[#28703] Øvre Skjåk, er det noen som har tidlige beboere?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Til 21: Det ville absolutt vært interessant med et nytt foredrag om Hove. Jeg var ikke til stede ved det forrige.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det første gudbrandsdalsemne (fra min side ihvertfall) kan bli et foredrag omkring Glømmen-ætten(e) fra Øyer 1350-1620.Jeg har også arbeidet med et Bratt-seminar, men trenger tips om arrangørsted. Foredrag / seminar (osv) om Hove-ætten(e) bør holdes på Lillehammer. Men det får bli neste år.

[Gjest Torbjørn P. Hagen]

Til innlegg 15 og 17 om opphavet til Audun på uppigard Skjåk. Ettersom det er vanskerleg å knytte Audun til nokon tidlegare brukar på up. Skjåk vil eg legge fram ei arbeidhypotese: Audun var etter odelmanntallet i 1615 eigar av: 1/2 hud og 3 skind i Andvord, 1/2 hud i Holtter?, 1/2 hud i Garmo og 3 skind på 'Lesøe'. Her er 1/2 hud i Garmo arv som kona til Audun, Kari Tostensdtr. Bøje hadde arva. Etter NST b XIII side 315 arva ho og 3 skind i Prestgard og 3 skind i (Skjæsar?), dette er ikkje med her, kanskje pantsett?Så tidleg som i 1615 eig altså Audun ikkje noko i Skjåk. Han eig 9 skind i Andvord, og dersom det er rett at han, som nemd i innlegg 17, er son til ein Gudbrand, blir det nærliggande å tenkje at han er frå Andvord og bror til Erik Gudbrandsen!Erik Andvord eller kona hans hadde og noko med Skjåk å gjera for i 1624 eig han 3 skind i Skjåk og har 2 huder i pant. Han eig og 1/2 hud i Hoelte i Gausdal, dette kan vera same jorda som Audun åtte i 1615.

[Gjest Anders Sevaldson]

Jeg tror vel heller at de var tremenninger. Auduns sønn het Gudbrand. I Ættesoge b. 1 s. 197 nevner Hougen en Guldbrand Audunsson på Øvre skiåker som ble gift med Tore Trondsdatter. Han nevner ikke årstallet, men utfra sammenhengen må han være sønn av den Audun som står i skattelistene 1610 - 1624. Min farfar refererer skiftet etter Eirik Gudbrandsson i 1665 og nevner 'et Qværnhusstøl i Øren Rudzeng kallet i Lomb sogn, hvorav halvparten tilkommer sl. Guldbrand Scheagger och arvinger.' Dette må da være Auduns far. Vi har altså en Gudbrand på Andvord og en på Skiåker i samme generasjon. Det kan da være mulig at de var fettere og at Eirik Andvord (Gjengjerden 1528) og Knut Skiåker var brødre eller svogre.

[Gjest Torbjørn P. Hagen]

Opplysninga frå skifte etter Erik Gudbrandsen var av stor interesse, men eg trur den gjeld Auduns sønn. Gudbrand Audunsen var og død i 1665(skifte da). Enka Tore Trondsdtr.(Sandnes i Vågå) var ilive og barna var: Audun, Ivar, Kari og Rønnaug. Formyndere var farbrødrene Tore Vekkje og Oluf Grimstad, morbroren Sevald Sandnes. Om Sandnes sjå Engebret Hougen bind 3 side 112, 113 og 120. Etter manntallet i 1665 var Gudbrand Audunsen fødd ca 1610(55 år i 1665).

[Gjest Anders Sevaldson]

Jeg har sett Audun nevnt som Gudbrandsson et sted, men jeg tror det var på et nettsted og uten kildehenvisning. Jeg får lete litt mer tror jeg.

[Gjest Anders Sevaldson]

Nå har jeg endelig fått lest artikkelen som Kai M. Kveum tipset om i innlegg 7. Diplomet gjengis på s. 315. Det viktigste i denne sammenheng er vel at det nevner Audun Skiåkers kone, Karen Bøje, og forklarer hvorfor Audun hadde gods i Garmo og Prestegard. Det bekrefter altså Aud Sanbus opplysninger i innlegg 5. Hougens artikkel sier dessverre ikke noe om Auduns bakgrunn, men når sønnen heter Gudbrand, hans sønn Audun, og hans sønn igjen Gudbrand, kan det vel være sannsynlig at Auduns far het Gudbrand. Men sikkert er det absolutt ikke.Til Tore i innlegg 12, 14, 20, 25: Jeg har lest gjennom Christiansens artikkel. Han refereer indirekte til saken du nevner i innlegg 25, men uten å nevne noen Knut, såvidt jeg kan se. Er det noe som indikerer at det er samme person?

