[#28525] Bo-Sørensen, Arendal. Hvem var han?

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Jeg har tangert spørsmålet tidligere, men leggger det nå ut som eget tema/spørsmål: Hvilken person/rimsmed levde i Arendalsområdet i 1880-årene?Bakgrunnen er en pen protokoll, med gulltrykk jeg har fått etter min bestemor og oldemor. Den inneholder, håndskrevet, rim og dikt. Det er for det meste dikt av 'Bo-Sørensen'. Men sist i protokollen er det, med en annen skrift?, ført inn tekst/rim med heading 'af G Sørensen'(?).

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Glemte å gi referanse til en annen debattt her som kanskje tangerer Bo-Sørensen - Lenke- Jarl -

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Kan Bo-Sørenssen være et psevdonym (eller i hvert fall delvis et psevdonym)? Her er han i Nasjonalbibliotek-basen [url="http://nabo.nb.no/bok?_b=sambok&ccl=&TI=&F=bo-s%F8renssen&K%2CST=&D=&I=&_aar1=&_aar2=&_bool=and>Lenke .Skolelærer Gjert Sørensen var oppvokst på Egelands verk i Søndeled/Gjerstad. Jeg har vært inne på ham i en annen debatt

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Gjert Sørensen og muligheten for at han var Bo-Sørenssens far, hentet jeg altså fra den debatten du la lenke til, Jarl. Det jeg vet om Gjert Sørensens barn, har jeg fra SØNDELED SLEKTSHISTORIE, Bind V (Søndeled Historielag, 1979), s. 649. Her er den fullstendige presentasjonen:'Gjert Sørensøn, f. 16.8.1815, d. 8.3.1898, g. 1. gang med Anne, 57 år i 1865, g. 2. gang med Marthe Karine Engebretsen, f. 17.2.1831, d. 16.3.1890. Ingen barn i siste ekteskap. Gjert Sørensøn var lærer, uteksaminert fra Holt Seminar 1841. Etter en kort tid som lærer ved skolen på Eikelands Verk, kom han i 1843 som omgangsskolelærer til Fjære. 1846-59var han lærer og kirkesanger i Landvik. 1859-91 var han lærer ved Songe skole, Arendal, der han også en tid var kirkesanger ved den kirken han så sterkt hadde arbeid for å få reist, Barbu kirke, som har (hadde) 100-årsjubileum i 1979. Gjert Sørensøn har skrevet boken 'Hvad jeg har opplevet', skriftet om 'Barbo kirke', og han leverte mange bidrag til lokalpressen. Gjert Sørensøn har fått en fyldig omtale i Halvorsens forfatterleksikon.(Barn):a. Peter Sørensen, d. 15.3.1898, 49 år gammel, skipsfører.b. Gjertiard Sørensen, 9 år i 1865.'En mulig Bo-Sørenssen-kandidat kan vel sønn nr. 2 være? Han kan være identisk med diktsamlingens signatur G. Sørensen...

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Her er nok en referanse til Bo-sørenssen: Lenke .Han var tydeligvis ekspert på selskapsdans også!Jeg er fremdeles inne på at navnet ser ut som en form for psevdonym. Bo er i hvert fall ikke fornavnet. Også Nasjonalbibliotekets bokdatabase oppfatter Bo- som første del av etternavnet, og presenterer ham fornavnsløs. Jeg vil derfor gjette på at Bo-Sørenssen og G. Sørensen (diktsamlingens 'to' opphavsmenn) er én og samme person.

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Ja, han var opptatt av dans og utgav et hefte. Fikk opplyst dette i sin tid via AA arkivet.Men jeg er veldig nysgjerrig på hans slektsmessige sammenheng. Og om min håndskrevne bok er skrevet med hans egen skrift. Jeg fant en gang en annonse i en Arendalsavis der 'Bo-Sørensen' var signatur som, tror jeg å huske, bokhandler. Og med fokus på frimerker til filatelister.Hans veldig klare referanse til Barbu kirke (i dikt til 'min fader') tyder på skolelæreren, men kan noen av Sørensen'e på Bratteklev ha vært politisk engasjert i sognet...?Hvis det er relevant kan jeg senere gjengi notater om de faktiske opplysningne som tangeres i rim/dikt. Personnavn, steder, avholdsbevegelse... - Jarl -

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Diktet til faren er selvsagt et godt spor, og når vi vet at Gjert Sørensen var svært aktiv i forbindelse med byggingen av Barbu kirke, er det lett å koble de to blad Sørensen. Det er i hvert fall mer nærliggende å tenke i de baner enn på Sørensen-familien fra Brattekleiv. Hvordan lyder forresten referansene til kirkebyggingen i Barbu?

