nevnes her... Kanskje dere er klar over det fra før, men likevel:Skrev en artikkel for en del år siden: 'Slektshistoriske studier av bondeslekter med opprinnelse på Romerike', publisert i Romerike Historielags Årbok (Romerikstun) , 1992, bind XVII. Særlig s. 186-191 tar for seg disse to mennenes far, Gudbrand Rom og hans mulige tilknytning til Aurskog og Fet.I denne studien går jeg imidlertid ikke inn på Tord Huers opphav.Torkel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kai Werner Østreng

Takk, Torkel Jeg var ikke klar over din artikkel vedr Gudbrand Rom og hans mulige tilknytning til Fet eller Aurskog.Mht Tord Huer skal Stein ha takk for påvisningen av at Tord levde til 1647-1650, dvs opptil 9 år lenger enn angitt i bygdebok for Askim, bind I.Tords aner er fortsatt ukjente (for meg), men da hans tidlige eierparter er konsentrert til et lite geografisk område i Eidsberg begrenset av Tokerud, Skikkulstad og Bjørnerud er det vel mest sannsynlig at hans slekt kommer derfra....?Jeg har sett nevnt en Tord Jonsen som levde ca 1600 og som bl.a. hadde eierparter i Hærset og Skikkulstad, men om dette var en slektning er det kanskje noen som vet?Kai

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sten Høyendahl

For å kunne finne Thord Helgesen Huers herkomst, bør det tas utgangspunkt i hans odelsgods i 1624: 19 lpd i Tokerud og Bjørnerud (+ 10 lpd pantegods), 1 skpd 6 lpd i Skukestad i Trømborg (ikke Skikkulstad i Eidsberg!) og 10 lpd i ødegården Vestre Berger i Eidsberg. Den siste parten hadde han første gang i 1622.Den aller siste innførselen i jordeboken 1615 for Askim lyder slik: 'Anne Hellesdatter tiennendis paa Glenne i Spydeberg Sogenn som henndis brodder Torre huuer I Askim Sogen er Verge forre, I Siekuldstad i Esberig Sogen - xv Lispht'. Dette året eide Thord Huer selv bare 5 lpd i Skukestad, og overtok følgelig sin søsters part. Dette styrker antagelsen av at Skukestad var deres foreldres gods.Dessverre er det, så langt jeg kan se, ingen dokumenter om prosesser eller transaksjoner vedrørende disse gårdene på 1500-tallet.Når det gjelder Huer i Askim, hadde det meste av denne gården vært i eie av Mathis Simensen Store Hol/Løken/Kvakkestad, Ingeborg Mathisdatters far. Når herr Bernt Jacobsen i Askim i 1601 lar begrave 'Helie Huus Syster', trolig Helge Huers søster, har dette trolig ikke noe med Thord Helgesens slekt å gjøre.Med henblikk på Thords odelsgods i 1624 burde det være naturlig å lete i Eidsberg, men her har jeg bare registrert to personer ved navn Helge i annen halvdel av 1500-tallet: Helge Dintorp som i 1573 ble fradømt Dintorp og hadde sønnen Stener (jf Niels Stubs opptegnelsesbøker), og Helge Bentsen, som i 1587 var lagrettemann i Eidsberg og trolig er samme mann som tidligere bodde i Askim (jf Stub).Det er neppe tvil om at Thord Helgesen døde rundt 1641, siden Ingeborg Huer i 1642 er oppført med hans gods. Så hevder begge bygdebokforfatterne for Askim (Østensvig og Grøndahl) at Thord Huer, som hadde overtatt i 1643, var Thord Helgesens sønn. Dette har jeg selv spunnet videre på i artikkelen 'Den eldste slekten på Berger i Trøgstad', Runar 2/2004. Her har Odd Ottesen kontaktet meg og hevdet at Thord Huer anno 1643 og senere må være Ingeborgs annen ektemann. Etter å ha gått gjennom kildematerialet nok en gang, er jeg av den oppfatning at han har rett.Thord Huer 2 var lensmann i Askim. Han flyttet til Kvakkestad, og døde rundt 1662. I mars 1663 ga Christoffer (Hansen) Skavogg (gift med Anne Christensdatter), Amund (Christensen) og Dagfinn (Christensen), begge på østre Rud i Eidsberg, avkall på løsøre (til fordel for Ingeborg Mathisdatter) som de hadde mottatt etter deres salige bror Thore Kvakkestad. Amund, Dagfinn og Anne var barn av Christen Sylliås i Enebakk/Torp i Tosebygda i Trøgstad og Randi Amundsdatter. Jeg har tidligere antatt at Thore Huer/Kvakkestad var gift med en datter av Christen og Randi på Torp, men det er nok mer sannsynlig at han var sønn på Torp.Jeg har foreløpig ikke funnet segl med initialer etter Thore Huer 2/Kvakkestad. Han var lensmann i en årrekke, og burde ha etterlatt seg et segl. I så fall ville det ha vært lettere å fastslå hans identitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kai Werner Østreng

Sten, det var fint å få oppklart sammenblandingen av Skikkulstad og Skukkestad.Så vet vi også årsaken til avviket i dødsdatoene til Thor(d) Huer: Derved forsvinner sønn nr 1) i mitt innlegg nr 3 ovenfor og vi sitter igjen med 2 stk ektemenn kalt Tor(d) for Ingeborg Huer, samt 2 døtre samt en sønn Helge uten etterkommere.Kanskje Odd (som nesten alltid har rett) har noe mere spennende i bakhånden.....Kai

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...
Gjest Sten Høyendahl

Ved gjennomgåelse av diverse kildemateriale fra 1650-årene fant jeg til slutt Thore Kvakkestad 2's egenhendige underskrift i fogderegnskapene 1659/60: Thore Christensen. Det er dermed ikke lenger noen tvil om at Ingeborg Mathisdatters annen ektemann, lensmann Thore Christensen Kvakkestad, var sønn av Christen og Randi Amundsdatter på Torp i Tosebygda, Trøgstad, og etter alt å dømme født på Sylliås i Enebakk. Han har neppe etterkommere.Jeg har skrevet en liten notis om dette i det nyutkomne Runar 1/2005.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.