[Gjest Tore H Vigerust]

Nei, Per nevner ikke Knut på Storhove, han finner du (inntil nå) kun i Bygd og Bonde 1924.

[Gjest Torbjørn P. Hagen]

Audun Skjåk er med som lagrettsmann og forsegler jordeboka for 1624. På min kopi er det ikkje mulig å sjå kva for bokstavar som står i seglet, men på orginalen i Riksarkivet er det sikkert mulig.Dersom alderen i manntallet(1665) er rett, var Oluf den eldste av Auduns sønner: Oluf Grimstad f ca 1602, Gudbrand f ca 1610 og Tore Vekkje f ca 1617.

[Gjest Nils Aksel Horvei]

Re (9, 10, 11, 22) Det er allmenn enighet om at Sissel Østensdatter Bratt IKKE var gift med Sevald Dyresson. Det er mulig hun var gift med 'den Knud Skiåker, som nevnes i 1560' (E. Hougen, NST XIII, s. 256-264).Re (15, 28, 29) Eirik Gulbrandson var svigersønn av Nils Andersson Busvold (fra Romedal) og arven kom fra ham. Nils Busvold var mest sannsynnelig svigersønn av Sissel Østensdatter Bratt (E. Hougen, NST XIII, s. 256-264), mens flere har ment at det var han som var hennes ektemann (Per Berg, NST XI, s. 330-337 og Christian Spangen, NST XII, s. 402-408). Niels Gulsuold representerte Sissel på Biønstad 25. juni 1575.Mitt fornavn kan forøvrig følges tilbake til denne Nils Busvold.Se også Lenke

[Gjest Anders Sevaldson]

Da trengs det kanskje en nærmere definisjon av 'allmenn enighet'. Artikkelen til Per Reidar Bjørnerud Christiansen er publisert i NST 1996:2. Han konkluderer ikke bastant med å si kategorisk at Sevald Dyresson var gift med Sissel Østensdatter, men ser ut til finne denne konklusjonen vel begrunnet. Når Christiansens artikkel er ca. 40 år nyere enn Ættesoge vil jeg anta at det har kommet til endel forskning i mellomtiden. Når artikkelen også ser ut til å ha blitt akseptert av andre forskere, som Tore Vigerust, må jeg innrømme at jeg heller mer i den retnigen selv også.Når du sier at Eirik Gudbrandsson fikk sin arv fra Nils Busvold, mener du da at han fikk alt fra ham? Bygger du da på noen konkrete dokumenter som skifteprotokoller eller lignende? Jeg argumenterer ikke mot det du sier, men vil gjerne vite hvor opplysningene kommer fra.

[Gjest Nils Aksel Horvei]

OK, Jeg brukte vel litt vel sterk formulering.Det var Henning Sollied som i 'Nogen problemer omkring slektene Hummer, Haard og 'Gyldenaar'' (NST IX, s. 293-320) som var først ute med at Sissel Øysteinsdatter var gift med Sevald Dyreson. Han begrunnet det med at Nils Mogensson Ålstad, som var gift med en datterdatter av SV, eide 3 skinn i Bjølstad. Det siste forklarte imidlertid Per Berg med at Mogens Ålstad fra Vang (i likhet med Eirik Andvord fra Lom og Christen Bjørke fra Ringsaker) var gift med en datter av Nils Busvold. Dette støttet både Christian Spangen og Engebret Hougen. Den eneste uenigheten var om Nils Busvold var Sissels ektemann eller svigersønn. Navnene Nils og Sissel går igjen blant etterkommere i mange generasjoner i de ulike grenene, mens jeg ennå ikke har sett noen Sevald blant etterkommerene. Jeg mener de refererte artikler gir vel så god 'begrunnet konklusjon' som PRBC, så inntil en bedre begrunnet konklusjon foreligger, velger jeg å holde meg til det som ble skrevet for over 50 år siden. Når det gjelder arven etter Sissel Østensdtr og Nils Busvold, vil jeg vise til Per Bergs artikkel.