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Diktet er omtalt slik: 'Til min Fader ianledning hans femtiaarsjubilæum den 4de Februar 1883 samme Dag indtaget i 'Den vestl. Tidende'. Mel. Vær ny glad og vel tilmode!'Diktet har 9 vers.Et par formuleringer med 'faktisk innhold': v. 2: 'Femti Aar er ny henrundne, Siden du blev Skolens Mand.'v. 3: 'Dig i Kamp for Ret at Stride, Selv om selv Du maatte lide' (Jeg har lest noe av Gjert Sørensen, han var ingen diskret mann....!)v. 4: 'Stat, Kommune, Skole, Kirke, Gavn har af, hvad Du har gjort. Men man mindes og Dit Virke, Om det ei har gaaet saa fort. Barbo Sognets folk især'v5: 'Særlig vil som varigt Minde, Barbo Kirke, stor og stærk ... Tale Høit: -'Det er dit Værk'.Dette taler vel for at 'Bo-Sørensen' er sønn til Gjert S.?- Jarl -

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Om vi en gang kan bekrefte at 'Bo-Sørensen' er sønn til Gjert, har jeg fortsatt to nysgjerrigper-spørsmål:1) Er dette skrevet inn av ham selv? 2) Hvordan fikk oldemor tak i denne? (Mine oldeforeldre bodde i Barbu.)

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Med fare for å bli møteplager her, kom jeg på at vi la ut et bilde av Gjert Sørensen på vår skoles hjemmeside - Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Etter å he lest sitatene i innlegg 8, er jeg ikke lenger i tvil om at Bo-Sørenssen er Gjert Sørensens sønn. I sin selvbiografi fra 1890 skrev Gjert skolemester dette om seg selv: 'Som skolelærer uafbrudt i over 57 Aar har jeg oplevet Skolevæsenets forskjellige Stadier i denne Tid...'Enkel matematikk burde da tilsi at Gjert Sørensen begynte som lærer i 1833, og dermed feiret han selvsagt 50-årsjubileum i yrket i 1883. Det er likevel en gåte hvor sønnen fikk dette Bo-navnet fra.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Her er familien Gjert Sørensen i ft 1865. Lenke .Yngstesønnens navn staves litt annerledes her enn i Søndeled-boka, og i normalisert form blir det Gerhard. A'en står jf. FamilySearch (IGI) for Anthon.

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Leste for noen år siden mikrofilm fra ei avis som het 'Spidskuglen'. Var den fra 1880/90-årene tro?? Der fant jeg denne annonsen der Bo-Sørenssen annonserer for frimerkesamlere.http://jarl.skoleveven.no/index.php?artikkel=37- Jarl -

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo, 'Spidskulen' var ei satirisk ukeavis som kom ut i Arendal i hvert fall på slutten av 1880-tallet. Den hadde særdeles mye å skrive om etter det økonomiske krakket i byen på den tiden.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg henter fram igjen denne gamle debatten for å legge inn en ny lenke til familien Gjert Sørensen i 1865 (siden den gamle, som er vedlagt innlegg 12, ikke virker lenger): Lenke.Her ser vi at Gjert Sørensens (første) hustru var f. i Kristiansand. Patronym/pikenavn er ikke oppgitt. Hun (og barna) har på 'urbant' vis oppgitt det egne patronymet og tatt ektemannens/farens som slektsnavn. Kan det tenkes at Bo-navnet kom fra Annes (Gjerts hustrus) slekt?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Tja, nå fant jeg en del i de skannede kirkebøkene for Tromøy. 3. april 1864 ble Peder Thoresius Sørensen døpt, 14 år gammel. Fødested: Tønnevold i Fjære sogn. Bosted: Songe. Foreldre: Skolelærer Gjert Sørensen og Anne Levsen (samme tekst både i ministerial- og i klokkerboka).Familien er registrert innflyttet 23/9 1860 (faktisk innflytting skjedde vel året før):Gjert Sørensen, 45, med Hustru Anne Olsdatter, 50, og Børn Tvillinger Børre Olaus og Søren Emil, f. 9/12 1846 og døpt 5/4 1847 - Peder Thoresius, f. 15/5, døpt 17/6 1749 - Inger Gurine, f. 9/10, døpt 26/12 1751 - Gerhard Anton, f. 22/2, døpt 10/4 1757. Ellers er det notert følgende i kirkeboka: 'Gjert Sørensen var forhen Kirkesanger i Landvig Sogn, er nu ansat som Skolelærer ved Songe faste Skole. Familien boede i Fjære Sogn, hvor alle Børn er født'.Den ene tvillingen (Børre Olaus) og dattera Inger Gurine må være døde som barn (eller i hvert fall før ft. 1865), uten at jeg har funnet dem i kirkeboka. Søren Emil Sørensen blir konfirmert i Tromøy 29/9 1861 (f. 9/12 1846 i Fjære sogn). Foreldre: Skolelærer Gjert Sørensen og Anne Sørensdatter. Han dør allerede året etter 8/6 1862, begr. 14/6). Gerhard Antons konfirmasjon har jeg ikke funnet.13/12 1869 (begr. 20/12) dør 'Kone Anne Olsdatter, 57' fra Songe. Dette må være Gjert Sørensens (første) kone. Hun kalles altså skiftevis Levsen, Olsdatter og Sørensen. Hun er 50 år i 1860, 57 i 1865 (1866) og 57 i 1869. I FamilySearch (VRI) har jeg funnet ei Anne Levsdtr. f. i Kristiansand 21/9 1813 (døpt 30/9) med foreldre Lev Levsen og Gunvor Thorsdtr. Alderen stemmer ikke helt med 'vår' Annes, og vi skulle vel kanskje tro at sistnevntes far bør ha hett Ole Levsen?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Rettelse: I først avsnitt i mitt forrige innlegg er det en grov hastverksfeil. Peder Thoresius Sørensen ble selvsagt KONFIRMERT 3. april 1864 - ikke døpt.