[Gjest Anders Sevaldson]

Diskusjonen om hvem som var Sissels ektemann er forsåvidt ikke hovedpoenget her. Jeg trodde Christiansens artikkel representerte forskningsstatus pr. idag, men så vel var det altså ikke.Jeg har prøvd å få igang en diskusjon om en Knut som nevnes på Skiåker i 1560 og hans eventuelle slekt. Hougen nevner ham som en mulig ektemann for Sissel, men sier også at han like godt kan være bruker på Uppigard Skiåker. Dessverre har det ikke fremkommet noe mer informasjon om ham, så vi er fremdeles i spekulasjonenes skyggeland.Til slutt: Per Bergs artikkel tar for seg det Bratt-godset som behandles i skiftet mellom Sissel og søsteren Tora i 1575. Når Eirik Gudbrandson Andvord første gang står oppført med egen eiendom i skattelistene i 1615 er det med eierparter i Andvord, Jøronstad og Frøssenn. Ingen av disse gårdene nevnes i Bergs artikkel, såvidt jeg husker. Dette utelukker ikke at det er Bratt-gods, men det kan også komme fra andre.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Interessant med dette godset i 'Frøssen'. Der eide nemlig også Ola S. Skiåker gods, fra 1611 (men ikke i 1610, angivelig). Han eide 1 hud i gården, og fra 1613 går det frem at gården lå i Gausdal. Det dreier seg altså om en av Frøyse-gårdene der.

[Gjest Anders Sevaldson]

Jeg har kikket litt på skattelistene for Gudbrandsdalen på www.vigerust.net og bladd litt i Bygdabok for Lom og oppdaget noe jeg vel burde ha sett før. Nemlig at Eirik Gudbrandsson Andvord og Audun Skjåk var brødre.Av plasshensyn tar jeg ikke hele argumentasjonen her og nå, men hvis man ser på disses eiendomsforhold i 1615 og 1624 og sammenligner med skiftet etter Eirik og kona faller brikkene ganske pent på plass. Men det var en tidligere oversett opplysning i Bygdaboka som spikret det. På side 418 står nemlig følgende: 'Audun Andvord er nemnd i eit brev dat. 1603 der han i lag med Eirik (truleg på Sygard) hadde lånt ut 8 daler til Knut Galde.'Bygdaboka nevner også en mulig søster, Randi Gudbrandsdatter. Det står at hun eide 6 skinn i Brandstad. Det at det i skiftet etter Eirik står oppført 1 hud i Brandstad, kan vel sies å styrke antagelsen.Hvis man tar utgangspunkt i dette, vil det da være mulig å få et klarere bilde av hva Gudbrand Andvord etterlot seg. Han har altså hatt minst tre barn, Eirik, Audun og Randi. Hvis vi regner godset Eirik og Audun hadde i 1615 som deres egen arv, ser vi at 1 hud og 9 skinn av Nedre Andvords 3 huder er oppgitt. Det vil si at det mangler 1 hud og 3 skinn. Når Eirik ser ut til å ha overtatt Auduns 9 skinn før 1624, og han da står oppført med 2 huder og 6 skinn, betyr det at han har fått kjøpt en andel på 9 skinn til. Og det tyder vel på at det har vært en bror til i flokken.Det ble visst langt alikevel, men det ser ut til være mer å si om disse sakene.

[Gjest Anders Sevaldson]

Litt om eiendomsforholdene mellom Audun Skjåk og Eirik Andvord: - I skiftet etter Eirik nevnes et kvernhus, hvorav halvparten skulle gå til 'salig Gudbrand Skiagers arvinger'. Gudbrand var sønn til Audun og var død samme år som skiftet ble holdt, 1656, han ble bare 47 år.- I 1615 har Audun en halv hud i Halver eller Halter. Fra 1624 og fremover eier Eirik en halv hud i Hortte, mens Auduns part ikke nevnes. Jeg antar at det dreier seg om samme gård, nemlig Holter i Gausdal.- Fra 1614 står Eirik oppført med 1 hud i Andvord, og i 1615 står Audun med 9 skinn i samme. I 1624, når vi neste gang ser dem oppført sammen, står Eirik med 2 huder 6 skinn i Andvord og Audun uten. Det er vel da sannsynlig at Eirik har kjøpt brorens part i tillegg til en part til. Spesielt når vi ser det i sammenheng med det neste.- I 1615 har ingen av dem eiendom i Skiåker. Audun har vært oppført der siden 1610. Men i 1624 står Audun med 1 hud 9 skinn og Eirik med 3 skinn. Han har også pant i 2 huder. Jeg skjønner ikke helt hvordan det henger sammen, men Audun og Eiriks parter blir til sammen 2 huder.Sammen med brevet som jeg nevnte i forrige innlegg mener jeg det er god grunn til å regne med at Audun Skjåk og Eirik Andvord var brødre.Helt til slutt: Er det noen som vet hva skyldsettingen på Skjåk-gårdene var? I 1615 har jeg funnet 7 huder oppført, hos Oluf Skiåker og Christen Bjørke, men i 1624 har jeg så langt funnet 10 huder.