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Må se mer på dette, men foreløpig takk! Og litt interessant at tvillingens navn kan forkortes til BO...? - Jarl -

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

God observasjon, Jarl! Nå tror jeg sannelig vi har funnet Bo-Sørenssen! Her er han som 20 år gammel handelsbetjent i Arendal i 1865 (f. i Fjære): Lenke.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, nå fant jeg også Børre Olaus Sørensens konfirmasjon (29/9 1861). Jeg hadde dessverre oversett ham, siden jeg hadde funnet tvillingbroren først - og regnet da med at de ville vært oppført etter hverandre. Børre Olaus sto som nr. 4 på kirkegulvet, Jens Emil som nr. 8. En interessant observasjon er ellers at nr. 1 var den senere så skandaliserte banksjef Axel Herlofson fra Strømsbu gård. Her er forhåpentligvis en lenke som fungerer til den aktuelle kirkeboksida: Lenke.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Når det gjelder det diktet du refererer til i innlegg 1, Jarl - med forfatteropplysningen 'af G. Sørensen' - så kan vel det gjerne være en avskrift av et av Gjert Sørensens egne dikt. Han var nemlig også versemaker. I hvert fall er han oppført i BIBSYS med diktet 'Morten Luther'.Jeg interesserer meg ellers for Gjert Sørensen og etterslekta også av mer personlige grunner. Jeg har nemlig ganske mange aner felles med ham. En opplysning som selvsagt ikke interesserer andre enn innbarka slektsgranskere: Gjert Sørensen var dobbel tremenning og dobbel firmenning til to av mine tipp-tippoldefedre på min farfars side og tremenning til en tipp-tippoldefar og ei tipp-tippoldemor (som var gift med hverandre) på min farmors side.Blant Gjert Sørensens stamfedre på Egelands Verk finner vi flere av pionerene der: Hammersmed Gilius Hansen Gasmann (via to av døtrene: Lisbeth Giliusdtr. Gasmann og Margrethe Giliusdtr. Gasmann), masmester Gjert Jansen (far til masmester Søren Gjertsen - som var g.m. den før nevnte Lisbeth Gasmann - og til Karen Helvig Gjertsdtr). Karen Helvig Gjertsdtr. var gift to ganger: 1. m. verksarbeider Petter Jansen. 2. m. kontormann ved verket Halvor Olsen. Ei datter til Karen Helvig fra første ekteskap, Johanne, ble g.m. hammersmed Hans Henrich Bartz - mens den eneste sønnen fra hennes andre ekteskap, Petter Halvorsen, ble skolelærer Gjert Sørensens farfar. Blant Gjert Sørensens aner er altså mye interessant jernverkshistorie representert.

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Jeg har jo nå to bøker med håndskrevne ting fra disse (sannsynligvis). Du må gjerne låne og se. Du er jo en usedvanlig aktiv og hyggelig hjelper! - Jarl -

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk for tilbudet! Jeg tar i så fall kontakt pr. e-post etter hvert. Vet du forresten om din bestemor/oldemor var beslektet med Bo-Sørenssen?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Litt mer mas: Det ser ut til at Bo-Sørenssens publikasjoner er utgitt på eget forlag. Ved én av oppføringene i BIBSYS har imidlertid forlaget et navn: Bo-sørenssens Forlag (se [url="http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=951881094〈=N>Lenke). Finnes det andre utgivelser på 'Bo-Sørenssens Forlag' enn hans egne, tro?Her er forresten også en lenke til Gjert Sørensens utgivelser, inkl. diktet 'Morten Luther' (3 sider) - som altså har vært trykket og utgitt i Arendal:

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Til 23: Tviler på slektskap.