[Gjest Atle Brandsar]

Hei!Interessant lesnad - vonar du kjem med fleire oppdateringar snart, artigt å fylgje med!

[Gjest Torbjørn P. Hagen]

Hei Einig med Atle - interesant lesnad.Til Anders, innlegg 40 og 41: Svært interesant det du skriv om Audun Andvord nemnd i 1603. Eg vil i den forbindelse minne om mi hypotese(sjå innlegg 28 og 30) og ser på dine opplysningar som ei stadfesting av denne.Randi Gudbrandsdtr. var syster til Erik og Audun. Det meste av jordeiga hennar er det Erik som overtar. Randi(Rangdi Gulbrandsdaatter) er fyrst nemd i 1624, da som eigar av 9 skind i Brandstad i Ringebu. Seinare eig ho 6 skind og det er dette broren Erik eig ved skifte i 1665, 1/2 hud ikkje 1 hud. Randi står oppført i forskjellige skattelister fram til 1657. Ho er og nemnd med forskjellige etternamn.Når ein legg saman jordeiga til Audun Skjåk i 1615:1/2 hud og 3 skind i Andvord, 1/2 hud i Holtter og 3 skind på 'Lesøe' får vi 1 1/2 hud. Dette er akkurat dobbelt så mykje som Randi åtte. Erik Andvord eig rett nok 1 hud og 9 skind(i 1615), dette er nok jorda som desse søskena arva etter sine foreldre på Andvord. Kvar brordel 1 1/2 hud og systerdel 9 skind.

[Gjest Anders Sevaldson]

Hyggelig at det er flere som er interessert i disse folkene.All ære til deg, Thorbjørn, som så sammenhengen mellom Audun og Andvord først. Jeg tenkte vel da du skrev det at det var for enkelt, men det viser seg altså at det enkle ofte er det beste (som reklamen sier).Jeg har sortert folk med eiendom i Andvord i 1615 og 1624. Uten å ta hele resonnementet her og nå, ser det ut til at skattelisten i 1624 er komplett når det gjelder Andvord, og at henholdsvis 4 og 3 huder på Øvre og Nedre er rapportert. I 1615 mangler det 11 skinn i Øvre og 9 skinn i nedre. Jeg kan tenke meg at Randi Gudbrandsdatter har hatt de 9 skinnene i Nedre Andvord i 1615, men at de av en eller annen grunn ikke har kommet med på listen, og at Eirik Andvord da har skaffet 9 skinn i Brandstad og byttet mot hennes 9 skinn i Andvord.Når brorparten i arven etter Gudbrand Andvord ser ut til å være 1 hud 6 skinn, må Eirik allerede før 1615 ha fått kjøpt 3 skinn i gården. I 1615 var det to andre som satt med 3 skinn i Nedre Andvord, nemlig Engebret Hove og Lucie Killi. Begge disse hadde forøvrig også eiendom i Forr på Fron, men ellers er det så lite som er kjent om disse to at det er vanskelig å finne hva deres tilknytning er.Når det gjelder Uppigard Skiåker, så kom altså Audun fra Andvord og kona hans fra Bøje. Ingen av dem har hatt med seg eiendom i gården de kom til, men Audun har etter hvert overtatt alle de 4 hudene jordskylden var på. I 1624 har Audun 1 hud 9 skinn og Eirik 3 skinn pluss pant i 2 huder, altså tilsammen 4 huder. Visstnok hadde i hvert fall Auduns sønn, Gudbrand, alle de 4 hudene. Det som er litt rart er at Christen Bjerke i Ringsaker i Hedmark også hadde 2 huder i Skiåker i 1624, og disse må ha vært i Uppigard, for i 1615 har han også 2 huder samtidig som Oluf Skiåker hadde alle de 5 hudene i Nedre (eller Nigard?).Litt om Andvord til slutt: Det mest interessante ved eiendomsforholdene på Nedre Andvord er vel Lucie Killis 3 skinn. Hennes sønn, Knut, må ha arvet sine 2 huder 3 skinn fra faren, men dette var altså eiendom i Øvre Andvord. Så enten har Lucie hatt de 3 skinnene som egen arv, eller så skriver Killi-folkets eiendom i Andvord seg fra før gården ble delt.

[Gjest Nils Aksel Horvei]

Som nevnt i innlegg 37 var Christen Bjerke og Erik Andvord svogere idet de begge var svigersønner av Nils Anderssen Busvold (se Per Berg, NST XI).

[Gjest Anders Sevaldson]

Ved skiftet i 1575 mellom Tore og Sissel Østensdøtre, referert i Bergs artikkel, arvet Sissel 5 huder i Skiåker. Dette utgjør hele landskylden for Nedre Skiåker, som vel var gården Sissel arvet. Disse 5 hudene må ha blitt delt mellom flere arvinger, for Oluf Skiåker står oppført med 2 huder frem til 1613, da han har samlet alle de 5 hudene. I 1615 har han fremdeles de 5 hudene, og samtidig har Christen Bjerke altså 2 huder. Disse må vel da være eiendom i Uppigard Skiåker? Sissel Østensdatter eide altså de 5 hudene i Nedre Skiåker, og hennes antatte arving eier heller ikke mer, så da bør vel kanskje ikke Christen Bjerkes 2 huder knyttes til Sissel eller hennes etterkommere?At Christen så fremdeles eier 2 huder i 1624 er jo ganske mystisk, og jeg klarer ikke komme på noen god forklaring.

[Gjest Torbjørn P. Hagen]

Til innlegg 44, om Andvord. Matrikklen for 1661 har følgede:Andvord, brukar Gudbrand, skyld 3 huder. Besidderen eig 1 hud og 10 skind med byksel over 1 hud og 2 skind som Nils Graffer eig.Andvord, brukar Peder og Thore, skyld 4 huder, brukar 2 huder kvar. Peder eig 2 huder med byksel, Thore eig 9 1/2 skind og 1 fetl. Knud Hjelle på Dovre eig 9 1/2 skind og 1 fetl. Morten Angard 3 skind og Guttorm Vågåsar 1 1/2 skind.(Sjå og tema 21620)

[Gjest Torbjørn P. Hagen]

Innlegg 45, barn av Nils Busvold. Er det nokon primær kjelde som viser at Guri Prestgard(nemd 1610-)var ei Nilsdatter?

[Gjest Anders Sevaldson]

Jeg vet i hvert fall ikke om noen primærkilder som sier det. Koblingen kommer vel fra Per Bergs artikkel, nevnt i innlegg 45. Såvidt jeg kan skjønne er det to ting som knyter henne til Busvold: At hun i 1610 eier 3 huder i Busvold og at hun har en sønn som heter Nils. Det er også mulig at den ene huden hun eier i Kleppe i 1613 er den samme som dukker opp hos hennes antatte svoger, Eirik Andvord i 1618. Litt rart er det at hun kvitter seg med farsarven så fort. Det er også litt rart at hun ser ut til å ha arvet mye mer enn sine søsken, og at hun har fått sin arv en del år før sin antatte søster, Åse Nilsdatter.

[Gjest Torbjørn P. Hagen]

Det er ingen tvil om at Guri Prestgard frå 1610 og framover eig jord som er arv frå Brusvold. Dersom ein grundig gjennomgang viser at Guri sit med større arv frå Busvold enn Åse Nilsdtr. på Andvord og det samstundes ikkje er noko kjelde som seier at Guri er ei Nilsdtr., så kan ein stille spørsmålet: Var Guri ikkje ei dtr. til Nils Busvold, men svigerdotter? Dvs. enke etter ein Ole Nilsen frå Busvold. Eg har ingen kjelde som nemner ein Ole Nilsen frå Busvold, men vi veit ingen ting om mannen til Guri bortsett frå at han heitte Ole.